Orkla Foods styrer mot 1.5-graders målet

Orkla er ett av få selskaper i Norge som i dag har en klar kurs mot 1,5 graders målet. Men veien fram er fortsatt lang. Og uten at forbrukerne blir med på reisen, så er målet uoppnåelig.

Leder for bærekraft i Orkla Foods Norge, Johanne Kjuus, oppfordrer bedrifter til å sette vitenskapsbaserte mål en kan styre etter for å kutte klimautslippene sine, såkalte Science-based Targets. Få selskaper i Norge i dag har satt så ambisiøse klimamål.

– Nå haster det å få flere til å ta de samme forpliktelsene, sa Kjuus på Etisk handel-konferansen sist uke.

Orkla fikk i 2021 toppkarakteren A- i klimaledelse og klimaarbeid blant mer enn 10.000 selskaper globalt på CDP (Carbon Disclosure Project) sin ranking. CDP er en stiftelse som hjelper næringsliv og myndigheter til å få bedre oversikt over egen klimapåvirkning.

– Orkla skal redusere sitt eget klimaavtrykk med 70 prosent innen 2030 – og vi må også halvere klimaavtrykket i ekstern verdikjede, med utgangspunkt i baseline 2014, sa Johanne Kjuus.

– Det haster med å få alt på plass. For å lykkes, må vi spise mer grønt som er bra for både kroppen og planeten. Vi må ha mer fornybar strøm til traktorer, fabrikker og lastebiler. Vi må ha mer av alt som gjør det mer fristende, enkelt og helt naturlig å velge mer bærekraftig, sa Kjuus.

 

Avhengig av at forbrukerne velger klimavennlig for å nå målene

For om Orkla skal lykkes med å nå målet om å drive i overenstemmelse med 1.5-graders målet, må de også få med forbrukerne. Orkla Foods Norge har begynt å klimamerke sine matvarer slik at det blir enklere for forbrukerne å velge bærekraftige råvarer.

– Klimautfordringene kan bare løses dersom flertallet av forbrukerne blir med på endringene. Gjennom våre merkevarer skal vi gjøre det enklere og mer attraktivt for folk flest å ta grønne matvalg. Vi skal dulte forbrukerne i riktig retning, sa Kjuus.

– Vi tror ikke på pekefinger – eller avgifter, men vi må gjøre det enkelt å ta klimavennlige valg – da må feks kjøtterstatninger stå side om side i ferskvarehylla – for det er der forbruker tar valget om hva de skal ha til middag.

Hvordan styre etter 1.5-graders målet?

– Orkla har kategorisert utslippene vi har er i tråd med retningslinjer fra den internasjonale organisasjonen Science Based Targets initiative (SBTi), som også har godkjent målene våre – og godkjent at de er i tråd med den klimagassreduksjonen som må til for å unngå global oppvarming over 1,5 grader, forteller Kjuus.

Science Based Targets (SBT) er vitenskapsbaserte klimamål som er på linje med Parisavtalen, som skal hjelpe næringslivet med å kutte de utslippene som er nødvendig for å nå 1,5-gradersmålet. SBT er et internasjonalt samarbeid som stadig flere selskaper forplikter seg til.

– For å kunne nå klimamålene må vi selv ha klare og tydelige mål og det innebærer at vi må redusere klimagassutslipp i både vår egen produksjon og i ekstern verdikjede.

Som for de fleste bedrifter er det lettest å kutte utslipp i egen produksjon, såkalt scope 1 og 2, der kilden til egne utslipp i Orklas tilfelle er for det meste fossilt brensel til oppvarming. Det er imidlertid i de eksterne verdikjede, som kalles scope 3, hvor de store utslippene ligger.

– Utslippene vi har i eget hus er rundt 10% av vårt totale klimaavtrykk, mens utslipp fra eksterne kilder er 90%. Vi må kutte begge deler parallelt.

– Eksterne utslipp kommer for det meste fra våre råvarer, emballasje, transport, avfall og lignende, hvor 80% av råvarens klimaavtrykk igjen kommer fra kjøtt- og meieriråvarenes klimagassutslipp.

 

Vil bli ett Net zero selskap

På klimatoppmøtet i Glasgow før jul – ble det satt opp en egen standard for hva Net zero innebærer – og hva som skal til for selskaper å nå Net zero. Orkla jobber hardt for å bli et Net zero-selskap, noe som betyr at matforsyning må ha netto null klimagassutslipp.

–Regelverket legger størst vekt på at utslippene fra egen virksomhet og verdikjede reduseres og mindre vekt på kompenserende tiltak. Det betyr at vi først må kutte klimagassutslippene våre i tråd med de mål som er satt i scope 1,2 og 3, deretter kan de resterende utslippene nøytraliseres gjennom klimainvesteringer. Vi vurderer nå hva dette helt konkret innebærer for oss.

