Today marks the 10th anniversary of the Rana Plaza disaster in Bangladesh. It is time to reflect on what we have learned from the tragedy, and what we have done to ensure that this does not happen again.
Hear the remarks ETI colleague and Country Manager for ETI Bangladesh in this video.
When the factory building of Rana Plaza collapsed in 2013, more than 1100 workers lost their lives and thousands were injured. The tragedy happened due to a lack of safety precautions at the factory, but also a lack of social dialogue mechanisms and opportunities for workers to raise their voice about concerns at the workplace.
ETI Bangladesh was established in the aftermath of the Rana Plaza tragedy. Since then the Joint Ethical Trading Initiatives have worked on establishing social dialogue mechanisms at factory level. Photo: Marthe Røssaak
The Rana Plaza tragedy was a wake-up call for many, and led to key buyers and trade unions coming together and creating ground-breaking initiatives like the Accord. The Accord has made tremendous progress to ensure fire and building safety in the Ready-Made Garments (RMG) industry in Bangladesh.
Now it is also time to start thinking beyond the RMG industry. Recently, we have seen fires in markets, supermarkets, warehouses and ports in Bangladesh. If we want safety for all workers, the learnings from the Accord should be transferred into other industries as well.
In 2013 there an ad-hoc trust fund was established to support the injured workers and the families of the deceased. Given the nature of the work done in Bangladesh, and the risks attached, a more permanent mechanism is required. The injury insurance scheme that GIZ and the ILO is working on is such a scheme. This is still in the pilot stage, and requires key stakeholders to actively support the establishment of the scheme permanently.
ETI Bangladesh’ gender programme has reached over 85.000 workers through behavioural change campaigns, and provided direct training to close to 2.000 workers within the RMG sector in greater Dhaka. Photo: Marthe Røssaak
Lastly, decent work cannot be ensured without having effective social dialogue mechanisms both at factory and sectoral level. We have seen improvements in both cases. In Bangladesh, the number of registered Trade Unions have increased and more factories now have active worker representation. At sectoral level we are seeing improvements, with a range of local stakeholders are working to drive industry change. ETI Bangladesh actively leads and partakes in such initiatives.
Etisk handel Norge mottok nylig plaketten i Oslo Rådhus som viser at vi har blitt sertifisert som Miljøfyrtårn. Ved å oppfylle Stiftelsen Miljøfyrtårns krav til bærekraft bidrar vi til å redusere vår virksomhets negative påvirkning på mennesker, samfunn og miljø.
Oslos ordfører Marianne Borgen delte ut plaketten til nye bedrifter som sertifiserte seg før nyttår, hvor Etisk handel Norge var en av disse.Sertifiseringen krever blant annet at vi jobber aktivt med energireduserende tiltak, HMS, innkjøpsrutiner, avfallshåndtering og miljøledelse. Gjennom arbeid med Miljøfyrtårn får vi konkrete verktøy for å gjennomføre effektive og lønnsomme forbedringer innen konkrete områder som klimagassutslipp, matsvinn, miljøpåvirkning og arbeidsmiljø. Vi jobber kontinuerlig med rutiner for å minske vårt klimaavtrykk.
Grønne konferanser og arrangementer
I tillegg til generelle krav, er Etisk handel Norge sertifisert i henhold til krav til Grønne konferanser. Som et ressurssenter for bærekraftig forretningspraksis handler en sentral del av vår virksomhet om kursing og fasilitering av flerpartssamarbeid gjennom ulike arrangementer. Ved å følge Rutine for grønne konferanser forplikter vi oss til å ha fokus på klima og miljø blant annet ved valg av lokaler, matservering, avfallshåndtering og transport.
Prisen ble mottatt av daglig leder Heidi Furustøl, kommunikasjonsansvarlig Espen Utaker og seniorrådgiver Margrete Eilertsen. Sammen med seniorrådgiver Kaja Elise Gresko og kontorsjef Lars Igesund sørget Miljøfyrtårn-teamet for at alle dokumenter ble utarbeidet og alle krav ble innfridd før sertifiseringen.
Flere virksomheter ble Miljøsertifisert før nyttår, og mottok nylig Miljøfyrtårn-plaketten i Oslo rådhus.
Ein av fire, altså 2 milliardar, manglar trygt drikkevatn i verda melder FN i dag. FN anslår at om lag to tredjedelar av verdas befolkning vil oppleve mangel på vatn i 2030. Mange av desse bur i land og område der det produserast varar til den norske marknaden.
Ei rekke land i verda har i dag høg vassrisiko. Dette førar til problem både for næringsliv og for menneske som blir råka i samfunna der produksjon tar plass. India er eit av landa i verda med ekstrem høg vassrisiko. Fleire av Etisk handel Norge sine medlemmer har viktige leverandørkjeder tilknytt produksjon i landet, blant anna i tekstilindustri. FN markerer vassdagen årleg 22.mars, ved å setta fokus på kor viktig vatn er i leverandørkjeder og for menneskerettane.
Ein av fire, altså 2 milliardar, manglar trygt drikkevatn i verda melder FN i dag. Lokal forureining og mangel på vatn er aukande i ei rekke land i verda. Dette påverkar både produsentland, næringsliv og vi som enkeltforbrukarar. Uttapping av grunnvatn, kjemikalieutslepp, mikrofiberforureining og lange tørkeperiodar er berre nokre av risikoområda som påverkar ei rekke leverandørkjeder i dag. FN anslår at om lag to tredjedelar av verdas befolkning vil oppleve mangel på vatn i 2030. Mange av desse bur i land og område kor det produserast varar til den norske marknaden.
Dette skjer i India
India har 18% av verdas befolkning, men berre 4% av verdens ferskvatn-ressursar. Det er eit av de landa i verda med høgast vassmangel. På grunn av overutnytting er det i dag mangel på grunnvatn. Grunnvatn frå brønnar er ein av dei viktigaste vasskjeldene for jordbruk, hushald og drikkevatn både på landet og i byane. I ei samla befolkning på 1,4 milliardar opplever heile 600 millionar menneske i landet ekstrem til høg vassmangel. I byane får dei fleste hushalda berre tilgang til vatn i eit par timar kvar dag, ofte berre nokre få dagar i veka. Dette påverkar i størst grad fattige kvinner og barn, som må bruke både tid og pengar for å sikra vatn til dagleg behov. FNs berekraftsmål 6 forpliktar verdas land til å sikra at alle har tilgang til reint drikkevatn innan 2030.
Tekstilindustrien i India påverkar vassressursane
Tekstilindustrien i India slepp ut giftig avfall som forureinar vasskjelder. Dette, kombinert med industrien sitt store vassforbruk påverkar tilgjengelegheita på reint drikkevatn i omkringliggande samfunn.
India er den andre største produsenten av bomull i verda. Produksjonen er blant anna prega av ineffektiv vassforvaltning og bruk av skadelege plantevernmidlar.
India er det femte største landet i verda når det gjelder forureining av mikrofiber. Mikrofiber ender ikkje berre opp i fisken vi et, men også i drikkevatn. Dette kan føre til sjukdom og helseplager.
Lokal forureining og mangel på vatn er aukande i ei rekke land i verda. Dette påverkar både produsentland, næringsliv og vi som enkeltforbrukarar.
