Post type: Artikkel

De aller fleste har fått med seg at solceller er beheftet med en viss risiko. Det har vært en eksplosiv vekst i etterspørselen etter solceller i Norge og antall leverandører har økt kraftig. Globalt er produksjonen av solceller mangedoblet samtidig som prisen er redusert dramatisk. Kina står for nesten all denne produksjonsveksten, og dominerer totalt markedet for levering av solceller til installatører i Norge. 

Av Jonas Ådnøy Holmqvist, seniorrådgiver Etisk handel Norge

Overhengende risiko for å medvirke til tvangsarbeid 

En vesentlig andel av solcellepaneler som produseres i Kina produseres i Xinjiang-provinsen, eller med silisium fra denne provinsen. Provinsen er fokusområdet for tvangsarbeidsprogrammene som er iverksatt for å assimilere Uighur-befolkningen og andre minoriteter i Kina. Bruk av tvangsarbeid på anlegg som produserer paneler, og særlig komponenten silisium er godt dokumentert. Forskere ved Sheffield Hallam university viser i sin siste rapport publisert sommeren 2023 hvordan leverandørkjeder i Kina blir stadig mindre transparente.  

Å anskaffe solceller har en overhengende risiko for å direkte bidra til brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. En rekke offentlige anskaffelsesmiljøer har jobbet spesifikt med denne problemstillingen de siste årene. Det ble kjent i september i fjor at Universitetet for Miljø og biovitenskap (NMBU) stoppet sin planlagte anskaffelse av solceller på grunn av uakseptabelt høy risiko for tvangsarbeid. Statkrafts håndtering av risiko ble slått stort opp i Dagens Næringsliv i vår. De fikk da sterk kritikk av Professor Laura Murphy og daglig leder i Etisk handel Norge Heidi Furustøl. 

Stiller strengere krav i kontraktene  

Samtidig kommer det tydelige politiske signaler om at mer solceller på bygg er ønsket. Statsbygg har møtt denne utfordringen ved å stille utvidede krav i konkurranser og kontrakter (TU.27.06.23). Statsbygg krever at de som leverer solceller skal oppgi adresse for alle produksjonsledd. Ved å stille dette kravet kan man utelukke paneler laget i Xinjiang eller med silisium fra denne regionen. Bærekraftsdirektør Anders Fylling understreker at oppfølgingen av leverandører med høyrisiko er basert på kontraktskravet for ivaretakelse av grunnleggende menneskerettigheter fra DFØ og Etisk handel Norge. 

Lillestrøm kommune har også stilt spesifikke krav til etisk handel i en anskaffelse av solceller som nå ligger ute. Lillestrøm kommune stiller kvalifikasjonskrav knyttet til aktsomhetsvurderinger og ber blant annet tilbydere om beskrivelse av hvordan leverandøren vil innhente og vedlikeholde oversikt over opprinnelsesland og produksjonssteder for varene leverandøren tilbyr. Kommunen vil ut over kvalifikasjonskravene vekte oppfyllelse av etiske tildelingskriterier med 50 %.  

Å utelukke produksjon i Xinjiangprovinsen vil redusere risikoen vesentlig for å kjøpe paneler produsert med tvangsarbeid i produksjon eller leverandørkjeden. Samtidig er det viktig å være klar over at kjennskap til adressen på produksjonen selvsagt ikke fjerner all risiko knyttet til for eksempel mangelfull HMS, brudd på overtidsregler og fravær av frie fagforeninger er andre kjente brudd i kinesisk produksjon. Den kinesiske statens tvangsarbeidsprogrammer finnes også utenfor delstaten Xinjiang. Dette er derfor også en risiko i andre delstater, men med lavere forekomst. 

 

Kan markedet svare? 

Norske selskap som handler direkte fra leverandører i Kina vil trolig ved å forespørre kunne få informasjon om hvilke fabrikker panelene er produsert på. Det er imidlertid krevende å få informasjon om hvor innsatsfaktorene til panelene kommer fra. Ytterligere kompliserende er det at strukturen i leverandørkjedene er forskjellig. Noen ytterst få fabrikker har hele produksjonen fra råstoffet silisium, via barrer (ingots) og wafere til moduler og paneler. Mens andre produserer paneler og får moduler eller wafere fra underleverandører. Underleverandører kan også endres over tid og å kartlegge leverandører av komponenter bakover i tid kan vise seg å ikke være gjennomførbart for norske kunder.  

Enkelte aktører har i dag god oversikt over fabrikker de får paneler fra, og de mest fremoverlente jobber for å kunne dokumentere komponenter eller i det minste utelukke leveranser av innsatsfaktorer fra Xinjiang. Hvordan det norske leverandørmarkedet responderer på disse informasjonskravene kan bli avgjørende for takten i installasjon av solceller i offentlig regi fremover. 

