IKEA skal være klimapositive om 8 år

 

IKEA har skyhøye ambisjoner om å gjøre verden litt bedre både for mennesker og miljø. De skal inspirere og hjelpe over én milliard mennesker med å få en bedre og mer bærekraftig hverdag. Men hvordan skal de klare å selge 100% resirkulære produkter, sørge for at arbeiderne deres får gode nok vilkår og samtidig tjene penger?

 

Allerede i 2030 skal IKEA være klimapositive. Det betyr at det verdensomspennende selskapet kun må bruke fornybare og resirkulerte materialer. IKEA vil gjøre det mulig for kundene å skaffe seg, ta vare på og kvitte seg med produkter på sirkulære måter. Men det er kort tid til 2030 og veien fram til en sirkulær virksomhet er fortsatt lang.

– Er det mulig å nå et så ambisiøst mål?

– Det er absolutt et realistisk mål å bli klimapositive innen 2030. Det innebærer at vi må gjøre store investeringer i egen infrastruktur, i alt fra fornybare energi til smartere løsninger i drift av alle ledd i verdikjeden, sier Siri Norhagen som er bærekraftansvarlig for IKEA Norge. IKEA er medlem i Etisk handel Norge og var en av innlederne på et seminar om sirkulær-økonomi som Etisk handel Norge arrangerte tidligere i høst. Medlemsbedriftene i Etisk handel Norge jobber stadig mer med sirkulær-økonomi for sin egen virksomhet og flere har ambisiøse mål for å nå netto 0-utslipp eller bli klimapositive.

Lage produkter som vare lenge og resirkuleres gang på gang

– IKEA har som mål å kutte CO-2-avtrykket med på 38% på råmaterialene dere tar ut og 23% på kundenes bruk. Samtidig skal dere tjene penger. Hvordan går det regnestykket opp?

– Den desidert største delen av klimaavtrykket vårt kommer fra produksjonsfasen, og da spesielt fra uttak av råvarer. Innen 2030 skal 100% av våre møbler være laget av resirkulerte eller fornybare materialer, og dermed redusere fotavtrykket betraktelig. I tillegg skal alle produkter som settes til markedet fra 2030 være mulig å resirkulere 100% og sånn sett finne veien tilbake til materialstrømmen, sier Norhagen.

Innen 2030 skal 100% av våre møbler være laget av resirkulerte eller fornybare materialer

– Mulighet for gjenbruk, ombruk, reparasjon og resirkulering starter på tegnebrettet. Våre produktdesignere jobber etter «Democratic Design»-prinsippet, der bærekraft, pris, funksjon, kvalitet og form er likeverdige. Vi tror at ved å designe produkter som kan vare lenge, repareres, suppleres, brukes til ulike funksjoner, og som til slutt kan gis videre til neste eier på en hensiktsmessig måte kan vi bidra til et sirkulært forbruk og en mer bærekraftig hverdag for de mange menneskene.

IKEA vil ha slutt på sløsingen – kjøper tilbake

Tall fra Prognosesenteret (2020) viser at det selges 6 millioner møbler årlig i Norge. 3,3 millioner møbler leveres årlig på gjenvinningsstasjoner. Det gjorde at IKEA og Asker kommune sammen begynte å undersøke hva som blir levert av møbler til gjenbruksstasjonen i Asker.

Det selges 6 millioner møbler årlig i Norge. 3,3 milloner møbler leveres årlig på gjenvinningsstasjoner

– Vi vet ikke hvor mange av disse møblene som kommer fra IKEA og visste ikke hvilken tilstand de er i. Da vi undersøkte fant vi ut at 7 av 10 møbler kunne vært solgt i gjenbruksbutikken vår. 10% av møblene var helt ubrukt og noen møbler lå fortsatt i emballasjen, sier Norhagen. 

