Arkiver: artikler

At the end of 2018, Norwegian companies were invited to discuss the worrying trend of deliberate diminishing of civic freedoms around the world in a meeting in Oslo, kindly hosted by Ethical Trading Initiative Norway: The rise in attacks against civil society organizations and rights defenders and why more and more companies are starting to react and to defend civic space. Many believe that nowadays no company and their investors can afford to be bystanders with so much at stake.

The UN Special Rapporteur on Human Rights Defenders, Michel Forst, also present at the Oslo meeting, described how human rights defenders, including trade unionists, anti-corruption activists and journalists are threatened, attacked and killed in growing numbers. Nearly six in ten countries are seriously restricting people’s fundamental freedoms of association, peaceful assembly and expression, according to CIVICUS.  Since 2015 the Business & Human Rights Resource Centre has tracked over 1,400 incidents of attacks against activists working on human rights issues related to business.  

“A shared space”

The concept of a ‘shared space’ argues that in developing companies’ human rights policies and processes, companies have come to depend upon civic freedoms that enable civil society to reveal human rights impacts. Civic freedoms allow citizens to ask questions, express opinions, propose solutions to social problems, and press governments to keep commitments to protecting human rights. Equally, innovative, profitable and sustainable business depend fundamentally on the rule of law, accountable governance, stable investment environments and respect for human rights. A recent report by The B Team found clear evidence that limits on important civic freedoms are linked to negative economic outcomes; according to the study, countries with higher degrees of respect for civil rights experience higher economic growth rates and higher levels of human development.

Sadly, many companies have been exposed as being complicit, aiding, abetting or directly involved in these attacks. In one recent example, a court in Honduras found seven men guilty of the murder of environmental and indigenous activist Berta Cáceres; two are directly linked to the hydroelectric company DESA. On the other hand, there are exceptions and examples of good practices by a growing group of leading companies.

Good practices

 
From the murder of journalist Jamal Khashoggi to fabricated charges against Cambodian trade unionists, attacks on defenders and civic freedoms increasingly worry the business community. A growing number of corporate leaders are recognizing that they must defend the interests and values that they share with civil society around the world; increasing awareness and expectations are compelling shareholders and employees to take sides and pressure companies, however difficult the choices and trade-offs may be. Four prominent examples from 2018 demonstrate this trend:

• Adidas and Nike were among global apparel brands that urged the Cambodian Government to drop politically-motivated criminal charges against labour rights activist Tola Moeun and others – and supported freedom of association.
• In Germany, BMW and Daimler engaged with their employees to combat xenophobia and racism following far-right riots against immigrants; Siemens even urged employees to speak out and emphasized that tolerance and respect are important business values.
• In the USA, companies have spoken out in unprecedented tone and numbers against some of Trump Administration’s measures; in June Microsoft, Cisco, Chobani, AirBnB, Apple, Twitter, American Airlines, Johnson & Johnson, Twilio, and the US Chamber of Commerce, among others, challenged Trump’s policy of separating migrant & asylum seeking families at the border.
• Eight multinationals and investors issued a call to protect civic freedoms, human rights defenders and rule of law in a joint statement. The statement is the first of its kind, with supporters ranging across the consumer goods, mining, apparel, banking, jewellery and footwear sectors, and stresses that when human rights defenders are under attack, so is sustainable and profitable business.

“Corporate activism” – Some key recommendations to Norwegian companies

‎Corporate activism – whether reluctant or deliberate – is not easy. New guidance anticipates these inescapable challenges for companies and their leaders. The guidance explains the normative framework, the business case and the moral choice that should inform company engagement and action; offers a step-by-step decision-making process and a menu of possible actions.

