Arkiver: artikler

Dagen før Russlands invasjonskrig i Ukraina, lanserte EU kommisjonen sitt forslag til ny aktsomhetsvurderings-lov som har flere likhetstrekk med den norske åpenhetsloven.

– EU-kommisjonens forslag til «corporate sustainability due diligence directive» er et velkomment og viktig skritt i å få bedre arbeids og miljøforhold i europeiske bedrifters leverandørkjeder. Lovutkastet omhandler både miljø og menneskerettigheter, mens den norske åpenhetsloven bare gjelder grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeid, sier daglig leder i Etisk handel Norge, Heidi Furustøl.

 – EUs lov er et svært viktig skritt i riktig retning for å bidra til ansvarlighet og bærekraft i alle ledd i bedriftenes leverandørkjeder. Forslaget bygger på erkjennelsen, slik også norske politikere konkluderte, at frivillige retningslinjer for bedrifter ikke lenger er tilstrekkelig. Samtidig er ikke lovutkastet fullt ut i tråd med FNS og OECDs retningslinjer, slik åpenhetsloven er bygget på. Dette håper jeg blir endret før loven vedtas av EU parlamentet og Rådet før sommeren, sier Heidi Furustøl.

Fredag 24. mars sendte Barne- og familiedepartementet lovforslaget (EU-direktivet (EU) 2019/1937) på høring med frist 27.april. Direktivet vil også omfatte ikke-EU stater som er på EUs marked, gitt at de oppfyller terskelverdiene. Etisk handel Norge oppfordrer alle sine medlemmer til å sende inn høringssvar. Sekretariatet i Etisk handel Norge vil også sende inn en kort høringsuttalelse til departementet. Link til høringen er her.

Omfatter bare de største selskapene men indirekte også SMB-ene

EUs forslag omfatter ikke SMB-ene, kun de aller største virksomhetene med over 500 ansatte, og med en omsetning over 150 millioner EURO. Etter to år vil loven også omfatte mindre virksomheter med over 250 ansatte og omsetning på over 40 millioner EURO, der det har blitt identifisert høy risiko for negativ påvirkning på mennesker og miljø. Åpenhetsloven omfatter også de mellomstore bedriftene hvor 2 av 3 vilkår må være oppfylt: 70 millioner kroner i omsetning, 50 ansatte og 35 millioner kroner i balansesum. De små og mellomstore bedriftene vil likevel indirekte omfattes av direktivet, blant annet gjennom å være leverandør til selskaper som omfattes av loven. EU vil derfor komme med veiledning i loven, også av SMB-ene.

– Av samme grunn vil også åpenhetsloven få betydning for mange flere enn de ca 9 000 virksomhetene som formelt omfattes av loven. Aktsomhetsvurderinger bør derfor mestres av alle bedrifter, uavhengig av størrelse, sier Furustøl.

Mangler fullt samsvar med UNGP og OECD

– Men der den norske åpenhetsloven fullt ut følger de internasjonale standardene UNGP (FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter) og OECD retningslinjer, mangler EU forslaget samsvar på flere viktige punkter, påpeker Furustøl.

– Et sentralt punkt i en risikobasert aktsomhetevurdering, slik våre medlemmer gjør og slik det fremgår av åpenhetsloven, er at aktsomhetsvurderinger flytter ikke ansvar. I utgangspunktet har da bedriften ansvar for å unngå risiko og faktisk negativ påvirkning på mennesker og miljø gjennom hele leverandørkjeden, ned til råvareledd. I EU forslaget ser det ut til å være begrenset til «established business partnerships». Dette nye begrepet, som ikke finnes i UNGP og hos OECD, risikerer at fokuset for aktsomhetsvurderingene ikke prioriteres der hvor de mest alvorlige risikoene og påvirkning er i hele leverandørkjeden, men begrenses av om det er et etablert leverandørkjedeforhold, eller ikke. Ved å bare la «established business partnerships» omfattes av loven, kan dette føre til at virksomheter organiserer seg slik at de unngår etablerte og langvarige leverandørforhold, sier Furustøl og viser også til SHIFTs analyse av lovforslaget.

