Denne uken holdt TI-leder Guro Slettemark og IEHs Reidun Blehr Lånkan (se bildet) antikorrupsjonskurs for privat og offentlig sektor.
-Korrupsjon er så mye mer enn den brune konvolutten under bordet, sier Guro Slettemark, leder av Transparency International Norge. Et av hennes budskap til kursdeltakerne var nettopp de mange ulike formene for korrupsjon, noen opplagte andre i gråsonen.
-Antikorrupsjonsarbeidet er en selvsagt del av vårt arbeid med å fremme ansvarlige leverandørkjeder der arbeider-, menneskerettigheter og miljø ivaretas. Hvis det er et korrupt system i bunn, kan en ikke vite hvordan arbeiderne egentlig har det eller om utslippstillatelsene er reelle, sier Blehr Lånkan.
Dilemmatrening
Hva gjør du hvis en potensiell leverandør gir deg en gave? var en av oppgavene. Er det greit å si ja til gratisbilletter til fotballkampen hvis bedriften din har vært med å sponse turneringen? var en annen.
I VG-artikkelen som ble publisert denne helgen forteller Furustøl om initiativet for en moderne slaverilov, som er et samarbeid mellom IEH, Rafto Foundation for Human Rights og Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg.
– Vi importerer varer for ca. 680 milliarder i året. At noen av de varene er laget av barn eller slaver, er noe som er helt sikkert, fordi dette har vi ikke noe lovforbud mot, sier blant annet Furustøl til VG.
VG skriver med IEH som kilde at et av de viktigste argumentene for en lovendring, er at man skal fohindre brudd på menneskerettighetene. Punkt to er at det skal være like konkurransevilkår for dem som jobber skikkelig.
– Det skal ikke lønne seg for en konkurrent som selger varer og kan gjøre dette billigere på grunn av slave- eller barnearbeid, sier Furustøl til avisen.
Større åpenhet
Leder i Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg, Frode Elgesem er også sitert i VG-artikkelen: – Vi trenger å få utredet en slik lov med sikte på å ansvarliggjøre næringslivet, også for det som skjer i leverandørkjedene internasjonalt. Det vil også vil skape større åpenhet om hvordan norske selskap tjener pengene sine, sier han.
– Komplekse problemstillinger
I en kommentar til avisartikkelen understreker IEH-leder Furustøl viktigheten av det arbeidet som gjøres for å fremme god praksis i innkjøpsprosessen: – Å forhindre tvangs- og barnearbeid er en viktig motivasjon for næringslivets arbeid med ansvarlig innkjøp og medlemskap i Initiativ for etisk handel (IEH). Samtidig er det viktig å være klar over hvor komplekse disse problemene kan være, og nødvendigheten av felles innsats på tvers av myndigheter, næringsliv og sivilsamfunnet. Det er derfor viktig å ikke stille urimelige krav, men fremme god praksis, sier Furustøl.
«Uten systematikk og sammenheng i bærekraftarbeidet er det vanskelig å sikre at bedriften lever opp til standarden, og resultatet kan bli «bærekraftvasking», konkluderer Furustøl i dagens DN.
Debatten begynte med en kronikk fra Kalle Moene, Profitabel bærekraft, der han skriver at «FNs bærekraftsmål utvannes når næringslivet bruker dem som fasade for egen vinning.»
Ole Erik Almlid, fungerende administrerende direktør i NHO, fulgte opp med innlegget Næringslivet er en del av løsningen, et innlegg Furustøl kommenterer direkte i dagens avis.
– Moene har dessverre delvis rett i at deler av næringslivet bruker bærekraftsmålene som sminke istedenfor å se på hele sin forretningspraksis med et selvkritisk blikk, sier Heidi Furustøl, men understreker samtidig at næringslivet helt klart er en del av løsningen skal vi nå målene innen 2030.
– Siden 1990 har verdens ekstremt fattige blitt halvert på grunn av økt globalisering og verdiskapning. For å nå målet om å utrydde ekstrem fattigdom innen 2030, er økonomisk vekst helt avgjørende. Men veksten må være, som det står i bærekraftsmålene, basert på anstendig arbeid: gode arbeidsforhold og fravær av korrupsjon, slave-og barnearbeid. Næringslivet er selvsagt en del av løsningen og partnerskap er avgjørende for å lykkes.
Menneskerettigheter = bærekraft
Furustøl avslutter kronikken med en klar oppfordring:
«Debatten om «bærekraftvasking» i DN tar ikke opp det åpenbare. Hvis bare næringslivet og offentlig sektor respekterer miljø og menneskerettigheter i sin forretningspraksis, slik det er formulert i FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, vil dette enkelttiltaket i seg selv ha en enorm positiv effekt og gjøre bærekraftvaskingen helt unødvendig».