Det er store mengder helt fine IKEA møbler på vei til resirkulering og / eller forbrenning på de kommunale gjenvinningsanleggene. Det at så mange møbler kastes hvert år gjør at vi har fokusert tiltakene våre på det som støtter gjenbruk og lenger levetid i den form og funksjon den har. Vi har lansert IKEA kjøper tilbake, der vi kjøper tilbake møbler fra kundene våre, og vi har åpnet Gjenbruksbutikk i alle varehusene våre i løpet av det siste året. Vi har også tilgjengeliggjort reservedeler på nett, gratis og med leveranse rett i kundens postkasse. 

Store investeringer i skog, sol- og vindkraft

– Helt konkret, hvordan skal dere nå målet?

– På globalt nivå har vi allerede investert mye. Siden 2009 har vi investert 2,5 milliarder euro i sol- og vindkraft på våre egne bygg og utenfor, slik at vi nå produserer mer fornybar energi enn energimengden vi forbruker totalt. I år kunngjorde vi en ytterligere investering på 4 milliarder euro i fornybar energi. 

– Vi tror at løsninger som er bra for planeten også er bra for business på lang sikt. Vi har ikke et helt klart bilde av hvordan forretningsmodellen ser ut i 2030, men vi tror kundene vil leve annerledes med produktene våre i tiden fremover, og at vi vil være i kontakt med produktene mange flere ganger i løpet av produktets levetid, gjennom reparasjon, komplettering og gjenbruk, forteller Norhagen.

– Vi skal fange mer CO2 enn vi bruker. Det krever at vi reduserer våre utslipp så mye som overhodet mulig, samtidig som vi investerer i varige løsninger som bidrar i positiv retning. De større klimatiltakene gjøres på globalt nivå, og eksempelvis har IKEA investert i store skogområder for CO2-fangst.
Lokalt i Norge samarbeider vi eksempelvis med ZERO for å jobbe for utslippsreduksjon i varetransporten. Vi har selv en ambisjon om å ha 0-utslipp fra vår varetransport i Oslo i løpet av 2023, sier Norhagen.
  

Vi skal fange mer CO2 enn vi bruker

Sikrer arbeidernes rettigheter med The IKEA way 

– IKEA sysselsetter millioner av mennesker rundt i verden, gjennom mange tusen leverandører og underleverandører. Dere er tydelig på at det ikke bare er klima og miljø dere vil ta hensyn til, men også gi et bedre liv til de som jobber i IKEAs leverandørkjeder. Hvordan jobber dere med S`en, den sosiale biten i ESG?

– For å oppnå målene våre, har vi utviklet et sett med etiske retningslinjer, IWAY som er en forkortelse for the «IKEA way», altså måten vi kjøper produkter, materialer og tjenester på. IWAY er basert på anerkjente internasjonale erklæringer og konvensjoner for menneskerettigheter, miljøvern og sikkerhet på arbeidsplassen, og på IKEAs verdier og gjeldende lovgivning. Alle leverandørene våre av hjeminnredning, komponenter, varetransport og matvarer er IWAY-godkjent, sier Norhagen.

Nulltoleranse for tvangsarbeid

– Visjonen vår om å skape en bedre hverdag for de mange menneskene omfatter både medarbeidere, kunder, leverandører og lokalsamfunn. Og den er ikke begrenset til bare medarbeidere hos leverandører som jobber direkte for IKEA. Den omfatter også mennesker som må flytte fra hjemmet sitt i håp om å finne arbeid og få et bedre liv. Mange steder må arbeidssøkere betale såkalte rekrutteringsavgifter, slik at de i verste fall setter seg i gjeld til arbeidsgiveren. På IKEA har vi klare standarder for rekruttering og ansettelse av arbeidere. Leverandørene våre må dekke rekrutteringskostnader og tilhørende kostnader, behandle arbeidsinnvandrere rettferdig og være åpne om hva slags arbeids- og levevilkår de tilbyr arbeiderne sine. Vi tolererer under ingen omstendigheter tvangsarbeid eller menneskehandel.

