Beer Sten er en familiebedrift som har produsert og levert naturstein gjennom mange generasjoner. Beer Sten er medlem av Etisk handel Norge, de jobber systematisk med HMS og har HMS som en av sine vesentlige risikoer (salient risks) i aktsomhetsvurderingene.
Hvordan jobber Beer Sten med HMS?
– Vi jobber direkte i leverandørkjeden med å informere og spre kunnskap om hvorfor det er viktig å ha et kontinuerlig fokus på HMS, sier daglig leder Monica Midtun Sander
– Vi snakker med ledere, men også direkte med arbeidere. Vi etterstreber å kommunisere på lokalt språk og med bilder og eksempler ved behov, sier hun.
Noen ganger tar de med ulike former for verneutstyr ut i produksjonen og lar arbeidere teste ut nye briller, masker eller annet. Gjennom handlingene formidler de ikke bare kunnskap, men viser at HMS er viktig ved å bruke tid på dette når de besøker leverandører.
De har også en innkjøpspolicy som sier at de aldri benytter en ny leverandør uten å selv ha besøkt fysisk og sjekket fabrikken eller produksjonsfasilitetene først.
Beer Sten gjør egne eller tredjeparts revisjoner hos leverandører og de gjør en årlig aktsomhetsvurdering der de kartlegger risiko knyttet til HMS i leverandørkjeden. De sender ut et spørreskjema en gang i året til alle leverandører der de stiller spørsmål om rutiner, utfordringer og eventuelt muligheter knyttet til HMS. Aktsomhetsvurderingene og svarene i spørreskjema følges opp både i fysiske og digitale møter hos leverandørene.
– Vi er klare og tydelige i dialogen vår med leverandør om at HMS er viktig og at vi gir innspill knyttet til spesifikke utfordringer eller når vi ser et forbedringspotensial, sier Monica Sander (bilde).
Hvilke utfordringer møter Beer Sten i arbeidet?
Mye av Beer Stens fokus og oppfølging er rettet mot bruk av Personal Protection Equipment (PPE), utstyr som reduserer farer som kan forårsake alvorlige skader eller sykdommer. Utfordringen er at det kan være vanskelig å finne PPE som er effektivt og behagelig. Det kan føles ubehagelig eller uvant, noe som gjør arbeiderne motvillige til å bruke det.
Holdninger, handling og kunnskap kan også være utfordrende, og gammel vane er vond å vende. Det å endre gamle mønster og holdninger er svært krevende.
– Vi opplever «det skjer ikke meg»-holdninger. Arbeiderne sier at det går bra og at de ikke blir skadet, så de velger å ikke bruke verneutstyr fordi de synes det er mer behagelig uten, sier Sander.
Sander understreker at mangel både på kunnskap og konsekvenstenking er utfordrende. Dette kan gjelde både hos arbeidere, men også i ledelse administrasjon hos deres leverandører. Videre sier hun at konsekvensene av å ikke ta HMS på alvor ofte undervurderes.
En annen utfordring er distanse og kulturelle forskjeller.
-Distanse til leverandørene kan skape utfordringer i forhold til å videreformidle kunnskap, samt kontrollere ofte nok til å skape gode vaner og varig endring, sier Sander.
– Vi møter noen ganger store kulturelle forskjeller i andre land. Men vi kan også møte utdaterte holdninger i Norge, avslutter hun.
Hvilke tiltak har vært mest effektive?
– De mest effektive tiltakene er besøk av fabrikk før handel. På denne måten kan de unngå useriøse aktører og utvikle samarbeid med seriøse aktører, sier Sander.
I tillegg løfter hun frem jevn og tydelig kommunikasjon med leverandør og direkte dialog ute i produksjon som gode og effektive tiltak.
HMS er et av Etisk handel Norges 13 prinsipper for bærekraftig forretningspraksis som alle våre medlemmer er forpliktet til å jobbe etter. Her er flere saker og arrangement om HMS:
300 deltakere og fullsatt sal på Dansens Hus forrige uke viser at arbeid med bærekraftig forretningspraksis og ansvarlig handel er høyt på agendaen hos mange. Konferansen hadde flere eksperter og anerkjente personer på scenen, med internasjonalt og nasjonalt perspektiv på sine innlegg. I tillegg deltok flere av Etisk handel Norge sine egne rådgivere i faglige samtaler og debatter. Det faglige nivået på konferansen ble også trukket frem som svært bra av deltakere i evalueringen.
