Kategori: Test theme

Stadig flere land og bedrifter setter seg mål om netto nullutslipp – i tråd med målene i Paris-avtalen. Men hva betyr egentlig netto-nullustlipp? Og kan man nå klimamålene med netto-null i utslipp?

 

Mellom «null-utslipp» og «netto-null-utslipp» kan det skjule seg atskillige tonn med klimautslipp. Utfordringen er at det er opp til oss selv å definere hva vi legger i begrepet «netto null». Stadig flere selskaper offentliggjør at de skal bli karbon-negative. For eksempel skal Microsoft være karbon-negative innen 2030 og innen 2050 skal alle deres utslipp fra 1975 og frem til i dag være ute av atmosfæren. Microsoft er en av de multinasjonale selskapene som har kommet lengst i ambisjoner og planer. Nike er et annet stort selskap som har satt seg ambisiøse mål.

Men teknologien for å nå disse målene er enda ikke på plass, og ingen vet om den vil komme i så stor skala at den faktisk kan få bedrifter til å nå negative karbonutslipp, hvor en henter ut mer karbon fra atmosfæren enn man slipper ut. Jo mindre utslipp et selskap kutter, jo mer negative utslipp må du hente ut fra atmosfæren.

 

 

Når netto-null utslipp med å slippe ut like mye som i dag

 

130 land forpliktet seg til netto-null karbonutslipp i 2060, men ikke til å redusere sine klimagassutslipp tilsvarende. I praksis kan et land nå netto-0 ved å slippe ut like mye klimagasser som i dag, men ha tro på at man klarer å fange tilsvarende klimagasser ut av atmosfæren i fremtiden.

I EU har medlemslandene gjort netto nullutslipp innen 2050 til det overordnede målet for den grønne vekststrategien. Japan og Sør-Korea har forpliktet seg til det samme, mens Kina lover netto null innen 2060. Storbritannia skal nå «Netto 0» i 2050. De har den mest konkrete planen for å komme dit, med egne karbon-budsjett som skal gå mot 0, og klare planer for utfasing. Andre land som Saudi-Arabia har også mål om netto-0, men skal ved hjelp av ulike sertifikat-ordninger kjøpe seg ut av «problemene» og kan dermed fortsette som business as usual. Netto-null kan altså både gi grønnvasking og bli en sovepute for rike land og selskaper som velger å betale seg ut av sine utslipp.

 

 

– Negative utslippsteknologier kan bli alibi for å fortsette akkurat som før. Og klarer vi å utvikle slike teknologier, er det enda en grunn til å fortsette å slippe ut. Det er en tabbe. Det eneste som får oss raskt i null, er å gi opp den formen for regnskapstriksing og erstatte fossilt med fornybart så raskt som mulig, sier professor Claudia Kemfert til Energi og klima. Kemfert har vært klimarådgiver for den tyske regjeringen, er eksternt medlem i FNs klimapanel og mener at klimanøytralitet er en løgn.

 

 

– «Klimanøytralitet» er bare et påskudd for at vi skal fortsette å utvinne fossile brensler. Dette må vi motarbeide, hvis ikke er alle ambisjoner og klimamål null verdt. Alt må nå handle om å redde klimaet, og det betyr at utslippene må i null. Ikke «netto null», sier Kemfert til Energi og klima.

 

 

Vi kan ende med begrepet «Netto-null» som man kan fylle med det man selv finner for godt og som er enklest mulig å nå for en bedrift eller et land.

 

 

Hvilke klimagasser skal telle med i et «Netto-null»-regnskap? Når skal «Netto-null» nås og hva skal det inneholde?

 

 

Sverige har satt sitt mål om å nå netto null i 2045, Kina 2060. Skal land og selskaper kompensere for utslipp eller faktisk fjerne utslipp? Skal en bedrift kun telle med egne utslipp eller utslipp i hele verdikjeden? De mange ubesvarte spørsmål gjør at det er mulig å definere «Netto-null» svært bredt og finne fram til løsninger som forplikter minst. Oljeselskapene var tidlig ute og sa et de skulle nå netto 0. Shell var først og Equinor fulgte på. Men hvordan skal produksjonen av fossilt brennstoff gå som før, samtidig som selskapene skal nå «Netto-0»? De skal kjøpe seg fri med sertifikater, mens verdens utslipp fortsetter.