Many Norwegian companies have global supply chains and would unavoidably face some of these challenges sooner or later. We offer five specific decision factors that Norwegian companies should consider:

1. All companies must ensure – through the application of the UN Guiding Principles – that theirown operations do not cause, contribute and are not linked to attacks on activists and civic freedoms. If they do, they must address the causes and consequences according to the UNGPs.
2. Beyond that, there is a discretionary opportunity to act. Besides defending the core elements of the shared space, the business case rests on managing operational and repetitional risks; building competitive advantage; and overcoming mistrust and securing the social licence to operate. Companies can also make a moral choice to act, both to do no harm anywhere and to do good where possible.
3. How to act? There is no one appropriate form of action that applies to all circumstances; a spectrum of actions (individual and collective, public and private) may be combined concurrently or sequentially to address an issue or situation.  Companies should be guided by pragmatic flexibility as they consider circumstances, relationships and opportunities to make a positive difference.
4. Who decides whether and how, a company will act? It is essential that these decisions are involving corporate headquarters and in-country executives and staff. Local civil society and other stakeholders with which the company should maintain steady engagement should be consulted.
5. Responsible companies should evaluate both the risks of action and inaction. Companies may perceive that taking critical positions, especially in public, may put relationships with host country governments at stake. But often companies will conclude that the risks and potential costs of inaction are more difficult to anticipate, mitigate and manage over the long-term than the risks of action. It is unwise to be on the wrong side of history based on a short-sighted cost-benefit analysis.

These decision factors provide practical steps that companies can and should take to be allies of civil society and not just bystanders – or worse, casualties – in the global crackdown against the “shared space”. It is not the business of companies to pick fights, but fights are already coming to companies that could make or break them. Companies should engage carefully but deliberately – in their own interest – to support and defend this invaluable but fragile shared space.

Mauricio Lazala – Deputy Director & Head of Europe Office, Business & Human Rights ResourceCentre

Sandra Petersen – Executive Director, Norwegian Human Rights Fund

• 

Forrige helg rundet Aksel Lund Svindal av en fantastisk idrettskarriere. Fremover vil alpinisten trolig bruke mer tid på forretninger, blant annet klesmerket Greater Than A som er blant  IEHs medlemmer.

Kan man «redde verden» gjennom nok et motemerke? Greater Than A tar opp dilemmaet på sine egne nettsider, og lander på at det er lite en kan gjøre med menneskers grunnleggende ønske om å ta seg godt ut.
De oppsummerer: «The fashion industry, however, is one of the most polluting industries in the world. So we thought our role should be to give people better and more sustainable choices for their wardrobe.»

Forventer bruk og kast

Hva tenker du om motebransjen som du nå er blitt en del av, Aksel Lund Svindal?

 – Jeg ser at vi som mennesker har lagt oss til en bruk og kast-vane som vi er helt avhengige av å snu. Denne vanen gjør at vi i mange tilfeller forventer en veldig lav pris i innkjøp da vi uansett bare skal kaste plaggene senere. Dette er enormt skadelig for ressursene på jorda, og det går utover forholdene i de ulike ledd produktet skal innom før det er ferdig. Vi er avhengige av å resirkulere ressursene våre slik at de kan oppstå som nye produkter, sier Lund Svindal.

Denne artikkelen er hentet fra IEHs statsusrapport for etisk handel, som ligger som en PDF nederst i saken. Der finner du flere intervjuer, faktaartikler og statistikk.

 Hvordan få folk til å betale mer for bærekraftig produksjon, salgs- og markedssjef Marius Eckmann?

– Vi gir kundene en ærlig pris der alle ledd får den marginen de skal ha og det formidler vi til kundene. Når en T-skjorte koster 50 kroner, så er det altfor billig, det regnestykket går ikke opp. Bomullen skal dyrkes og plukkes, noen skal spinne og veve, så skal tøyet produseres, sys og sendes. Et sted i denne kjeden er det noen som tar en smell for at vi skal handle billige klær, sier Marius Eckmann.

Han tror forbrukerne er interessert i å betale det det koster, og sier kolleksjonen er blitt godt mottatt i markedet siden lanseringen i fjor. Greater Than A ble IEH -medlem i 2017.

Tjener dere penger?

– Det må være business i det, ellers blir dette bare en flåsete fantasi. Vi ønsker å bevise at du kan ta gode valg på veien, og likevel tjene penger, sier han.

Blir til hagekompost

Er det mulig å lage holdbare, komfortable klær som er nedbrytbare ned til den minste detalj, og som attpåtil ser bra ut?