Ny næringsminister gjestet konferansen som sitt første oppdrag
Cecilie Myrseth gjestet Årskonferansen som sitt første oppdrag som næringsminister og oppfordret alle til å være bevisst i sitt ansvar. Hun understreket behovet for at statlige selskaper tar ledelsen i å respektere menneskerettigheter og ivareta miljøet på tvers av hele leverandørkjeden. Regjeringen forventer at alle norske selskap gjør det samme, uansett hvor selskapene opererer, og hvem de samarbeider med. Myrseth minnet alle om at profitt aldri må gå på bekostning av menneskerettigheter og et ansvarlig arbeidsliv.
Daglig leder i Etisk handel Norge, Heidi Furustøl i sitt første møte med vår nye næringsminister Cecilie Myrseth.
Veien mot et lavutslippssamfunn og Åpenhetsloven 2.0
Kristin Halvorsen fra Cicero fortalte at for å omstille oss mot et lavutslippssamfunn må vi tenke annerledes på hva som er lykken i livet, og forstå og anerkjenne at ting blir dyrere slik at vi kan ta bedre vare på miljøet og menneskene. Videre poengterte hun at Norge er mye verre enn sine naboland på utslipp, at Norge er en versting på ressursbruk, og at vi derfor ikke kan fraskrive oss et ansvar i omstillingen. Hun brukte UFF-modellen for å beskrive hvordan; unngå, flytt gjennomføringen eller aktiviteten, forbedre teknologi og ressursbruk. Halvorsen satt også i panel med Marcus Hartmann fra HM hvor de diskuterte bidrag til og påvirkning på lavutslippssamfunnet.
Underdirektør Christoffer Bjørnum i Forbrukertilsynet fortalte at det første året med Åpenhetsloven har nivået på redegjørelser vært svak. En av fem manglet redegjørelse på nettsidene. Av 500 kontrollerte virksomheter bryter en femtedel kravet om at redegjørelsen skal offentliggjøres. Han oppfordret alle til å ikke sende skjema til alle leverandører for tilbakemeldinger. Det er ikke der man skal begynne kartleggingen av risiko i leverandørkjeden. Det må være et systematisk arbeid basert på aktsomhetsvurderinger. En evaluering av Åpenhetsloven, med påfølgende revidering vil komme, men tidspunktet er for tidlig å fastsette.
Fra Marit Holter-Sørensen i DFØ fikk vi en sniktitt på modenhetsunderøkelsen som viser offentlig sektors arbeid med etisk handel.
Historiske og globale perspektiv
Jonas Bals snakket om arbeiderbevegelsens betydning for medbestemmelse og frihet fra 1800 tallet og frem til i dag, og avsluttet med at mulighet for medbestemmelse fortsatt er en utfordring i dag. Han minnet oss på at den som kjemper risikerer å tape, men den som ikke kjemper har allerede tapt!
Atle Høie, generalsekretær i IndustryAll Global Union hadde et tydelig budskap til alle tekstilselskap å følge opp helse, miljø og sikkerhet i leverandørkjeden og i høyrisikoland og oppfordret alle til å bli medlem av Accord-avtalen. Accord er et sett med juridisk bindende avtaler mellom globale fagforeninger, IndustriALL og UNI Global Union, og ulike merker og forhandlere. Avtalen er til for å gjøre klesfabrikker til trygge og sunne steder å jobbe.
Videre hadde vi med oss Laura Murphy på video fra USA. Hun er politisk rådgiver for the Undersecretary for strategy, policy and plans ved the U.S Department of Homeland Security
Murphy heiet frem Norges Åpenhetslov og sa at reguleringer var viktig for å lykkes, og da er det imidlertid viktig at alle er med. Videre trakk hun frem viktigheten av å anerkjenne menneskene i hele leveandørkjeden; menneskene som jobber for deg, og som du tjener penger på ikke bare er de på kontoret ditt, men også de tause arbeiderne lengst ned i leverandørkjeden. Det er de som ofte er mest utsatt for menneskerettighetsbrudd.