– Derfor må vi investere i karbonlagring – eller bidra til at CO2-avtrykket blir positivt gjennom blant annet planting av nye tareskoger, sertifikater for karbonbinding knyttet til jordbruksproduksjon og lignende – til det nivået som gjør at vi blir i prinsippet klimanøytrale, sier leder for Orkla Foods som dermed har nok å gjøre de nærmeste årene for at Orkla skal kunne gi forbrukerne bærekraftig mat som er i tråd med Paris-avtalens 1.5-graders mål.

Orklas klimamål mot 2030:

I tillegg til de klimamål som Orkla har satt på konsernnivå, har Orkla Foods Norge satt seg en ambisjon om å halvere produktenes klimaavtrykk innen 2030. Videre har de i sin nye «Plan-Ja strategi» satt følgende mål for selskapet;

  • 75% mindre matsvinn i egen drift innen 2030 / Inspirere forbrukere til å redusere eget svinn.
  • 100% økning i omsetningen fra sunnere produkter og Nøkkelhullsprodukter innen 2030.
  • Klimasmart emballasje, dvs. 100% resirkulerbar og med en ambisjon om at 90% av emballasjen skal komme fra resirkulerte eller fornybare råvarer.
  • Alle våre råvarer skal være produsert med omtanke for mennesker, miljø og dyr.

 

Både Orkla og Orkla Foods Norge er medlem av Etisk handel Norge.

 

 

 

 

Stor interesse for Etisk handel-konferansen 2022

Etisk handel-konferansen 2022 var fylt til siste ledige sete i lokalene på Mesh ved Youngstorget i Oslo.  Det er liten tvil om at det ikke bare er klima- og miljø som står på bærekrafts-ordenen, men at også sosiale forhold og menneskerettigheter blir en stadig viktigere del av bærekraftsarbeidet i norske bedrifter og kommuner.

– Det er veldig inspirerende at det er så stor interesse for etisk handel og at vi aldri har vært så mange medlemmer som nå, med over 180 medlemmer og vi når trolig 200 før sommeren, sa Heidi Furustøl daglig leder i sitt åpningsinnlegg.  Spesielt gledelig er det å se så mange mennesker samlet fysisk igjen. Vi var litt spent om vi klarte å fylle opp lokalet i og med at arrangementet kun var fysisk og ikke ble streamet. Men det virker som folk vil se hverandre igjen, etter to år på teams, sa Furustøl.

Her følger noen korte glimt fra en del av foredragene:

Finanssektoren med nøkkelrolle i det grønne skifte

Thina Margrethe Saltvedt som jobber som Sjefanalytiker i avdelingen for Bærekraftig Finans i Nordea, og leder den regjeringsoppnevnte ekspertgruppen for klimavennlige investeringer fortalte om hvordan finanssektoren må underbygge Norges og verdens målsetting om å nå 1.5-graders målet i Parisavtalen og bærekraftsmålene. Finanssektoren har en nøkkelrolle i å drive verden i en riktig retning ved å gi lån til grønne prosjekter og stoppe finansiering og investering i prosjekter som ikke tar hensyn til klima og menneskerettigheter.

Thina Saltvedt gjorde det klart at finanssektoren nå investerer tungt i prosjekter som fører verden i riktig retning.

Orkla styrer mot 1.5-graders målet

Orkla er ett av få selskaper i Norge som i dag har en klar kurs mot 1,5 graders målet. Men veien fram er fortsatt lang. Johann Kjuus, leder for bærekraft i Orkla Foods, oppfordret bedrifter til å sette seg tydelige mål en kan styre etter.

– Orkla skal ha redusert klimaavtrykket sitt med 50% innen 2030 og vi skal redusere matsvinnet i vår egen virksomhet med 75% på samme tid.

Johanne Kjuus forteller at Orkla prøver å dulte forbrukerne i en grønnere retning.

Forbrukertilsynet vil ha dialog med bedrifter om åpenhetsloven

Bente Øverli leder av tilsynsavdelingen i Forbrukertilsynet, fortalte hvordan tilsynet nå rigger seg for å føre tilsyn med den nye åpenhetsloven som trer i kraft 1. juli, og hva de vil kunne svare på og se etter når de skal sjekke at bedrifter følger loven.

– Bedriftene må nå komme i gang med de lovpålagte aktsomhetsvurderingene. Aktsomhetsvurderingene må utføres internt i virksomheten, i alle ledd av virksomhetens leverandørkjeder, og overfor andre forretningsforbindelser

– Virksomheten må få oversikt og kartlegge sine leverandørkjeder og forretningsforbindelser, sa Øverli.