 

 

 

Uansett hvordan man ser på det, blir det ikke enkelt å nå Netto-null i 2050, skal en tro Det internasjonale energibyrå, IEA, World Energy Outlook 2020.Skal man nå netto-0-utslipp i 2050, så må man kutte drastisk i utslipp i 2030. 50% av nybilsalget i 2030 må være el-biler. Samtidig må vårt personlig forbruk endres og våre flyreiser må ned for å nå målene, viser IEA, World Energy Outlook 2020.

 

 

Testspørsmålene som må stilles

 

Å tro at en kan nå Paris-avtalens mål om å begrense global oppvarming til 1.5 grader med netto-0kan derfor virke ganske naivt, samtidig som det er ett av få verktøy de ulike nasjonene kan samles om.

Et land, ett selskap eller en bedrift bør stille seg selv dette testspørsmålet: Vil klodens mål nås om alle følger din oppskrift?

 

 

 

1. Hvilke klimagasser skal kuttes? Kun C0-2 eller andre klimagasser også?
2. Når skal målet nås?
3. Skal man fjerne eller kompensere utslipp?
4. Skal man kun måle direkte utslipp eller også indirekte utslipp?
5. Vil kloden klimamål nås om alle følger din oppskrift?

 

 

Treplanting for å nå Netto-0.

 

Treplanting kan også være en måte å nå netto-0 på, men det skal enorme arealer til med treplanting for å lykkes. Det legges til grunn landarealer for planting av skog som er dobbelt så stor som India. Hvordan skal dette være mulig? I tillegg vil det ta flere tiår før trærne har vokst seg så store at de kan ta opp i seg store mengder CO2.

 

 

Forskerne ved The Crowther Lab har kombinert satellittdata og undersøkelser på bakken for å komme frem til at det i dag er 3000 milliarder trær, viser denne saken fra NrK.no. De mener at det er plass til rundt 1200 milliarder flere trær i verden. For å få til det må man ta i bruk parker, eksisterende skog og landområder som ikke er i bruk. Men de siste er det avskoging som dominerer kloden vår i dag:

 

 

 

Avskoging

 

• Ved begynnelsen av det 20. århundre hadde jorda rundt 50 millioner kvadratkilometer skog. Nå har vi under 40 millioner.
• Verdensbanken anslo i fjor at planeten vår har mistet 1,3 millioner kvadratkilometer med skog siden 1990.
• Det tilsvarer et område større enn Sør-Afrika, og at vi mistet skogområder tilsvarende 800 fotballbaner i timen.
• Sør-Amerika, Karibia og Afrika sør for Sahara har hatt den største nedgangen. I Amazonas økte avskogingen med 29 prosent fra 2015 til 2016.

 

 

 

 

Begreper som vi vil høre mye til i framtiden:

 

 

Netto-Null:

For å stabilisere den globale gjennomsnittstemperaturen, må klimagassutslippene bli “netto null”. Netto null­utslipp oppnås når det er balanse mellom klimagassutslippene og opptaket av klimagasser. Da må man fjerne minst like mye CO₂ fra atmosfæren som det slippes ut. I Parisavtalen er netto null­utslipp “en balanse mellom menneskeskapte utslipp fra kilder og opptak av klimagasser i andre halvpart av vårt århundre”.

 

https://www.cicero.oslo.no/no/sentrale-begreper-i-spesialrapporten#netto

 

 

Karbonfangst og -lagring:

 

Karbonfangst og ­lagring er prosessen med å fange CO₂ fra forbrenningsavgasser fra fabrikker og kraftverk, og deretter lagre den i geologiske formasjoner under bakken. Teknologien er i bruk i dag, men ikke i stor skala.

 

 

Teknologier for negative utslipp:

 

Teknologier for negative utslipp er teknologier som fjerner karbondioksid fra atmosfæren, og vil være nødvendige i tillegg til å kutte utslipp av klimagasser. 

Hvis denne typen teknologi utvikles i stor skala, kan den bidra til å få ned CO₂­nivået i atmosfæren slik at temperaturen går tilbake til et gitt nivå.

