Mellom «null-utslipp» og «netto-null-utslipp» kan det skjule seg atskillige tonn med klimautslipp. Utfordringen er at det er opp til oss selv å definere hva vi legger i begrepet «netto null». Stadig flere selskaper offentliggjør at de skal bli karbon-negative. For eksempel skal Microsoft være karbon-negative innen 2030 og innen 2050 skal alle deres utslipp fra 1975 og frem til i dag være ute av atmosfæren. Microsoft er en av de multinasjonale selskapene som har kommet lengst i ambisjoner og planer. Nike er et annet stort selskap som har satt seg ambisiøse mål.
Men teknologien for å nå disse målene er enda ikke på plass, og ingen vet om den vil komme i så stor skala at den faktisk kan få bedrifter til å nå negative karbonutslipp, hvor en henter ut mer karbon fra atmosfæren enn man slipper ut. Jo mindre utslipp et selskap kutter, jo mer negative utslipp må du hente ut fra atmosfæren.
130 land forpliktet seg til netto-null karbonutslipp i 2060, men ikke til å redusere sine klimagassutslipp tilsvarende. I praksis kan et land nå netto-0 ved å slippe ut like mye klimagasser som i dag, men ha tro på at man klarer å fange tilsvarende klimagasser ut av atmosfæren i fremtiden.
I EU har medlemslandene gjort netto nullutslipp innen 2050 til det overordnede målet for den grønne vekststrategien. Japan og Sør-Korea har forpliktet seg til det samme, mens Kina lover netto null innen 2060. Storbritannia skal nå «Netto 0» i 2050. De har den mest konkrete planen for å komme dit, med egne karbon-budsjett som skal gå mot 0, og klare planer for utfasing. Andre land som Saudi-Arabia har også mål om netto-0, men skal ved hjelp av ulike sertifikat-ordninger kjøpe seg ut av «problemene» og kan dermed fortsette som business as usual. Netto-null kan altså både gi grønnvasking og bli en sovepute for rike land og selskaper som velger å betale seg ut av sine utslipp.
– Negative utslippsteknologier kan bli alibi for å fortsette akkurat som før. Og klarer vi å utvikle slike teknologier, er det enda en grunn til å fortsette å slippe ut. Det er en tabbe. Det eneste som får oss raskt i null, er å gi opp den formen for regnskapstriksing og erstatte fossilt med fornybart så raskt som mulig, sier professor Claudia Kemfert til Energi og klima. Kemfert har vært klimarådgiver for den tyske regjeringen, er eksternt medlem i FNs klimapanel og mener at klimanøytralitet er en løgn.
– «Klimanøytralitet» er bare et påskudd for at vi skal fortsette å utvinne fossile brensler. Dette må vi motarbeide, hvis ikke er alle ambisjoner og klimamål null verdt. Alt må nå handle om å redde klimaet, og det betyr at utslippene må i null. Ikke «netto null», sier Kemfert til Energi og klima.
Vi kan ende med begrepet «Netto-null» som man kan fylle med det man selv finner for godt og som er enklest mulig å nå for en bedrift eller et land.
Hvilke klimagasser skal telle med i et «Netto-null»-regnskap? Når skal «Netto-null» nås og hva skal det inneholde?
Sverige har satt sitt mål om å nå netto null i 2045, Kina 2060. Skal land og selskaper kompensere for utslipp eller faktisk fjerne utslipp? Skal en bedrift kun telle med egne utslipp eller utslipp i hele verdikjeden? De mange ubesvarte spørsmål gjør at det er mulig å definere «Netto-null» svært bredt og finne fram til løsninger som forplikter minst. Oljeselskapene var tidlig ute og sa et de skulle nå netto 0. Shell var først og Equinor fulgte på. Men hvordan skal produksjonen av fossilt brennstoff gå som før, samtidig som selskapene skal nå «Netto-0»? De skal kjøpe seg fri med sertifikater, mens verdens utslipp fortsetter.
Uansett hvordan man ser på det, blir det ikke enkelt å nå Netto-null i 2050, skal en tro Det internasjonale energibyrå, IEA, World Energy Outlook 2020.Skal man nå netto-0-utslipp i 2050, så må man kutte drastisk i utslipp i 2030. 50% av nybilsalget i 2030 må være el-biler. Samtidig må vårt personlig forbruk endres og våre flyreiser må ned for å nå målene, viser IEA, World Energy Outlook 2020.
Testspørsmålene som må stilles
Å tro at en kan nå Paris-avtalens mål om å begrense global oppvarming til 1.5 grader med netto-0kan derfor virke ganske naivt, samtidig som det er ett av få verktøy de ulike nasjonene kan samles om.
Et land, ett selskap eller en bedrift bør stille seg selv dette testspørsmålet: Vil klodens mål nås om alle følger din oppskrift?
Treplanting for å nå Netto-0.
Treplanting kan også være en måte å nå netto-0 på, men det skal enorme arealer til med treplanting for å lykkes. Det legges til grunn landarealer for planting av skog som er dobbelt så stor som India. Hvordan skal dette være mulig? I tillegg vil det ta flere tiår før trærne har vokst seg så store at de kan ta opp i seg store mengder CO2.
Forskerne ved The Crowther Lab har kombinert satellittdata og undersøkelser på bakken for å komme frem til at det i dag er 3000 milliarder trær, viser denne saken fra NrK.no. De mener at det er plass til rundt 1200 milliarder flere trær i verden. For å få til det må man ta i bruk parker, eksisterende skog og landområder som ikke er i bruk. Men de siste er det avskoging som dominerer kloden vår i dag:
For å stabilisere den globale gjennomsnittstemperaturen, må klimagassutslippene bli “netto null”. Netto nullutslipp oppnås når det er balanse mellom klimagassutslippene og opptaket av klimagasser. Da må man fjerne minst like mye CO2 fra atmosfæren som det slippes ut. I Parisavtalen er netto nullutslipp “en balanse mellom menneskeskapte utslipp fra kilder og opptak av klimagasser i andre halvpart av vårt århundre”.
https://www.cicero.oslo.no/no/sentrale-begreper-i-spesialrapporten#netto
Karbonfangst og lagring er prosessen med å fange CO2 fra forbrenningsavgasser fra fabrikker og kraftverk, og deretter lagre den i geologiske formasjoner under bakken. Teknologien er i bruk i dag, men ikke i stor skala.
Teknologier for negative utslipp er teknologier som fjerner karbondioksid fra atmosfæren, og vil være nødvendige i tillegg til å kutte utslipp av klimagasser.
Hvis denne typen teknologi utvikles i stor skala, kan den bidra til å få ned CO2nivået i atmosfæren slik at temperaturen går tilbake til et gitt nivå.
Etisk handel Norge