 

SHIFT – skeptisk til overdreven tro på revisjoner

Shift Project  – den amerikansk baserte organisasjonen som fremmer den praktiske forståelsen og implementeringen av UNGP – har laget en god oversiktsartikkel over lovforslaget hvor mangelen på samsvar med UNGP og OECDs utdypes nærmere. Videre skriver SHIFT at forslaget fokuserer også for mye på bruken av revisjoner, som har dokumentert begrenset effekt på forbedring av arbeidsvilkår. Forslaget burde også ha en mere helhetlig tilnærming til interessent-dialog, spesielt på klagemekanismer og gjenoppretting. Det er også kritikkverdig at finans-sektoren får mange unntak og bare omfattes av pre-kontraktfasen, siden finans-sektoren spiller en viktig rolle i å unngå negativ påvirkning av grunnleggende menneskerettigheter gjennom sine investeringer og kunderelasjoner.

– I utgangspunktet er EUs forslag et stort fremskritt for å fremme ansvarlig næringsliv og det er fortsatt tid til å justere lovforslaget i tråd med de rådende internasjonale retningslinjene til FN og OECDs retningslinjer, og her kan også vi i Norge bidra med våre stemmer, avslutter Furustøl.

Les mer om lov-forslaget på EU-kommisjonens nettsider her: Questions and Answers: Just and sustainable economy (europa.eu)

Her kan du lese om mer og laste ned  SHIFT Project .

Vil du lære mer om den norske aktsomhetsvurderings-loven / åpenhetsloven? Meld deg på vårt neste seminar her.

 

 

I forrige uke var rådgiverne Ole Henning Sommerfelt og Simen Høy Dypvik på besøk hos partnerorganisasjonen Inades-Formation i Elfenbenskysten. Målet for besøket var å lansere prosjektet «Strengthening sustainable practices in the Ivorian cashew sector» finansiert av Norad.  Samtidig skulle de lære om muligheter og utfordringer knyttet til produksjon og videreforedling av cashewnøtter i landet.

Elfenbenskysten har en målsetning om å videreforedle 50% av nøttene de dyrker i 2025, mot 13% i 2020. Dette merket teamet fra Etisk handel Norge godt da de var på besøk i landet:

– Det er helt tydelig at det satses fra myndighetenes side på å få fart på videreforedlingen. Vi besøkte blant annet en modellfabrikk og et forskningssenter som viser frem potensialet i videreforedling, både maskinelt og manuelt, sier seniorrådgiver Simen Høy Dypvik. Realiteten er likevel at etterspørselen etter rånøtter, som i Elfenbenskysten blir høstet i perioden februar til mai, er så høy at det er vanskelig for lokale fabrikker å opprettholde en jevn produksjon hele året.

Etterspørselen etter rånøtter, som i Elfenbenskysten blir høstet i perioden februar til mai, er så høy at det er vanskelig for lokale fabrikker å opprettholde en jevn produksjon hele året

Stor etterspørsel etter cashewnøtter

Etterspørselen etter rånøtter, som i Elfenbenskysten blir høstet i perioden februar til mai, er så høy at det er vanskelig for lokale fabrikker å opprettholde en jevn produksjon hele året.

Strenge krav skaper utfordringer

Teamet møtte også andre aktører som kunne gi innsikt i utfordringer og muligheter i sektoren. Blant annet cashewprosjekter finansiert av andre donorer, og et kooperativ av bønder som både selger rånøtter til eksport og foredler sine egne nøtter på en liten fabrikk. – Utfordringene er mange, sier seniorrådgiver Ole Henning Sommerfelt. – Utenlandske innkjøpere stiller strenge krav til mattrygghet, sporbarhet og kvalitet som kan være vanskelig for de små og mellomstore fabrikkene å etterleve, og i tillegg er det risiko for at bønder og arbeidere ikke får betalt leveinntekt og levelønn, og at miljøhensyn ikke tas i tilstrekkelig grad, sier Sommerfelt.