– Vi følger IWAY i alt vi gjør. Vi tilbyr leverandører og andre partnere opplæring og støtte, slik at de kan oppfylle kravene i IWAY og innlemme retningslinjene i alle forretningsprosesser. Og det ser ut til at det fungerer: Et gjennomsnittlig samarbeid mellom IKEA og en leverandør av hjeminnredning, for eksempel, varer i elleve år.

IKEAs mål for å bli klimapositive innen 2030: 

• Sørge for at de dyrebare ressursene vi deler, varer lenger
• Lage ting som kan bli verdsatt, reparert, ombygd, gjenbrukt og gjenvunnet
• Kjøpe tilbake møbler for å gi dem et nytt liv
• Forvandle hustakene til solkraftverk
• Tilby rimelige tjenester med ren energi
• Servere plantebasert mat – og ikke kaste noe
• Strekke oss lengre og raskere for å gjøre vår del 
• Inspirere flere mennesker til å leve et mer bærekraftig liv hjemme

Fakta om IKEA: 

• IKEA ble grunnlagt i 1943 av Ingvar Kamprad i Älmhult, Sverige, og startet opprinnelig med salg via postordre
• Det er i dag 422 IKEA-varehus i mer enn 50 land
• Total omsetning: NOK 8 315 millioner 
• Besøk på varehus: 10 110 202 
• Besøk i nettbutikken: 43 324 333 
• Totalt jobber det rundt 3100 medarbeidere i IKEA i Norge
• IKEA er medlem av Etisk handel Norge

Den siste ILO Monitor-rapporten om hvordan covid-19 har påvirket verdens arbeidsmarkeder viser at bedringen i markedene har stoppet opp.

ILO anslår nå at antall globale arbeidstimer i 2021 vil være 4,3 prosent under pre-pandeminivåene (fjerde kvartal 2019), tilsvarende 125 millioner heltidsjobber. Dette er en dramatisk revisjon av ILOs anslag fra juni på 3,5 prosent eller 100 millioner heltidsjobber, skriver ILO Monitor: COVID-19 and the world of work.

 

 

 

Norge importerer 17% av all bærekraftig soya og er dermed den enkelt-nasjonen som importerer mest bærekraftsertifisert soya. Det er soya som ikke ødelegger regnskogen, ikke bidrar til drenering av myrområder og som stiller strenge krav til overholdelse av menneskerettighetene.

Denofa er den desidert største importøren av soya til Norge. Norge er en stormakt med sin import av bærekraftig soya. Likevel utgjør import av soya til Norge kun 0,2% av all verdens soyaimport. Men hvordan kan Denofa vite at soyaen som importeres til Norge er bærekraftig?

– Vi har et sporbarhetsprogram som trolig er verdens strengeste. Da vi innførte dette i 1996 var det verdens første storskala sporbarhetsprogram. Vi betaler bøndene litt mer for at vi kan spore all aktivitet fra dyrking til frakt, og hvordan de sosiale forholdene til bøndene og andre som jobber i verdikjeden er ivaretatt, sier Hege Rivedal Ødegaard, som er direktør for kvalitet, bærekraft og utvikling i Denofa.

– I tillegg har vi lokal tilstedeværelse, og så er jeg på besøk på gårdene, også på uanmeldte besøk, minst en gang i året. Jeg har også lyst til å skryte av et fremoverlent norsk landbruk, som gjennom den norske soyaerklæringen har gjort bærekraftig soya til et absolutt krav, sier Ødegaaard.

 

100% avskogningsfri soya

Soyaen som kommer til Norge skal være 100% avskogingsfri, ingen våtmarksområder skal ødelegges og det skal ikke forekomme brudd på menneskerettighetene.

– Hvordan kan dere garantere at det ikke skjer brudd på de avtalene dere har?

