Arkiver: artikler

Ingen bedrift er plettfri, og det er greit. Men virksomhetene må være åpne om sine utfordringer og sette inn treffsikre tiltak, skriver Simen Høy Dypvik, Marthe Kielland Røssaak og Heidi Furustøl.

Innen 30. juni er nesten 9.000 norske virksomheter pålagt å rapportere på sine aktsomhetsvurderinger etter åpenhetsloven. Det betyr at virksomhetene skal være åpne om hva de har gjort (eller ikke gjort) for å stanse, forebygge eller begrense negativ påvirkning på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i egen virksomhet, i leverandørkjeden og hos forretningsforbindelser. Det er en god munnfull, og vi mistenker at mange på langt nær er klare. En undersøkelse fra 2020 fra OECDs nasjonale kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv viste svært lav kjennskap hos bedrifter om OECDs retningslinjer og aktsomhetsvurderinger. Dette er kjernen av åpenhetsloven, og i Etikkinformasjonsutvalgets lovforslag hvor daglig leder var medlem. Vi frykter at årets juni-undersøkelse vil vise samme dårlige resultat.

Alle virksomheter har risiko for negativ påvirkning på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Det er en utbredt misforståelse at virksomhetene skal være åpne om all risiko her hjemme eller ute i de globale leverandørkjedene. Likevel ser det ut til at virksomheter reduserer etterlevelse av åpenhetslovens krav til en sjekkliste med mål om å renvaske seg selv. Av frykt for selvinkriminering rådes mange til å gjøre redegjørelsen så kort som mulig. Disse virksomhetene har ikke forstått kjernen i loven, nemlig at den forutsetter en systematisk og risikobasert tilnærming der det er vesentlig risiko – salient issues – og skader som virksomhetene skal opplyse om. Med lovpålagte aktsomhetsvurderinger flyttes fokuset vekk fra «name and shame» til «know and show». Dette er helt sentralt i åpenhetsloven og det internasjonale rammeverket: virksomhetene skal tilegne seg tilstrekkelig kunnskap om sin negative påvirkning på mennesker, samfunn og miljø, og de skal være transparente om hvordan de stanser, forebygger eller reduserer den.

«Likevel ser det ut til at virksomheter reduserer etterlevelse av åpenhetslovens krav til en sjekkliste med mål om å renvaske seg selv»

Vi får mange spørsmål fra virksomheter om hvordan de skal utføre og redegjøre for aktsomhetsvurderinger. Sammen med våre medlemmer stikker vi nå hodet frem og har samlet god praksis i vår gratis veilednings-rapport «Åpenhet om ansvar» som forhåpentligvis kan vise vei for andre. Selv om de utvalgte eksemplene i rapporten viser god praksis, betyr ikke det nødvendigvis at virksomhetens redegjørelse i sin helhet holder samme høye nivå. Og det er Forbrukertilsynet som avgjør om en redegjørelse er god nok i henhold til åpenhetsloven.

Som ledende fagmiljø i over 20 år mener vi at gode aktsomhetsvurderinger ofte vil inneholde en kombinasjon av disse tre:

Samarbeid i leverandørkjeden er helt avgjørende. Virksomhetene må akseptere at utfordringene er store og at ansvaret ikke kan flyttes nedover i leverandørkjeden. Hvis en leverandør garanterer for at virksomhetens Code of Conduct er oppfylt til punkt og prikke, er dette mest sannsynlig for godt til å være sant. I stedet for stilltiende aksept er det her dialogen med leverandøren må starte. Hvilke rutiner og kompetanse har leverandøren? Hvordan kan virksomheten og leverandøren sammen skape forbedringer og helst sammen med bransje- og flerpartssamarbeid, da komplekse utfordringer i leverandørkjeden sjelden kan løses av den enkelte bedrift alene.

«Hvis en leverandør garanterer for at virksomhetens Code of Conduct er oppfylt til punkt og prikke, er dette mest sannsynlig for godt til å være sant»

Villighet til å endre på «business as usual». Aktsomhetsvurderingen kan også by på selvransakelse som viser at egen praksis må endres. Kanskje må visse produkter byttes ut med andre, eller at den 50 år gamle forretningsmodellen fornyes til en mer ansvarlig måte å handle på. Ansvarlig innkjøpspraksis er et nøkkelord her.

Åpenhet om utfordringer. Det er nytt for mange virksomheter å være åpen om det som er vanskelig. Likevel er det allment kjent at ved å delta i globale leverandørkjeder, eksempelvis gjennom handel av solceller, kakao eller bomull er det høy risiko for barnearbeid eller tvangsarbeid. Uansett hvor mye virksomheten jobber med aktsomhetsvurderinger, vil ikke risikoen kunne reduseres til null, men risikoen og faktiske skader kan reduseres betraktelig. Å være god på aktsomhetsvurderinger betyr ikke at en virksomhet ikke har negativ påvirkning, men at virksomheten er åpen og ærlig om utfordringer, og jobber for å håndtere dette på best mulig måte i samråd med sine interessenter.