 

Kina, EU og Norge 

Det foregår noe produksjon av solceller utenfor Kina, men produksjon i andre asiatiske land eksporteres nesten utelukkende til USA som har innført strengere lovgivning enn vi har i Europa mot kinesisk tvangsarbeid. Mens USA alt har på plass en lov som forbyr import av produkter laget i Xinjang arbeider EU med en lov mot varer produsert med tvangsarbeid. Et lovforslag ble lagt frem i september 2022, men det er uklart når dette vil bli ferdig forhandlet. Euractiv siterer en kilde i det Europeiske parlamentet på at februar 2024 er en målsetting. 

Det er et stort trykk for å få på plass en europeisk leverandørkjede som kan dekke hele produksjonen fra råvare til ferdig panel. Selskaper som Wacker, Norsun, Norwegian Crystals og Meyer Burger vil være viktige i oppbyggingen av denne kapasiteten. Anslag fra Mckinsey tilsier at de kan ha produksjonskapasitet på opp mot 20 GW i 2025, mot Kinas kapasitet på kanskje 400 GW årlig. Ifølge Solarpower Europe ble det til sammenligning installert 209 GW kapasitet i EU i 2022. Vi kan altså håpe på en produksjonskapasitet på under en tiendedel av det som monteres i EU.  

Økt norsk og europeisk produksjon dekker ikke etterspørselen

Silisium utvinnes av kvarts, og Norge har og har hatt etablerte aktører innen foredling av silisium. Det finnes også aktive selskaper som produserer både ingots og wafere. Foredling av silisium, produksjon av barrer og ingots er energikrevende industri. Det har vært høye energipriser i Norge og Nord-Europa på grunn av Russlands gasskrig, og det gir en svært dårlig konkurransesituasjon med kinesiske leverandører som bruker kullkraft og lavt betalt arbeidskraft i produksjonen. En vekst i norsk deltakelse i leverandørkjedene er altså mulig – og burde prioriteres. Økt norsk og europeisk produksjon vil likevel neppe kunne møte hjemlig etterspørsel på overskuelig fremtid, kontroll med produksjonsforholdene for importerte paneler vil derfor være nødvendig også fremover. 

Hilde Pisani er ansvarlig for etisk handel og bærekraft i Trimtex i Lillesand. I dette intervjuet forteller hun hvilke utfordringer Trimtex møter når de skal nå sine ambisiøse mål for en mest mulig bærekraftig handel, og hvordan hun samarbeider med Etisk handel Norge.

– Hva synes du om å arbeide med bærekraft og etisk handel?

– Det er veldig givende å jobbe med et så spennende og utømmelig område, men også litt frustrerende. Det er så mye vi har lyst til å gjøre og kan gjøre, men vi må prioritere og ta ett skritt av gangen, sier Hilde.

– ­Hvorfor er det viktig å ha kunnskap om etisk handel i den rollen du sitter i?

– ­Det er viktig fordi etisk handel handler om å ta hensyn til mennesker, dyr og miljø når vi produserer varene våre. Det handler om hvordan vi påvirker verden rundt oss med det vi gjør. Vi skal også om å være troverdige og transparente overfor kundene våre, som stadig blir mer opptatt av bærekraft og etikk. Planeten vår opplever allerede effektene av klimaendringene, og utfordringene vi alle står ovenfor er mange og alvorlige. Vi jobber målrettet med hvordan Trimtex kan bli en del av løsningen, og ikke problemet, sier Hilde som har jobbet i Trimtex i fire år.

Det viktigste: Å sette etisk handel og bærekraft på agendaen

– Hvordan jobber du konkret med etisk handel og bærekraft i Trimtex?

– Det viktigste er å sette temaene på agendaen, og få arbeidet implementert i selve forretningskulturen. Da blir ansatte engasjert til å ta eget ansvar. Vi har ingen egen bærekraftavdeling, men alle våre ansatte skal bli integrert og ha engasjement internt i bærekraftsarbeidet.

– Helt konkret her så har vi blant annet iverksatt KPIer i flere avdelinger for å måle og spore vår fremdrift på eksempelvis resirkulerte materialer, antall leverandører som har signert vår Code of Conduct, og vår reduksjon av produksjonsavfall. Vi har oppdaterte systemer for å effektivisere energibruken i våre produksjonslokaler så vi ikke bruker mer energi enn nødvendig. Våre egne lokaler er også drevet av 100% grønn energi.

– Hvordan jobber du sammen med Etisk handel Norge?

– Vi lagde en god plan med hjelp fra vår rådgiver i Etisk handel Norge, og satte tydelige mål for hva vi ville oppnå innen 2025. Deretter satte vi ting i system. Vi fant våre kampsaker der hvor vi kan gjøre mest nytte, og nå følger vi planen mot våre ambisiøse mål. Det er jeg veldig fornøyd med, sier Hilde.

