Post type: Artikkel

Det er ikke nok å bare ha en egen Code of Conduct. Virksomhetene må også aktivt jobbe med den. Derfor lanserer vi nå en kampanje som hver måned tar for seg et av våre 13 prinsipper i vår Code of Conduct, med fakta-artikler, praktiske eksempler og prosjekter.

Hvordan få en mer bærekraftig forretningspraksis?

Etter første redegjørelse med åpenhetsloven i fjor, konkluderte Forbruketilsynet med at «mange virksomheter ser ut til å ha løst arbeidet med aktsomhetsvurderingene ved å sende ut avsjekking-skjemaer, Code of Conduct eller lignende, uten at man jobber videre med konkret risiko og tiltak.»

Dette er dårlig nytt for åpenhetsloven og er lite egnet til å få til forbedringer for arbeiderne i leverandørkjedene som er hensikten med loven. Det er derfor på tide å sette søkelys på hvordan Code of Conduct i praksis kan ivareta grunnleggende menneskerettigheter, miljø, anti-korrupsjon og dyrevelferd.

Kampanjen vil vise at rettighetene er universelle og at disse kan være kraftfulle verktøy for å stanse, begrense eller forebygge negative konsekvenser av egen virksomhet, i leverandørkjeden eller hos forretningsforbindelser. Ved å bruke denne rettighetsbaserte tilnærmingen kombinert med aktsomhetsvurderinger, så vil virksomhetene på sikt kunne få en mer bærekraftig forretningspraksis og økt konkurransekraft.

Minimumsstandard

Etisk handel Norges Code of Conduct fastsetter minimumsstandarder, ikke maksimumsstandarder, og virksomhetene oppfordres til å ha enda høyere standarder i sine egne retningslinjer.

Code of Conducts blir ofte oversatt til etiske retningslinjer. I denne sammenhengen kan det være misvisende siden en virksomhets etiske retningslinjer ofte gir føringer for hvordan ansatte på jobb skal oppføre seg, mens Etisk handel Norges Code of Conduct gjelder virksomhetens potensielle negative påvirkning. Vi oversetter derfor vår Code of Conduct til Prinsipper for bærekraftig forretningspraksis, også kalt etisk handel.

Etisk handel Norges Code of Conduct består av 13 prinsipper basert på FN og ILOs konvensjoner og OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv.

Hva betyr det å være forpliktet til våre prinsipper?

FN og ILO konvensjonene forplikter statene juridisk, såfremt de har ratifisert konvensjonene. Det forventes at også virksomhetene respekterer disse konvensjonene. De er altså ikke juridisk bindende for næringslivet, men med åpenhetsloven og lover fra EU, blir disse retningslinjene og de nevnte FN og ILO-konvensjonene, stadig mer rettslig forpliktende for virksomhetene.

For våre medlemmer betyr dette at de må jobbe mer systematisk med aktsomhetsvurderinger for å unngå å forårsake, bidra til eller bli direkte knyttet til menneskerettighetsbrudd, negativ miljøpåvirkning, klimagassutslipp og dårlig dyrevelferd. Det er også en medlemsforpliktelse å jobbe aktivt med aktsomhetsvurderinger for å hindre brudd på Code of Conduct og bidra til varige forbedringer for mennesker, miljø og samfunn i leverandørkjeden. Medlemmer som ikke overholder medlemsforpliktelsene kan bli ekskludert.

Prinsippene som sjekkliste i risikokartleggingen

Våre medlemmer bruker de 13 prinsippene inn i aktsomhetsvurderingene og spesielt knyttet til risikokartleggingen. Med en risikobasert tilnærming og prioritering vil det være ulikt hvilke prinsipper virksomhetene vil prioritere for tiltak og videre oppfølging. Dette betyr ikke at noen prinsipper er viktigere enn andre, men virksomheten kan ikke gjøre alt på en gang- De må begynne med de mest alvorlige og sannsynlige risikoene og skadende for menneskene eller miljøet som er berørt.

Eksempelvis er prinsippet om tvangsarbeid, vår tids moderne slaveri, og prinsippet om barnearbeid,  noen av de verste former for menneskerettighetsbrudd som finnes. Dersom dette avdekkes bør det igangsettes umiddelbare strakstiltak, for å stanse aktiviteten som bidrar til tvangsarbeid og barnearbeid, samtidig som arbeiderne og barna må bli godt ivaretatt.

Et annet viktig prinsipp er retten til fagorganisering. Alle medlemmer i Etisk handel Norge er forpliktet til å støtte opp om dette. Hvis virksomhetene tilrettelegger for fagorganisering, så kan det utløse en rekke av de andre menneskerettighetene i Code of Conduct, slik som å hindre brutal behandling og diskriminering, overholde ordinær arbeidstid og regulære ansettelser, levelønn og god HMS. Vi vet at organiserte arbeidere i større grad kan ta opp ulike arbeidsutfordringer med arbeidsgiver, og dermed få til forbedringer på arbeidsplassen.

Her kan du lese mer om våre 13 prinsipper.