«Uansett hvor mye virksomheten jobber med aktsomhetsvurderinger, vil ikke risikoen kunne reduseres til null»

Heidi Furustøl, daglig leder Etisk handel Norge

heidi@etiskhandel.no

Simen Høy Dypvik seniorrådgiver

simen@etiskhandel.no

Marthe Kielland Røssaak, seniorrådgiver

Det er det 9.000 virksomheter som må finne ut av innen 30. juni 2023 hvis de skal etterleve kravene i åpenhetsloven. Heldigvis er det mange virksomheter som allerede er i gang og i vår nyeste publikasjon Åpenhet om ansvar løfter vi frem eksempler på god praksis fra våre medlemmers redegjørelser. I tillegg til god praksis finner du også veiledning, tips og ressurser organisert etter OECDs seks trinn for aktsomhetsvurderinger i publikasjonen. Vi håper å inspirere både virksomheter som skal utføre og redegjøre for aktsomhetsvurderinger og de som skal veilede virksomhetene.

På denne siden kan du laste ned Åpenhet om ansvar.

God lesning og lykke til med det viktige arbeidet!

Etisk handel Norges besøkte nylig Vietnams cashewnøttindustri med en næringslivsdelegasjon. Et innholdsrikt program med workshop for industrien, møter med kooperativer og jordbruksorganisasjoner, samt fabrikkbesøk. Det var stor lokal oppslutning om aktivitetene. 

Nærmere 60 personer fra den vietnamesiske cashewnøttindustrien og europeiske innkjøpere deltok på workshopen i Ho Chin Minh City, som ble høytidelig åpnet av den norske ambassadøren til Vietnam, Hilde Solbakken. Temaet var hvordan styrke bærekraft og sporbarhet i leverandørkjeden til cashewnøtter fra Vietnam. De aktive deltakerne diskuterte i grupper og ga også innspill på nødvendig støtte fra innkjøperne og fra Etisk handel Norges prosjekt.  

Prosjektleder Ole Henning Sommerfelt understreket at workshopen var viktig både for å styrke bevisstheten til industrien, reforankre prosjektet i Vietnam etter covid-pandemien, og ikke minst ha en aktiv dialog med den lokale industrien om gode løsninger. 

240 cashebønder får opplæring

Delegasjonen med deltakere fra Etisk handel Norges prosjekt – Unil, Foodman og Intersnack – fikk anledning til å delta på et todagers program etter workshopen i cashewnøtt-provinsen Binh Phuoc og Long An i Mekongdeltatet. Ambassadør Solbakken benyttet også anledningen til å delta og bidro som tilrettelegger ovenfor lokale myndigheter.  

Deltakerne fikk være til stede på opplæring av cashewbønder gjennom prosjektets ‘trainer-of trainer’-program. Ved hjelp av 20 instruktører får 240 cashewbønder opplæring i 10 moduler på gode dyrkningsteknikker, ivaretakelse av arbeidsforhold og HMS og god miljøhåndtering. I møtet med lederne for kooperativer og lokale jordbruksorganisasjoner diskuterte delagasjonen løsninger for å sikre verdikjedekobling og sporbarhet til bøndene som mottar opplæringen. Dette er også en veldig viktig del av prosjektet. Delagasjonen besøkte også cashewnøttfabrikken til Intersnack i Long An. Denne fabrikken sikrer gode forhold for arbeiderne ved å utføre hele prosesseringen fra knekking av nøttene til skrelling og pakking. 

Prosjekt for norske dagligvarekjeder

Med mål om å sikre gode arbeids- og miljøforhold i leverandørkjeden til cashewnøtter startet Etisk handel Norge og medlemmer innen dagligvare sitt prosjekt i 2018 med støtte fra Norad. Prosjektet adresserer utfordringer kartlagt gjennom en aktsomhetsvurderingsstudie i den vietnamesiske leverandørkjeden av cashewnøtter, knyttet til cashewbønder og – fabrikker og sporbarhet for nøttene. For toårsperioden 2023 til 2024 mottar prosjektet støtte fra NorgesGruppens bærekraftsfond HANDLE for å oppskalere opplæring av cashebøndene og pilotere verdikjedekoblinger til bøndene som får opplæring.  

Per i dag deltar følgende medlemsbedrifter i prosjektet: Rema 1000 Norge, Unil, Coop Norge, Foodman, Orkla, og Scandza og Aldi South Group og Intersnack som eksterne selskaper. Prosjektleder Sommerfelt sier det er plass til flere i prosjektet og at jo flere som går sammen, jo større effekt kan vi oppnå.