Samarbeid og god dialog = god praksis
Flere selskap delte sine erfaringer. Blant annet Freyr ved Frode Hvattum og Blåbær Production ved Isabel Fredriksen. Begge snakket om viktigheten av samarbeid med organisasjoner for å utgjøre en større forskjell i leverandørkjeden. Blåbær som et lite selskap med fire ansatte, trakk også frem tett dialog og forutsigbarhet i samarbeid med leverandører. Videre å unngå ovenfra- og ned tilnærmingen i møte med leverandører, og å være seg bevisst forskjell i kunnskapsnivået som er ganske ulikt basert på hvor i verdikjeden en er. Det er også viktig å være tålmodig, jobbe langsiktig, samt velge ut leverandører som har forståelsen for arbeidet med aktsomhetsvurderinger.
Fredriksen deltok i panel med Tone Cecilie Faugli fra Fairtrade Norge og Atle Høie fra IndustryAll om levelønn hvor de diskuterte hvordan oppnå levelønn og om Fairtrade er for dyrt, hvor Fairtrade poengterer anstendig betaling må til, og alle aktører har et ansvar.
Ansvarlighet gir konkurransekraft og positivt omdømme
I arbeid med aktsomhetsvurderinger og gjøre etisk handel til et konkurransefortrinn trakk Johnny Ottesen fra VOICE frem viktigheten av å være ærlig på det bedriften er god på og det man ikke er god på, samt finne ut hvordan bedriften kan bli hel ved. Elisabeth Hunter snakket om at Vinmonopolet som en statlig eid, – ikke-konkurransedrevet virksomhet, benytter arbeidet med etisk handel som positivt i omdømmebygging, og for å vise vilje og evne til å gjøre en forskjell.
Konferansen ble avsluttet med Etisk handel-prisen, hvor Backe AS stakk av med seieren. Vi gratulerer nok en gang. Her kan du lese saken om prisen.
Takk til alle som deltok!
Tusen takk til alle som delte dagen med oss – og takk til alle som har gitt oss tilbakemelding. Det er viktig for oss og nyttig for det videre arbeidet. Evalueringen viser at deltakerne var enten svært fornøyd eller fornøyd med konferansen i sin helhet, og satt spesielt pris på variasjonen av innhold, både innlegg som hadde et globalt perspektiv og fra medlemmers virksomheter. Flere kommenterte også at det var veldig positivt og lærerikt med videoer fra prosjektene våre.
Det er alltid rom for forbedringer, og noe av det som ble trukket frem som konstruktive tilbakemeldinger, var lengre tid til innleggene, mer dialog og tid til nettverksbygging i pausene. Dette er noe som tas med inn i planleggingen for neste år.
Til dere som gleder dere til neste års konferanse , så kan dere holde av uke 17. Vi kommer raskt tilbake til nøyaktig dato. Da er det også 25 års jubileum, så vi gleder oss til å starte planleggingen allerede nå.
Arbeidernes dag markeres i hele Pakistan. Sikkerhet og helse på arbeidsplassen er et av de viktigste parolene som løftes i 1. mai togene i verdens 5. mest bebodde land, hvor bare 5% av arbeiderne er organisert i fagbevegelser.
Første mai løftes fanene om å få bedre sikkerhet og helse på arbeidsplassene
– Pakistan har sakket akterut når det gjelder HMS, selv om vi ikke har sett fabrikk-bygninger kollapse som i Bangladesh, sier Geir Tonstol, direktøren for ILOs landkontor i Pakistan.
Pakistan er et attraktivt land å handle med for norske virksomheter. Blant medlemmene i Etisk handel Norge, er det særlig tekstil-selskaper som har kontrakter med fabrikker i Pakistan.