– Hvordan har ledelsen i Trimtex vært involvert i arbeidet med etisk handel?

– Ledelsen har vært veldig engasjert hele tiden. De har hatt en god forståelse for at vi må gjøre visse endringer, selv om det kan bety at vi må øke prisen på noen produkter midlertidig for å bedre forholdene hos leverandørene våre. De har også gitt meg drahjelp, og mange gode ideer og innspill.

Utfordringer underveis

– Hvilke utfordringer har du møtt på veien?

– Den største utfordringen har vært å skjønne hva det innebærer, og hvordan man jobber med etisk handel og bærekraft. Der har vår rådgiver i Etisk handel Norge vært til stor hjelp. Hun har hjulpet meg å nøste opp i komplekse problemstillinger og gitt meg gode råd og verktøy.

– Det er godt å ha en viss oversikt, men jo mer man vet, jo mindre skjønner man at man vet. Det er den største utfordringen med så komplekse utfordringer. Ofte føles jobben som om man går to steg fram og ett tilbake. Vi gjør ting i beste mening, men må justere arbeidet vårt underveis etter at nye utfordringer kommer på bordet.

– Kan du gi et eksempel på en slik justering?

– Ja, vi jobber med å redusere avfall i alle ledd og ble enige med en av våre større leverandørene om å redusere plast- og emballasjen rundt produktene våre. Vi reduserte store mengder som var fantastisk, men i neste runde fortalte leverandøren vår at denne endringen hadde skapt utfordringer for deres arbeidere i form av økt arbeidsmengde og kvalitetssikring. På den måten satte vi leverandøren vår i en vanskelig situasjon. Da måtte vi se på det på nytt, forteller Hilde.

– Hva gjorde dere da?

– Vi fant en løsning vi begge kunne leve godt med – der vi fremdeles reduserer mye fra opprinnelig løsning. Vi fikk en ny standard og iverksatte denne løsningen hos alle våre leverandører.

– Det kan være en utfordring på store fabrikker med mange kunder å få gjennom egne forslag, men her hadde vi en veldig positiv opplevelse. Vi oppfordret også leverandøren til å gjøre vårt forslag til en standard og på den måten redusere enda mer på totalen – som jo er det viktigste.

Rådgiver fra Etisk handel Norge er en viktig sparringspartner

– Hva er du mest fornøyd med i samarbeidet med Etisk handel Norge?

– Jeg er veldig fornøyd med samarbeidet med vår rådgiver som sparringspartner og at vi blir oppdatert på det som skjer i bransjen. Dere har også et prosjekt på ansvarlig innkjøp som er veldig bra. Det gir oss kompetanseheving og trygghet på at vi gjør det riktig.

– Har du merket noe til åpenhetsloven som trådte i kraft i januar 2022?

– Vi har ikke merket så mye til åpenhetsloven. Det var veldig bra da den kom, og vi har gjennom vårt medlemskap i Etisk handel Norge det meste som loven krever på plass fra før. Derfor har ikke selve loven medført noe særlig ekstra arbeid for oss.

– Hvordan jobber dere med materialvalg og resirkulering?

– Vi er hovedsakelig et polyester-firma som lager tekniske og slitesterke produkter til klubber og bedrifter – og må ha muligheten til å trykke/sublimere alle våre produkter. Her har vi  visse begrensinger med tanke på kvalitetsvalg, men vi jobber hele tiden med å erstatte rå-materialer med resirkulerte alternativer. På sirkularitet og gjenvinning av egne produkter så var vi i dialog med Fretex for en tid siden, den gangen så hadde de ikke stort nok mottaksapparat av leverandører som kunne gjøre om dette til resirkulerte klær. Markedet er dessverre ikke helt modent nok i Norge. Sverige og Finland har kommet lenger etter hva jeg har forstått. Det begynner å nærme seg flere løsninger, forteller Hilde.

– Hvorfor polyester?

– Det som er bra med polyester er at dette materialet i utgangspunktet kan resirkuleres mange ganger og samtidig beholde sin opprinnelige kvalitet. Så når vi nå endelig får på plass en resirkuleringsløsning så kan det bli veldig spennende for vår del. Vårt mål er at vi skal først og fremst lage langt-levende produkter som er tekniske og funksjonelle – men som har så liten som mulig negativ påvirkning på mennesker og miljø.

Skal bli 100% sirkulære

– Hva er deres hårete mål for 2030?

– Vårt hårete mål for 2030 er å ha 100% resirkulerte produkter i vår produksjon. Vi ser utfordringer her, men jobber hardt for å nå det målet.

– Er ikke det en lite lønnsom forretningsmodell at klærne skal vare lenge og resirkuleres? Da blir det vanskelig å tjene penger?

