Post type: Artikkel

(Foto: Dyrevernalliansen)

For første gang stiller OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper krav til dyrevelferd. Reglene betyr at virksomheter i 38 land skal respektere internasjonale dyrevelferd standarder og at dyrevelferd er del av selskapenes aktsomhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv.

Etisk handel Norge er svært fornøyd med å ha fått gjennomslag for krav til dyrevelferd i OECDs retningslinjer.

– Vi har siden 2019 hatt krav til våre medlemmer om å gjøre aktsomhetsvurderinger på dyrevelferd og vi synes det er gledelig at OECD nå følger etter.  I tillegg til dyrevelferd, skal våre medlemmer også gjøre aktsomhetsvurderinger på menneskerettigheter, miljø, klima og korrupsjon, i tråd med OECDs retningslinjer, forteller daglig leder i Etisk handel Norge, Heidi Furustøl.

Se pressemelding sammen med Dyrevernalliansen her.

– Retningslinjene har ikke vært oppdatert siden 2011 og reflekterer utviklingen innenfor bedriftenes samfunnsansvar. – nå er ansvarlig næringsliv og det vi i Etisk handel Norge kaller bærekraftig forretningspraksis, eller Responsible Business Conduct, løftet enda mer frem og inngår som del av tittelen på retningslinjene. Det er bra og viser at bærekraftig forretningspraksis må være kjerneaktivitet for alle virksomheter, sier Furustøl.

 

Hovedpunkter:

• Dyrevelferd er tatt inn i Miljøvernkapitellet og selskapene bes om å respektere standardene til Verdens dyrehelseorganisasjon (OIE). Retningslinjene beskriver «god dyrevelferd» som at dyret er sunt, har det bra, er godt ernært og har et trygt miljø med aktivisering og god behandling. Slakting skal foregå humant. Endringene gjør at dyrevelferd fra nå av må inkluderes i bedriftenes aktsomhetsvurderinger.
• Klimaendringer og biologisk mangfold: Miljøvernkapittelet er betydelig oppdatert og det stilles større forventninger til at virksomhetene skal følge internasjonalt vedtatte mål for klimaendringer, inklusiv scope 3, og biologisk mangfold.
• Just Transition er nå inkludert i både Miljø- og sysselsettingskapitlene: virksomhetene skal gjøre aktsomhetsvurderinger som ivaretar arbeiderne i omstillingen til det grønne skiftet.
• Menneskerettighetsforkjempere skal ikke bli utsatt for gjengjeldelser
• Aktsomhetsvurderingsmetodikken som beskrevet i OECDs veiledningsguide er nå fullintegrert med retningslinjene.
• Nedstrøms-aktsomhetsvurderinger har siden 2011 vært forventet, mens nå er det en helt tydelig og ubestridelig forventning.
• Korrupsjon var før begrenset til bestikkelser, men omfatter nå alle former for korrupsjon.
• Nasjonale kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv må styrkes og få nok ressurser fra nasjonale myndigheter.

 

Fakta om OECD:

– OECD er en organisasjon for økonomisk samarbeid og omfatter 38 medlemsland.

– OECDs retningslinjer er den ledende globale standarden for samfunnsansvar og ansvarlig næringsliv og brukes av en rekke virksomheter. Etisk handel Norges prinsipperklæring for medlemmer bygger på OECDs retningslinjer, i tillegg til UNGP (FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter).

– Kravet til å utføre aktsomhetsvurderinger i den nye åpenhetsloven er basert på OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper om ansvarlig næringsliv

– Norges nasjonale kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv skal gjøre OECDs retningslinjer kjent og er også klageinstans for brudd på etterlevelse av retningslinjene: https://www.responsiblebusiness.no/

– Medlemmer i Etisk handel Norge rapporterer aktsomhetsvurderinger etter OECDs metodikk og retningslinjer på; menneskerettigheter, miljø og klima, korrupsjon og dyrevelferd. Se medlemmenes rapporter her.

Ingen bedrift er plettfri, og det er greit. Men virksomhetene må være åpne om sine utfordringer og sette inn treffsikre tiltak, skriver Simen Høy Dypvik, Marthe Kielland Røssaak og Heidi Furustøl.

Innen 30. juni er nesten 9.000 norske virksomheter pålagt å rapportere på sine aktsomhetsvurderinger etter åpenhetsloven. Det betyr at virksomhetene skal være åpne om hva de har gjort (eller ikke gjort) for å stanse, forebygge eller begrense negativ påvirkning på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i egen virksomhet, i leverandørkjeden og hos forretningsforbindelser. Det er en god munnfull, og vi mistenker at mange på langt nær er klare. En undersøkelse fra 2020 fra OECDs nasjonale kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv viste svært lav kjennskap hos bedrifter om OECDs retningslinjer og aktsomhetsvurderinger. Dette er kjernen av åpenhetsloven, og i Etikkinformasjonsutvalgets lovforslag hvor daglig leder var medlem. Vi frykter at årets juni-undersøkelse vil vise samme dårlige resultat.