– Sporing er kjernen i alt vi gjør. Sporing er selve nøkkelen til bærekraftig handel med råvarer. Hvis du ikke vet hvor det du kjøper kommer fra, kan du heller ikke stille absolutte krav til produktet. Vi henter soya fra 5-6 store gårder som ligger langt fra regnskogen. Vi eies av det brasilianske selskapet Amaggi, som kun eier gårder som dyrker bærekraftig soya, sertifisert ut fra de strengeste kriteriene.

Årlig importerer Denofa 450.000 tonn soya som i hovedsak går til svensk og norsk landbruk. Soyabønnene fra Mato Grosso blir frakta i lastebiler til et lager i byen Porto Velho. Videre blir de fraktet på elvelekter ned Rio Madeira til Itacoatiara ved Amazonaselva. Så går turen til Fredrikstad med lasteskip. Ved hver lasting og lossing blir det gjennomført flere gentester. Ved ankomst i Fredrikstad blir bønnene testet en siste gang av det norske Mattilsynet.

– Det følger med en sporbarhetsbok til hver eneste leveranse. En leveranse kan ha en bok på 2-300 sider som inneholder opp til 4000 analyser. Så det blir en del som skal leses igjennom. Her kan man sjekke alt fra hvem som vasker, til hvordan soyabøndene fraktes over land og vann. Vi gjør analyser av soyaen for å sjekke at det ikke kommer inn soya fra andre enn de bøndene vi har avtale med, sier Ødegaard.

Mer enn 95% av soyaen som dyrkes, både i Brasil og verden forøvrig, er genmodifisert. Norsk lov forbyr import av genmodifisert soya.

– Den globale etterspørselen etter soya vil fortsette å øke, i takt med en raskt økende middelklasse i land som Kina. Da er det tilstedeværelsen til Denofa og andre aktører som stiller strenge krav helt avgjørende.

Den vanskelige soya-debatten

Soya har fått et versting-stempel som et miljøødeleggende produkt hvor bønder brenner regnskog for å få plass til å dyrke soya som igjen blir dyrefôr og til slutt endre på tallerkenene til en stadig mer kjøtthungrig verden.

– Det er bra at så mange engasjerer seg i regnskogsdebatten. Denofa er helt på linje med NGOéne, og bekymret for utviklingen i regnskogsområdene. Brenning av skog, våtmarker, brudd på menneskerettighetene og barnearbeid tar vi selvsagt sterk avstand fra. Utviklingen i Brasil under president Bolsonaro har vært urovekkende og det er viktig at eksportmarkedene stiller tydelige krav. Samtidig er det avgjørende å få mer fakta inn i debatten. Vi må bort fra de lettvinte løsningene og vi må slutte å diskutere regnskog på overskriftsnivå, sier Ødegaard.

– Den globale etterspørselen etter soya vil fortsette å øke, i takt med en raskt økende middelklasse i land som Kina. Da er det tilstedeværelsen til Denofa og andre aktører som stiller strenge krav helt avgjørende. Soya er den mest effektive proteinrike planten vi kjenner til. Det betyr at den gir mindre arealbruk enn andre planter. Det er altså ikke selve planten som er problemet, men jorda den blir dyrket på.

Hvordan kan Denofa bidra til mer bærekraftig soja-produksjon?

Norge og Denofa kan bidra på flere måter.

– NGO`ene i Brasil ønsker sterk tilstedeværelse fra Norge og Denofa,

– Det viktigste vi gjør er å presse på for at flere land innfører tilsvarende sporingssystemer, og dele kunnskap om hvordan disse er bygget opp. Sporing og sertifisering bidrar til å gi ansvarlige bønder bedre betalt for produktene sine. Det er en forutsetning for å redusere avskoging. Dernest kan vi bidra til å redusere det fremtidige presset på soyaressursene ved å utvikle flere proteinkilder til dyrefôr, slik Denofa gjør gjennom sitt engasjement i Pronofa, som utvikler industriell produksjon av insektmel og tunikater.