Landet som er verdens 5. mest befolkede land, har en gunstig handelsavtale med EU hvor de får handle tollfritt med EU mot at de overholder 27 konvensjoner. Landet har imidlertid mye å gå på når det gjelder organisering av fagforeninger. Kvinner finner du sjelden i fagforeninger og enda sjeldnere i ledelsen. Og minoriteter blir forskjellsbehandlet.
Likevel er Geir Tonstol optimist.
– Landet har kommet seg gjennom Corona-epidemien og valget i februar. Nå ser det ut som Pakistan går inn i en roligere periode med mer stabil økonomi.
Leder ILO-kontor med 50 medarbeidere i Islamabad
Tonstol en av fem nordmenn som er utstasjonert for ILO (International Labour Organization) rundt omkring i verden. Han leder kontoret i Islamabad med 50 medarbeidere. Han har jobbet i ILO siden 2002 og har lang fartstid både fra hovedkontoret i Genève og fra Etiopia, hvor han har vært utstasjonert.
– Jeg er veldig privilegert som har en så interessant jobb. I Pakistan jobber vi med å støtte myndighetene i å ratifisere og implementere ILO’s arbeidskonvensjoner. Dette er viktig for Pakistans handel med EU, sier Tonstol som har vært direktør i landet siden januar 2003.
Geir Tonstol har vært direktør i ILO-kontoret i Islamabad siden 2022, hvor han leder 50 medarbeidere.
Fragmentert fagforening
Pakistan har hatt fagbevegelse siden landet ble til i 1947. Noen fagbevegelser er registrert hos myndighetene, andre er ikke.
- Fagbevegelser opererer kun i formell sektor, mens 75% av arbeiderne, og mange kvinnene jobber i uformell sektor. Med sine 244 millioner innbyggere er likevel 5% et betydelig tall i antall mennesker, sier Tonstol.
Fagbevegelsen er svært fragmentert i Pakistan, med mer enn 200 føderasjoner.
– Skapes det mange «useriøse» fagorganisasjoner hvor de som stifter disse vil mæle sin egen kake, for å få mer makt og eventuelt mulighet til korrupsjon?
- Det er dessverre en realitet. Hvem som helst kan skape en fagforening. Vi får rapporter om at arbeidsgivere selv etablerer fagbevegelser for å begrense legitime fagbevegelser. Det kan kun være tre fagbevegelser i et gitt foretak og vi ser til og med at arbeidsgivere etablerer tre fagbevegelser ved oppstart av et foretak for å forhindre at arbeidere skal få opprette egne fagbevegelser.
Pakistans grunnlov sikrer retten til fagforeningsfrihet
Artikkel 17 i Pakistans grunnlov sikrer retten til fagforeningsfrihet. Pakistan har ratifisert ILO-konvensjonen om fagforeningsfrihet og kollektive forhandlinger.
– Pakistans grunnlov legger noe begrensning på fagforeningsfrihet i forbindelse med sektorer som er definert som essensielle tjenester eller hvor det er nasjonale interesser, sier Tonstol.
Tonstol har akkurat kommet tilbake fra Balutsjistan hvor han har vært på gruvebesøk. Balutsjistan er Pakistans største og minst utviklede provins hvor hovedindustrien er gruvedrift. Den store provinsen som dekker 43% av Pakistan har en spredt befolkning og området består hovedsakelig av stammesamfunn.
– Det er ti ulike grupperinger av fagforeninger som kjemper for sine egne interesser i gruvesektoren. Vi ser verdien av at sektoren snakker med en stemme og jobber for å få frem en felles plattform for gruveselskapene i Balutsjistan. Det er ikke så lett, sier Tonstol.
Gruvesektorene er ganske eksponert for misbruk av arbeidernes rettigheter. Det samme er skipsopphuggingsindustrien som er en av de mest utsatte næringene, og hvor også norske båter hugges opp, sier Tonstol. En av de største oppgavene for ILO i Pakistan er likevel å jobbe med tekstilsektoren i landet.
Overalt i verden er arbeidere i gruvesindustrien utsatt for stor risiko for arbeidsrelaterte sykdommer og skader.