Se hvordan våre medlemmer jobber med aktsomhetsvurderinger i Åpenhet om ansvar

I vår publikasjon Åpenhet om ansvar kan du lese om hvordan våre medlemmer har utført aktsomhetsvurderinger på hvert trinn og hvordan medlemmene jobber med å følge Etisk handel Norges Code of Conduct. Vi får mange spørsmål fra virksomheter om hvordan de skal utføre og redegjøre for aktsomhetsvurderinger. Som ledende fagmiljø har vi lang erfaring med både store og små virksomheter, og en rekke bransjer. I denne publikasjonen løfter vi frem eksempler på medlemmenes gode praksis på å redegjøre for, eller vise åpenhet om, ansvaret de tar gjennom sine aktsomhetsvurderinger. 

Frem til nå har bærekraftsrapportering i stor grad vært preget av frivillighet og innhold har hatt ulik kvalitet, grad av åpenhet og relevans. Det har vært vanskelig for både forbrukere, myndigheter og investorer å vite om man får pålitelig og sammenlignbar bærekraftsinformasjon. Videre har det vært opp til virksomhetene selv å velge hvilke bærekraftstiltak de ønsker å iverksette. 

Med CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive) blir arbeid og rapportering på bærekraft satt i system med mål om reelle bidrag til å løse bærekraftsutfordringer. Bærekraft blir sidestilt med finansiell rapportering som skaper mer troverdighet og handling, men fører samtidig til store endringer i organisasjoner, som krever ny kompetanse og strukturer. 

CSRD har bakgrunn i EUs handlingsplan for bærekraftig finans. Denne har som politisk mål å fremme bærekraftige investeringer. Planen omfatter også initiativer som Sustainable Finance Disclosure Regulation (SFDR) og EU Taksonomien.  
 

Hvordan henger dette sammen? 

CSRD og SFDR opererer i harmoni; der førstnevnte er selskapsrapporteringen og sistnevnte handler om åpenhet hos aktører i finansmarkedet. Når selskaper rapporterer på CSRD må det følge et elektronisk format (ESEF) som gjør at informasjonen kan overføres til finansinstitusjonene, som igjen kan rapportere og vurdere selskapenes ESG-risiko og muligheter.  

EU-taksonomien er en del av rapporteringskravene i CSRD. EUs taksonomi er et klassifiseringssystem som definerer hvilke økonomiske aktiviteter som er miljømessig bærekraftige. Den er bygd opp på 6 miljømål. Kriterier blir utviklet basert på sektor og ulike aktiviteter. Disse kriteriesettene er under stadig utvikling, så selskaper må følge med om/når deres sektor blir omfattet.  For at en aktivitet skal defineres som bærekraftig, må den bidra vesentlig til oppnåelsen av minst ett av målene, og ikke ha betydelig negativ innvirkning på de øvrige målene. I tillegg må aktiviteten oppfylle minstekrav til sosiale og styringsmessige forhold. EU-taksonomien ble allerede innført i 2023 for store foretak av allmenn interesse med mer enn 500 ansatte – og fra og med regnskapsåret 2024 år omfatter den gradvis/parallelt de som blir omfattet av CSRD. 
 

Er du omfattet av CSRD og når må du rapportere? 

CRSD innføres gradvis for virksomheter av ulik størrelse. Direktivet er ennå ikke innført i norsk lov, men det antas at Norge vil følge EU sin tidsplan. Det er også stor sannsynlighet for at tersklene for kategorier av regnskapspliktige blir justert parallelt, etter at dette ble foreslått i EU grunnet høy inflasjon de siste årene. Terskelverdiene dere ser her er tilsvarende lovforslaget. 

ESRS – sier hva og hvordan dere rapporterer 

Der CSRD (direktivet) definerer hvem, hvorfor og når, er det rapporteringsstandardene ESRS (European Sustainability Reporting Standards) som sier hva og hvordan. Standardene som er vedtatt frem til nå er alle generelle – det vil si at de gjelder alle virksomheter som er omfattet av CSRD.  

Standardene krever at informasjonen som rapporteres er forståelig, relevant, representativ, verifiserbar, sammenlignbar og troverdig. Standardene gir detaljerte rapporteringskrav innen miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring (ESG – Environmental, Social, Governance). 

Det er kun de to tverrgående standardene som er obligatoriske for alle; hvilke tematiske standarder man skal rapportere på blir definert av resultatet av en dobbel vesentlighetsanalyse man er forpliktet til å gjennomføre. 

Les mer om ESRS og våre anbefalinger for å komme i gang med CSRD her.

CSDDD – forpliktelse til handling 

CSDDD – Corporate Sustainability Due Diligence Directive (Aktsomhetsdirektivet) handler om hva man er forpliktet til å gjøre, mens CSRD handler om hva man er forpliktet til å opplyse. 