 

Bærekraftarbeidet er en kontinuerlig prosess som du aldri blir ferdig med. Men du kan bli god på det. Her følger noen tips og triks som du kan ta med deg inn i din bedrift for å delta i det grønne skiftet.

 

 

Virksomheter må opptre ansvarlig!

 

Under covid-19 pandemien har risikoen for at norsk næringsliv kan bli knyttet til negativ påvirkning av mennesker, samfunn og miljø økt dramatisk. Det er derfor viktigere enn noen gang at virksomheter opptrer ansvarlige og følger OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv. Faktisk, så er et ansvarlig næringsliv en forutsetning for å oppfylle FNs bærekraftsmål. I Norge er vi i gang med det grønne skiftet og ESG-investeringer, og det er vel og bra, men det er ikke nok og bare redusere klimagasser og miljøpåvirkning. Bedriftene må også ha risikoreduserende tiltak for negativ påvirkning på menneskerettigheter og arbeidsforhold, unngå korrupsjon og skader på lokalsamfunnet.

 

Hvordan vet din bedrift at menneskerettighetene ikke brytes?

 

I en undersøkelse av Amnesty svarer hele 61 prosent av de spurte selskapene at risikoen for å bryte menneskerettighetene ikke er så stor. Av 600 næringslivsledere er det bare 7 prosent som har satt seg litt inn i OECDs retningslinjer, viser en annen fersk undersøkelse fra OECDs norske kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv. Dette er bekymringsfullt.

Så hva kan man gjøre for å få en mer helhetlig tilnærming til bærekraft og ansvarlig næringsliv?

 

Helhetlig tilnærming med aktsomhetsvurderinger

 

I Etisk handel Norge jobber vi med en helhetlig og strukturert tilnærming til bærekraftig forretningspraksis, hvor etisk handel er virkemiddelet for å ivareta mennesker, samfunn og miljø. De valgene våre 160 medlemmer gjør, kan påvirke 8 millioner arbeidere i leverandørkjedene på godt og vondt. For å få oversikt over risiko og hvordan den skal håndteres, bruker våre medlemmer aktsomhetsvurderinger som regnes som den internasjonale gullstandarden for godt samfunnsansvar. Den bygger på FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv, og alle våre medlemmer rapporterer offentlig på aktsomhetsvurderinger en gang i året.

 

6 steg for å bli mer bærekraftig

 

Vi bruker aktsomhetsvurderingsmodellen når vi veileder våre medlemmer gjennom 6 trinn til å bli mere bærekraftige og ansvarlige.

 

• Første steg er kanskje det vanskeligste, forankring av bærekraftarbeidet hos ledelsen og i styrerommet. Vår erfaring er at dette er en grunnleggende forutsetning for å kunne jobbe godt med bærekraft i egen virksomhet.

 

• Så må det gjøres en risikokartlegging av negativ påvirkning på menneskerettigheter, arbeidsforhold, miljø og klima i egen virksomhet, leverandørkjeden og gjennom forretningsforbindelser.

 

• Tredje steg er å stanse, forebygge eller redusere den negative påvirkningen, her vil særlig flerparts- og bransjesamarbeid stå sentralt.

 

• Deretter må det vurderes om aktsomhetsvurderings-tiltakene er effektive nok.

 

• Steg 5 innebærer å kommunisere hva bedriften har gjort, f.eks. på nettsider og til de menneskene som er blitt skadelidende.

 

• Det sjette og siste trinnet i en aktsomhetsvurdering, er å sørge for at de som er berørt får erstatning, kompensasjon eller annen form for oppreisning, og å etablere klageordninger.

 

 

 

Unngå grønnvasking

 

Gjør du aktsomhetsvurderinger, reduserer du risikoen for bærekraftvasking. Og da er allerede mye av jobben gjort. Men husk bærekraftarbeid er ikke for pingler. For å få til en bærekraftig forretningspraksis må det jobbes systematisk og forpliktende over tid. Gjør du det, er ikke bare det grønne skiftet innen rekkevidde, men bedriften din vil også bidra til å nå FNs bærekrafsmål.

 

Lykke til med den viktige bærekraft-jobben!