Utenlandske innkjøpere stiller strenge krav til mattrygghet, sporbarhet og kvalitet som kan være vanskelig for de små og mellomstore fabrikkene å etterleve

Etsende væske i skallet

Produksjonsprosessen fra dyrking og innhøsting av rå cashewnøtter til den ferdige cashewkjernen som vi kjenner fra butikken er kompleks, og mye kan gå galt underveis. Cashewnøttene vokser på trær og det sitter én nøtt på hver cashewfrukt. Rånøttene plukkes når frukten faller på bakken, og må deretter varmebehandles for å kunne «knekkes». Inne i skallet finnes det en væske som er etsende, hvis nøttene knekkes manuelt må det derfor brukes beskyttelsesutstyr. Når skallene, som utgjør 70% av en rå cashewnøtt, havner på bakken som avfall, kan denne væsken forurense jord og drikkevann. Det er stort sett kvinner som jobber i videreforedling av cashewnøtter, og det er lav bevissthet rundt deres rettigheter. Ofte blir de betalt per kg nøtter de «knekker» manuelt, og har minimalt med verneutstyr mot den giftige væsken. Siste skritt i prosessen er å skrelle av en hinne som ligger rundt selve kjernen, før kjernene gjerne varmebehandles igjen.

Ofte blir de betalt per kg nøtter de «knekker» manuelt, og har minimalt med verneutstyr mot den giftige væsken

Cashewtrær hindrer ørkenspredning

Cashewdyrking har for alvor skutt fart i Elfenbenskysten de siste 15-20 årene. Opprinnelig ble cashewtrær plantet i de nordlige delene av landet for å hindre ørkenspredning, før rånøtter ble den nest største jordbruksråvaren for eksport, kun slått av kakao. Cashewnøtter er ikke tradisjonelt en del av kosten i landet, og mange vet ikke hva de skal bruke nøttene til. Det er derfor også et potensiale i å styrke lokal videreforedling gjennom å målrettet jobbe for å styrke den lokale etterspørselen. Etisk handel Norges prosjekt vil i perioden 2021-2024 både jobbe med å knytte forbindelser mellom kooperativer og fabrikker lokalt, og å opprette kontakt mellom innkjøpere av cashewnøtter i vårt nettverk og aktører i Elfenbenskysten.

For mer informasjon, ta kontakt med prosjektleder Simen Høy Dypvik, simen@etiskhandel.no

Om prosjektet:

Den globale etterspørselen etter cashewnøtter er i vekst og nesten doblet fra 2010 til 2020 ifølge bransjesamarbeidet Sustainable Nut Initiative. Leverandørkjeden av nøttene er også høyst global. Ofte har cashewnøttene vi spiser i Norge blitt dyrket og høstet i produsentland i Afrika og videreforedlet i Vietnam eller India før de ender opp i europeiske butikkhyller. Etisk handel Norge har siden 2018 sammen ved våre medlemmer jobbet med å forbedre bærekraftsstandarder i cashewnøttsektoren i Vietnam, og har siden høsten 2021 fulgt leverandørkjeden videre til verdens største produsentland av cashewnøtter, Elfenbenskysten.

Ofte har cashewnøttene vi spiser i Norge blitt dyrket og høstet i produsentland i Afrika og videreforedlet i Vietnam eller India før de ender opp i europeiske butikkhyller

Prosjektet som startet høsten 2021 tar for seg utfordringer knyttet til bærekraft, arbeids- og menneskerettigheter, jordbruksteknikk og markedsadgang i den ivorianske cashewnøttsektoren. Dette skal gjøres ved å tilby utdanning og oppfølging til kooperativer av bønder samt små og mellomstore cashewfabrikker. Prosjektet skal også knytte forbindelser mellom de lokale aktørene og mellom disse og mulige europeiske oppkjøpere. Etisk handel Norges medlemmer og andre europeiske bedrifter kan bli med i prosjektet, enten for å jobbe med bærekraft i egen leverandørkjede eller for å muliggjøre direkte innkjøp av nøtter fra landet. Prosjektet gjennomføres i perioden 2021-2024 i partnerskap med den ivorianske NGOen Inades-Formation. Organisasjonen har i flere tiår har arbeidet for å styrke bønder og rurale samfunn gjennom utdanning og kapasitetsbygging.