Aktsomhetsdirektivet har en del overlapp med åpenhetsloven, da begge er basert på samme metodikk fra OECD.  Aktsomhetsdirektivet inkluderer derimot også miljøaspekter og har krav om at virksomhetene fastsetter en klimaplan. Den har også høyere terskler for hvem som blir omfattet, men for visse høyrisikobransjer vil inngangsnivået være likt som for store selskap under CSRD. Det er også forventet at virksomheter som rapporterer på CSRD ikke vil ha behov for separat rapportering på CSDDD; de to direktivene fungerer på det vis parallelt. 

Hvordan dette vil påvirke Åpenhetsloven er uvisst, men det kan forventes at de sees i sammenheng med hverandre når Aktsomhetsdirektivet blir vedtatt i EU og etter hvert skal innføres i norsk lov. 

Sammen utgjør CSDDD, CSRD og EUs taksonomi en sentral trekløver av reguleringer som har som mål å effektivisere og styrke bærekraftige aktiviteter hos virksomheter og i finanssektoren. 
 

Medlemmer i Etisk handel Norge har et fortrinn 

CSRD, aktsomhetsdirektivet og Åpenhetsloven er alle bygd opp rundt FNs prinsipper for ansvarlig næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Medlemmer i Etisk handel Norge er forpliktet til å levere en årsrapport om arbeidet med aktsomhetsvurderinger og etisk handel. Rapportene blir etter hvert offentlig tilgjengelig på våre nettsider som viser åpenhet og handlekraft. Medlemmer som følger våre rapporteringskrav leverer innenfor Åpenhetsloven og har gjennomført vurderinger og risikokartlegging i forhold til selskapets påvirkning på omgivelsene, som er en av de sentrale faktorene i CSRD. Vår rapport inkluderer også klima, miljø, dyrevelferd og sirkulærøkonomi. 

Vi kan hjelpe deg! 

Lurer du på mer om CSRD og hvordan dette treffer deg, som en stor virksomhet eller en SMB? Mangler du ressurser og kompetanse? Trenger du veiledning eller støtte til å komme i gang?  Aktsomhetsmodellen er som nevnt bygget på de samme OECD-prinsippene som CSRD. Etisk Handel Norge står klar med sin ekspertise til å støtte virksomheter på veien mot en mer helhetlig og bærekraftig forretningspraksis. 

Vi tilbyr rådgivning, kurs og webinar innen CSRD til medlemmer og ikke-medlemmer.  Les mer om hva vi tilbyr av tjenester her. Meld dere på nyhetsbrevet eller følg med på vår arrangementside. 

Hvert år arrangerer OECD forum i Paris for tekstil og sko-sektoren for å diskutere tiltak og fremdrift på aktsomhetsvurderingene med flere hundre representanter fra næringsliv, fagbevegelse, sivilsamfunn og myndigheter. Temaene som diskuteres er relevant for mange flere enn bare tekstilbransjen, slik som økende lovkrav om aktsomhetsvurderinger, levelønn, innkjøpspraksis og klima. Og du kan delta enten digitalt eller fysisk, klikk her for å delta og se agendaen for OECD-forumet. 

Mandag 19.02 kl 10.00-11.15 arrangerer Etisk handel Norge eget OECD side-event om hvordan tekstilindustrien i Bangladesh med bruk av sosial dialog kan få til en rettferdig omstilling til lavutslippsamfunnet. Bangladesh er et av de landene som blir hardest rammet av klimaendringene. Vi har sammen med våre søsterorganisasjoner i Storbritannia og Bangladesh et eget grønt sosial dialog prosjekt på tekstilfabrikker og erfaringene herfra kan bidra til å redusere klimaendringenes negative påvirkning på arbeiderne. Meld deg på her. 

Tirsdag 20.02 diskuterer Etisk handel Norge sammen med andre flerpartsorganisasjoner hva som må til for at tekstilbransjen endres til The Industry We Want, på et lukket dagsarrangement hos OECD. Daglig leder Heidi Furustøl vil moderere en av diskusjonene om lovpålagte aktsomhetsvurderinger med utgangspunkt i erfaringene med den norske åpenhetsloven. 

• The Industry We Want, som Etisk handel Norge er en del av, vil også presentere data fra sitt Industry Dashboard 2024 på en åpen side-event tirsdag 20.02 kl. 13.30 – 14.45, og inviterer til diskusjon med særlig fokus på hvordan drive endring i tekstilbransjen innen tre fokusområder: lønn, innkjøpspraksis og klimagassutslipp. Mer informasjon og påmelding her.

Onsdag 21.02 kl 14.30-16.00 modererer vår søsterorganisasjon Ethical Trading Initiative diskusjonen om levelønn og Brand Strategies for Living wages på selve hovedforumet.  

Fredag 23.02 kl 09.00-13.00 deltar Kaja Elise Gresko leder av Etisk handel Norges tekstilteam, i rundebordsdiskusjon om innkjøpspraksis og kommende due diligence lovgivning: Leveraging due diligence legislation to promote responsible purchasing practices. Rundebordet er lukket og i regi av OECD and Sustainable Terms of Trade Initiative (STTI). 

Påmelding til OECDs forum og agenda gjøres her. 

Se også vår søsterorganisasjon Ethical Trading Initiative sin oversikt over arrangementer på OECDs forum her.