Minoriteter diskrimineres
- Hva med minoriteter og marginaliserte befolkningsgrupper, særlig kristne og hinduer, har de samme muligheter på arbeidsmarkedet og i fagorganisasjoner som andre arbeidere i Pakistan?
- Minoriteter møter store utfordringer i arbeidsmarkedet i Pakistan. Tilgang til jobbtrening, jobb i formell sektor, minstelønn, medlemskap i fagbevegelser og andre goder, er områder hvor minoriteter møter diskriminering og stiller svakere enn majoritetsbefolkningen. ILO har tatt opp dette med Pakistan i forbindelse med at Pakistan i forbindelse med ratifiseringer av konvensjoner.
Råd til norske bedrifter med leverandører fra Pakistan
- Hvordan kan våre medlemmer og andre norske virksomheter sikre seg at kontrakter og samarbeid de inngår har gode ordninger for fagforeninger eller gode alternativer?
- Dette bør inngå i kontrakter som signeres mellom partene. Så må det eksistere rutiner for monitorering og rapportering. Her fins det mange ordninger, inkludert ILOs Better Work program, sier Tonstad.
– Det er lurt å jobbe med arbeidsgiverforeninger, fagbevegelser og ILO. Vi har egne programmer som har søkelys på anstendig arbeid i leverandørkjedene.
– Hvis en norsk bedrift handler fra et pakistansk selskap må den norske bedriften sjekke at leverandøren overholder lover og standarder. Ved å delta i Better Work-programmet spares bedriftene som handler med pakistanske selskaper mye tid og hodebry. For eksempel kan et stort internasjonalt selskap komme til oss og si at de vil kjøpe tekstiler fra navngitte fabrikkene i Pakistan. Hvis disse fabrikkene går inn i et Better Work-program, så utfører vi arbeidet med å sjekke at de overholder lover, regler og avtaler, forteller Tonstol.
Den internasjonale arbeiderkongressen møttes i Paris i 1889 for å stifte Den annen Internasjonale. Etter forslag fra de fagorganiserte i USA ble 1. mai vedtatt som demonstrasjonsdag. I Norge ble den første 1. mai-feiringen gjennomført i 1890.
Tre av 148 land har forbedret arbeidstaker rettigheter
Her er noen nøkkelfunn fra den siste rapporten til ITUC Global Rights Index :
Det er viktig å merke seg at selv om det er noen forbedringer, viser den generelle trenden at arbeidernes rettigheter globalt har blitt verre, ikke bedre. Dette understreker behovet for kontinuerlig innsats for å beskytte og fremme arbeidstakeres rettigheter over hele verden.
Hva er ILOs Better Work?
ILOs Better Work-program er et unikt partnerskapsprogram mellom Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) og International Finance Corporation (IFC).
Formålet er å forbedre overholdelsen av arbeidsstandarder og fremme konkurranseevnen i globale forsyningskjeder. Programmet utvikler skalerbare og bærekraftige løsninger som bygger samarbeid mellom regjeringer, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner og internasjonal handel.
Fagforeninger og kollektive forhandlinger
Fagforening og kollektive forhandlinger er ett av våre 13 prinsipper i vår prinsipperklæring, som våre medlemmer stiller seg bak. Mange medlemmer jobber spesielt med å sikre at arbeiderne i deres leverandørkjeder skal ha rett til fri fagorganisering og kollektive forhandlinger. Våre prinsippene er basert på FN- og ILO konvensjoner og angir minimums- og ikke maksimumstandarder.
2.1 Arbeidere skal uten unntak ha rett til å slutte seg til eller etablere fagforeninger etter eget ønske, og til å forhandle kollektivt. Arbeidsgiver skal ikke blande seg inn i, hindre eller motarbeide fagorganisering eller kollektive forhandlinger.
2.2 Fagforeningsrepresentanter skal ikke diskrimineres eller hindres i å utføre sitt fagforeningsarbeid.
2.3 Dersom retten til fri organisering og/eller kollektive forhandlinger er begrenset ved lov, skal arbeidsgiveren legge til rette for, og ikke hindre alternative mekanismer for fri og uavhengig organisering og forhandling.