– NGO`ene i Brasil ønsker sterk tilstedeværelse fra Norge og Denofa, nettopp fordi vi skaper et sterkere marked for bærekraftig soya som ikke fortrenger regnskogen og fordi vi er opptatt av at arbeidere skal kunne organisere seg og ha et anstendig arbeidsliv. Bønder og myndigheter i Mato Grosso ønsker å posisjonere seg på bærekraftig landbruksproduksjon. De trenger kunder som møter dem med flere krav, ikke boikott. Det er viktig at beslutninger tas basert på det store perspektivet og ikke på bakgrunn av polariserte debatter og unyanserte utspill, sier Ødegaard.

Denofa kan skape et marked med høyere standard

Hverken proteinnivået eller prisen er mulig for andre fôrråvarer å konkurrere med.

– Den norske standarden og kravene som stilles til brasilianske soya-produsenter er veldig viktig med tanke på regnskogen. Om produsentene vil få andre kjøpere enn Norge, vil vi få et marked med lavere standarder, som igjen vil føre til mer avskoging. Stadig flere land og enkeltbedrifter innfører nå krav til bærekraftig soya. Det finnes flere nivåer bærekraftsertifisering, hvorav den norske modellen er den strengeste. Aktører som den store britiske dagligvarekjeden Sainsbury´s, den svenske soyadialogen og land som Nederland og Storbritannia gir håp om raskt økende markedspress for avskogingsfri soya. Vi møter jevnlig flere europeiske land og Nederland ligger an til å komme opp på samme nivå som oss.

– Kan soya erstattes av annet fôr?

– Soya er en veldig viktig proteinvekst og inneholder 48% prosent protein. Hverken proteinnivået eller prisen er mulig for andre fôrråvarer å konkurrere med. Likevel er det viktig å redusere presset på soya ved å kombinere det med andre ingredienser.  Videre vekst i global fôretterpørsel bør i størst mulig grad dekkes med andre fôrråvarer i fremtiden, selv om soya vil fortsette å være den viktigste proteinkilden. Vi kan utnytte norskprodusert gress til fôr, men naturgitte begrensninger gjør at med norsk fôr vil vi ikke få utnyttet potensialet. Uten soya må vi redusere produksjonen av kjøtt og melk.

Soya som ikke lukter svidd

Soya vil fortsatt være en av verdens mest areal- og energieffektive planter, og helt essensielt om vi skal fø en voksende befolkning.

– I Denofa ser vi hvordan en liten aktør kan spille en viktig rolle, selv i et stort internasjonalt råvaremarked. Vi ser lyspunkter bak dystre overskrifter. Når flere stiller spørsmål og krav, kan vi snu en trend som går feil vei.  I en tidligere rapport fra WWF har de anslått at det er mulig å produsere seks ganger så mye soya på eksisterende landbruksarealer i Brasil. Det gir håp om at det er mulig både å kunne fø en voksende befolkning og redusere presset på regnskogen dersom det stilles krav til produsentene.

– En siste oppfordring til slutt?

– Begynn med å kjøpe norsk, om du skal kjøpe kjøtt. Og spør hvor fôret til dyrene kommer fra, sier direktør Hege Rivedal Ødegaard.

Fakta: Soya – elsket og utskjelt

• Denofa og norsk landbruk henter all sin brasilianske soya fra området Mato Grosso. Der har antallet skogbranner gått betydelig ned. I sterk kontrast til våtmarksområdet sør for Amazonas, Pantanal
• I gjennomsnitt er det 10% soya i norsk kraftfôr. I EU er det 16% (kilde: Felleskjøpet Agri)
• 80% av soyaen som importeres til Norge går til laks, 20% til husdyr
• Kina står for 78 prosent av soyaeksporten fra Brasil og har få krav til sporing
• Denofa importerer opp mot 450.000 tonn soya i året og er eneste importør av soya som råvare til Norge
• Vitenskapstidsskriftet Science publiserte studier som viser at 80 prosent av brasilianske bønder respekterer loven om skogen. De trenger hjelp fra et større og mer robust marked for soya som er sporbart og bærekraftig