– Det er ganske vanskelig, og ganske lett, svarer Kjersti Kviseth fra 2025design som er rådgiver for Greater Than A.

– Hovedstrategien er satt, vi skal bruke naturfibre som ull og bomull som kan gjenvinnes eller gå tilbake til naturen – ull blir jo fantastisk gjødsel. Det vi bruker av syntetiske produkter bør være både resirkulerte og tettvevde for å motvirke at tekstilene legger igjen mikrofiber. Vi blander ikke materialer fra ulike kategorier, en jakke i bomull isoleres for eksempel med ull i stedet for polyester. Produktene planlegges slik at de skal kunne tas fra hverandre og resirkuleres eller til og med kastes i din egen hagekompost når den dagen kommer, forteller Kviseth.

Prinsippet om sirkulærøkonomi – der alt som settes inn i det økonomiske krets løpet skal kunne gjenbrukes eller gå tilbake til naturen – står sterkt i Greater Than A.

Og hva er vanskelig?

– De mindre detaljene, der har vi utfordringer. Sytråden, vaskelappene, glidelåsene eller strikken i underbuksene. Mesteparten av produksjonen foregår i Europa, men Greater Than A har også leverandører i Kina og Taiwan.

Bruker ikke Lund Svindals navn

Selv om Lund Svindal gjerne profilerer plaggene vil han ikke ha navnet sitt som en del av varemerket.

– Jeg har ikke brukt mitt eget navn, og akkurat det var et av de viktige prinsippene ved oppstarten. Vi skulle bygge et brand som står for noe bra, og som lager så gode produkter, at det å bruke et kjent navn som varemerke skulle være helt unødvendig, sier Svindal.

Eier Lund Svindal er daglig innom kontoret i Oslo når han er i byen. Han følger driften tett, og blir med på kundemøter så ofte han kan.

– Jeg tror mennesker ønsker å gjøre gode valg dersom det er lett tilgjengelig. Pantesystemet i Norge er et fantastisk eksempel. Vi panter rundt 95 prosent av all drikkeemballasje med pant. Denne panten har vært 1 krone på 0.5 plastflasker i 30 år. 1 krone er ganske mye mindre nå enn for 30 år siden, allikevel så stiger pantegraden. Dette viser at det ikke er den ene kronen som er viktig, men det er gode vaner som er lett tilgjengelig. Og det føles mye bedre enn å kaste i søpla, sier Aksel Lund Svindal. 

• 

EHN har på oppdrag for Norges kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv oversatt og forkortet OECDs veileder «OECD Guidance for Responsible Business Conduct». Kortversjonen «OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv – en innføring» gir en kort og praktisk innføring i metoden aktsomhetsvurderinger, og tydeliggjør hvilket ansvar virksomheter har for å opptre ansvarlig.

Hvordan gjøre en aktsomhetsvurdering?

Banebrytende enighet

Selv om mange bedrifter ønsker å opptre ansvarlig, kan det være en stor utfordring å gjennomføre det i praksis. FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter «Guiding Principles on Business and Human Rights: Implementing the United Nations ‘Protect, Respect and Remedy’ Framework» (UNGP) og påfølgende «OECD Due Diligence Guidance For Responsible Business Conduct» har vært banebrytende for å få en internasjonal enighet på metodikk og hvordan jobbe for et ansvarlig næringsliv.

Veilederen «OECD Guidance for Responsible Business Conduct» ble vedtatt på OECDs ministermøte 31. mai 2018, og fremmes nå av de 48 landene som følger investeringserklæringen i OECD. Dokumentet er utarbeidet gjennom et flerpartsinitiativ bestående av myndigheter, representanter fra næringslivet, fagforeninger og sivilt samfunn. I Norge har sentrale interessenter bidratt med innspill til veilederen, som myndighetene, Innovasjon Norge, NHO, Etikkrådet, GIEK, Initiativ for etisk handel (IEH) og sivilsamfunnet gjennom Forum, Fokus og Amnesty. Kontaktpunktet og UD vil samarbeide med disse og andre med sikte på felles bruk av veilederen i tiden fremover. IEHs metoder og verktøy er i tråd med disse prinsippene, og vil enda tydeligere kommunisere dette.