Les mer om prosjektet her.

 

Når åpenhetsloven trer i kraft 1. juli kan hvem som helst stille ditt selskap spørsmål om hvor og under hvilke forhold varene dine er produsert. Om det er en kunde, journalister, sivilsamfunnsaktører, offentlig innkjøpere eller andre selskaper, så må din bedrift kunne svare på spørsmål som kommer, innen en tidsfrist på tre uker.

Vi har spurt politisk rådgiver i Amnesty Beate Ekeløve-Slydal om hvilke spørsmål de som sivilsamfunnsaktør kan komme til å stille.

– De ulike aktørene vil nok ha en del felles temaer og problemstillinger som de vil være opptatt av å få informasjon om, mens noen aktører sannsynligvis vil ha ett eller flere temaer de er mer opptatt av enn andre. Med min sivilsamfunnshatt vil det naturlig nok være noen spørsmål som anses som særlig viktig.sier Ekeløve-Slydal.

331 menneskerettighets- og miljøforkjempere drept i 2020

– Menneskerettighetsforkjempere, spesielt de som forsvarer land- og miljørettigheter, eller rettighetene til urfolk er i økende grad utsatt for trusler og angrep.  Dette gjelder særlig der landrettigheter står opp mot næringsinteresser. I 2020 ble minst 331 menneskerettighets- og miljøforkjempere drept. Å identifisere og etablere en interessentdialog med aktørene i lokalsamfunnet der du opererer er derfor grunnleggende. forteller Ekeløve-Slydal.

De viktige spørsmålene

Noen av de viktigste spørsmålene som foretak bør være forberedt på å kunne besvare når åpenhetsloven tre i kraft er å finne ut hva som skjer i selskapenes leverandørkjeder.

Beate Ekeløve-Slydal mener følgende spørsmål er ekstra relevante:

• Foregår det barnearbeid? Hva gjør selskapet for å bekjempe barnearbeid?
• Hva slags arbeidsforhold (HMS) er det i selskapet, respekteres organisasjonsfrihet og arbeidstakerrettigheter, praktiseres null-toleranse for diskriminering?
• Hva slags interessentdialog har selskapet med lokalsamfunn, urfolk og andre sårbare grupper?
• Til tross for at plikt til å kartlegge og forebygge miljøskade foreløpig ikke er omfattet av loven, så bør foretak være forberedt til å kunne besvare spørsmål om miljøødeleggelse knyttet til menneskerettighetsbrudd.
• Hva gjør selskapet for å unngå å bidra til miljøødeleggelse som ødelegger lokalsamfunns livsgrunnlag?
• Aktsomhetsvurderinger: Hva slags policy har selskapet på aktsomhetsvurderinger, hvordan gjøres det, og hvordan involveres interessenter, og hvilke interessenter har de dialog med?

– Et felles mål er at foretakene som omfattes av åpenhetsloven skal lykkes i å etterleve loven. Det er viktig å minne om at det er en rekke aktører som ønsker å bidra til dette ved å gi nødvendig drahjelp med tanke på informasjon og veiledning. Noen av disse er Kontaktpunktet for ansvarlig næringsliv (KAN), Amnesty og Rafto, og selvsagt Etisk handel Norge selv, sier Beate Ekeløve-Slydal.

Fakta om åpenhetsloven:

Den 10. juni 2021 vedtok Stortinget åpenhetsloven der næringslivet pålegges å gjøre aktsomhetsvurderinger og, ved skriftlig forespørsel, informere om under hvilke forhold et produkt er produsert. 1. juli i år trer loven i kraft. Åpenhetsloven skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, og sikre allmenheten tilgang til informasjon. Loven pålegger virksomhetene en informasjonsplikt og en plikt til blant annet å gjennomføre aktsomhetsvurderinger. Bedrifter har tre uker på seg fra de mottar en forespørsel til de gir et svar tilbake, men de kan også få to måneders frist om det er ekstra krevende å finne svar på spørsmålet. Forbrukertilsynet er tildelt oppgaven med å veilede og føre tilsyn med åpenhetsloven.