– Jeg ser ingenting negativt med at klærne skal vare lenge. Kundene våre er såpass opplyste og bevisste at det er snarere tvert imot. De vil bruke pengene hos oss om vi har et godt produkt. Vi jobber veldig mye med produktene og design for at varene vi selger skal ha lang levetid, forteller Hilde.

God progresjon for Trimtex

Seniorrådgiver i Etisk handel Norge Margrete Eilertsen, har fulgt Trimtex sin gode jobb med etisk handel over tid, og synes det er bra at Trimtex er åpne om de utfordringer de står ovenfor på bærekraftsfeltet.

– Trimtex har vist god progresjon i arbeidet mot en mer bærekraftig forretningspraksis siden de ble medlem i 2019. De har satt seg ambisiøse mål, men er samtidige åpne om at det er et krevende arbeid. Trimtex har også innlemmet arbeidet med ansvarlighet og bærekraft i mer operasjonelle funksjoner som produktutvikling og innkjøp, noe som bidrar til en integrert tilnærming. De deltar blant annet i et internasjonalt samarbeid på ansvarlig innkjøpspraksis med ca. 40 andre europeiske bedrifter, som følges opp av Etisk handel Norge og andre samarbeidsorganisasjoner. Gjennom deltakelse i Learning and Implementation Community, skal Trimtex og de andre deltakende virksomhetene over en 2-årsperiode implementere et nylig utarbeidet rammeverk for ansvarlig innkjøpspraksis, og dele erfaringer og god praksis. Det blir spennende å følge Trimtex videre i dette arbeidet. 

Fakta om Trimtex

I 1976 ble Trimtex etablert i en privat garasje i Lillesand.  I dag produserer og selger Trimtex sportsklær til ulike idretter, som triatlon, ski, orientering, løp og sykkel. De leverer også klær til forsvaret i Sverige. Trimtex hjalp triatlon-landslaget med nytt utstyr til OL i Tokyo hvor Kristian Blummenfelt tok Norges første OL-gull i triatlon. Trimtex har fått mye internasjonal oppmerksomhet etter OL-gullet, som ble en døråpner til mange nye kunder.

Trimtex selger produktene sine før de produserer dem, noe som reduserer overproduksjon og avfall. De har også gått over til å bruke resirkulerte materialer i sine polyesterprodukter.

Til våre medlemmer! 

Flere av dere har kontaktet oss for råd i forbindelse med Mondelez og Freia-saken.  

Les gjerne vår tidligere publiserte posisjon med ressurser og linker, iforbindelse med Russlands illegitime angrepskrig på demokratiet Ukraina. UD har lagt ned sin service telefon, men henvendelser kan sendes til sanksjoner@mfa.no. 

Både UNGP og OECDs retningslinjer presiserer forhøyet aktsomhetsvurderinger: Det pålegger virksomheter et utvidet ansvar i å gjøre «heightened due diligence» for næringsliv i konfliktområder, slik at virksomhetenes aktiviteter enten gjennom egen virksomhet (eller eierskap), gjennom leverandører og eller forretningsforbindelsers aktiviteter ikke bidrar til å opprettholde konflikten, eller forverrer risikoen for at virksomheten medvirker til brudd på grunnleggende menneskerettigheter. Videre skriver FNs arbeidsgruppe for Business and Human Rights: «Even if business does not take a side in the conflict, the impact of their operations will necessarily influence conflict dynamics.” (www.undocs.org/en/A/75/212) 

Det er utarbeidet en liste over selskaper og enkeltpersoner som fortsatt har virksomhet i Russland og dermed generer inntekter til den russiske stat. Arbeidet med listen er støttet av ukrainske myndigheter. Listen kan være et godt verktøy i risikokartleggingen medlemmer i Etisk handel Norge gjør, for å redusere risikoen for eller faktisk negativ påvirkning som enten er forårsaket av medlemmet, bidratt til eller direkte forbundet gjennom medlemmets forretningsforbindelser. 

Sanksjonslisten til UD er omforent med EUs sanksjonsliste og omfatter forsvarsektoren, finanssektoren, energisektoren og transportsektoren, pluss en rekke enkelt individer. Sanksjonene inneholder en rekke bestemmelser om eksportkontroll, herunder forbud mot eksport og import av en rekke varer, teknologier og tjenester til og fra Russland og til bruk i Russland, samt restriksjoner knyttet til ulovlig okkuperte områder i Ukraina. 

Multinasjonale selskaper slik som Mondelez er ikke på UDs sanksjonsliste. Vi minner om at norske myndigheter forventer at alle norske selskaper kjenner til og etterlever OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv og at virksomhetene gjør kontinuerlige aktsomhetsvurderinger for å unngå skade på mennesker, samfunn og miljø.