Alle virksomheter har risiko for negativ påvirkning på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Det er en utbredt misforståelse at virksomhetene skal være åpne om all risiko her hjemme eller ute i de globale leverandørkjedene. Likevel ser det ut til at virksomheter reduserer etterlevelse av åpenhetslovens krav til en sjekkliste med mål om å renvaske seg selv. Av frykt for selvinkriminering rådes mange til å gjøre redegjørelsen så kort som mulig. Disse virksomhetene har ikke forstått kjernen i loven, nemlig at den forutsetter en systematisk og risikobasert tilnærming der det er vesentlig risiko – salient issues – og skader som virksomhetene skal opplyse om. Med lovpålagte aktsomhetsvurderinger flyttes fokuset vekk fra «name and shame» til «know and show». Dette er helt sentralt i åpenhetsloven og det internasjonale rammeverket: virksomhetene skal tilegne seg tilstrekkelig kunnskap om sin negative påvirkning på mennesker, samfunn og miljø, og de skal være transparente om hvordan de stanser, forebygger eller reduserer den.

«Likevel ser det ut til at virksomheter reduserer etterlevelse av åpenhetslovens krav til en sjekkliste med mål om å renvaske seg selv»

Vi får mange spørsmål fra virksomheter om hvordan de skal utføre og redegjøre for aktsomhetsvurderinger. Sammen med våre medlemmer stikker vi nå hodet frem og har samlet god praksis i vår gratis veilednings-rapport «Åpenhet om ansvar» som forhåpentligvis kan vise vei for andre. Selv om de utvalgte eksemplene i rapporten viser god praksis, betyr ikke det nødvendigvis at virksomhetens redegjørelse i sin helhet holder samme høye nivå. Og det er Forbrukertilsynet som avgjør om en redegjørelse er god nok i henhold til åpenhetsloven.

Som ledende fagmiljø i over 20 år mener vi at gode aktsomhetsvurderinger ofte vil inneholde en kombinasjon av disse tre:

Samarbeid i leverandørkjeden er helt avgjørende. Virksomhetene må akseptere at utfordringene er store og at ansvaret ikke kan flyttes nedover i leverandørkjeden. Hvis en leverandør garanterer for at virksomhetens Code of Conduct er oppfylt til punkt og prikke, er dette mest sannsynlig for godt til å være sant. I stedet for stilltiende aksept er det her dialogen med leverandøren må starte. Hvilke rutiner og kompetanse har leverandøren? Hvordan kan virksomheten og leverandøren sammen skape forbedringer og helst sammen med bransje- og flerpartssamarbeid, da komplekse utfordringer i leverandørkjeden sjelden kan løses av den enkelte bedrift alene.

«Hvis en leverandør garanterer for at virksomhetens Code of Conduct er oppfylt til punkt og prikke, er dette mest sannsynlig for godt til å være sant»

Villighet til å endre på «business as usual». Aktsomhetsvurderingen kan også by på selvransakelse som viser at egen praksis må endres. Kanskje må visse produkter byttes ut med andre, eller at den 50 år gamle forretningsmodellen fornyes til en mer ansvarlig måte å handle på. Ansvarlig innkjøpspraksis er et nøkkelord her.

Åpenhet om utfordringer. Det er nytt for mange virksomheter å være åpen om det som er vanskelig. Likevel er det allment kjent at ved å delta i globale leverandørkjeder, eksempelvis gjennom handel av solceller, kakao eller bomull er det høy risiko for barnearbeid eller tvangsarbeid. Uansett hvor mye virksomheten jobber med aktsomhetsvurderinger, vil ikke risikoen kunne reduseres til null, men risikoen og faktiske skader kan reduseres betraktelig. Å være god på aktsomhetsvurderinger betyr ikke at en virksomhet ikke har negativ påvirkning, men at virksomheten er åpen og ærlig om utfordringer, og jobber for å håndtere dette på best mulig måte i samråd med sine interessenter.

«Uansett hvor mye virksomheten jobber med aktsomhetsvurderinger, vil ikke risikoen kunne reduseres til null»

Heidi Furustøl, daglig leder Etisk handel Norge

heidi@etiskhandel.no

Simen Høy Dypvik seniorrådgiver

simen@etiskhandel.no

Marthe Kielland Røssaak, seniorrådgiver

Det er det 9.000 virksomheter som må finne ut av innen 30. juni 2023 hvis de skal etterleve kravene i åpenhetsloven. Heldigvis er det mange virksomheter som allerede er i gang og i vår nyeste publikasjon Åpenhet om ansvar løfter vi frem eksempler på god praksis fra våre medlemmers redegjørelser. I tillegg til god praksis finner du også veiledning, tips og ressurser organisert etter OECDs seks trinn for aktsomhetsvurderinger i publikasjonen. Vi håper å inspirere både virksomheter som skal utføre og redegjøre for aktsomhetsvurderinger og de som skal veilede virksomhetene.

På denne siden kan du laste ned Åpenhet om ansvar.

God lesning og lykke til med det viktige arbeidet!