– Det er ikke noe mål å sanksjonere raskest mulig. Vår hovedarbeidsmetode er dialog og veiledning, det gjelder også for åpenhetsloven. Det er likevel viktig å understreke at Forbrukertilsynet vil slå ned på omfattende og åpenbare brudd på lovens bestemmelser, sa Bente Øverli.

 

Bente Øverli i Forbrukertilsynet oppfordrer bedrifter til å komme i gang med aktsomhetsvurderinger som blir lovpålagt når åpenhetsloven trer i kraft 1. juli.

Quizrr – opplæringsprogram for arbeidsinvolvering på fabrikkene

Sofie Nordstrom er en av grunnleggerne av Quizrr, som er en uavhengig digital læringsplattform med fokus på bærekraft og målbarhet, ga en innføring i hvordan Quizrr jobber med selskaper og organisasjoner for å påvirke sosiale forhold i virksomhetene selv og deres forretningsforbindelser. Quizrr brukes særlig på fabrikkene i tekstilindustriene for å lære opp arbeidere i sine rettigheter, på en enklest mulig måte.

Menneskerettigheter nedprioriteres av innkjøpere

Dag Strømsnes er Divisjonsdirektør i divisjon for offentlige anskaffelser, DFØ. Han har det overordnede ansvaret for offentlige anskaffelser i Norge. Det offentlige handler for 600 milliarder kroner årlig.

– Klima og miljø er et høyt prioritert kompetanseområde, sa Strømnes, men kun 10% svarer at ivaretakelse av menneskerettigheter er et prioritert område blant innkjøpere ifølge tall fra fra den helt ferske Modenhetsundersøkelsen som DFØ utfører annet hvert år. Det kan forklares av at det er en ny tematikk å ta hensyn til og innkjøpere har det travelt å ta hensyn til mange områder. At miljø prioriteres, kan bero på den store politisk oppmerksomheten på dette tema, sa Strømsnes.

 

Konferansier og styreleder i Etisk handel Norge Ingvill Størksen i samtale med Dag Strømsnes fra DFØ og Jan Knoph fra OneMed om hvordan etisk handel i offentlige anskaffelser kan komme høyere opp på dagsordenen.

Alt for Kina

Kristian Bjune Sveen, trener for det kinesiske langrennslandslaget fram til OL i Beijing, er den nordmannen som har bodd lengst i Xinjiang-provinsen. Han ga tips om hvordan norsk næringsliv kan knekke kulturelle koder og skape tillit til kinesiske forretningspartnere. Tillit blir bygd under måltidene og ikke på møtene.

Kommunikasjonssjef i Stormberg Ida Kristine Moe fulgte opp Bjune Sveens innlegg og la nettopp vekt på tillit som helt avgjørende med forretningsforbindelsene i Kina.

– Langvarige kontrakter og besøk på fabrikkene er helt avgjørende. Vi ser blant annet etter om arbeidere har en god tone seg imellom og at det ser ut som de trives på jobben. Så ser vi selvsagt etter at riktig verneutstyr også er på plass. Det er først når fabrikk-ledelsen tør å si nei til oss, og forklarer at de ikke kan lage det vi etterspør, at vi føler vi har oppnådd den tilliten vi trenger for å jobbe sammen, sa Ida Kristine Moe.

 

Kristian Bjune Sveen, trener for det kinesiske langrennslandslaget holdt engasjerende foredrag om hvilke kulturelle koder næringslivet må knekke når de handler med Kina.

 

 

Etisk handel Norge-prisen:

Hvem vant etisk handel-prisen 2022? Det kan du lese mer om her.

Stavanger kommune vant Etisk handel-prisen 2022

Etisk handel-prisen 2022 ble delt ut til deltakere fra Stavanger kommune under Etisk handel-konferansen på et stappfullt Mesh i Oslo. På bildet tar Jakob Ruus, Emilia Tufto og Siri Loen i mot Etisk handel-prisen.

– Vi er både stolte og glade over å ha mottatt Etisk handel prisen for 2022. Det både forplikter, inspirerer og motiverer Stavanger kommune i å fortsette å utforske handlingsrommet, utfordre leverandørene og bidra i arbeidet med å sette etisk handel enda tydeligere på agendaen, sier en fornøyd avdelingssjef for anskaffelsesavdelingen i Stavanger kommune, Elvur Thorsteinsdottir.

Daglig leder i Etisk handel Norge Heidi Furustøl, gir prisen til Emilia Tufto som tar der den i mot på vegne av Stavanger kommune og kollegaene i anskaffelsesavdelingen.

Juryen mener Stavanger kommune er en foregangskommune i offentlige anskaffelser.

Her følger juryens begrunnelse:

Vinneren av Etisk handel prisen 2022 tildeles Stavanger kommune og avdeling for anskaffelser representert ved avdelingssjef Elvur Hrønn Thorsteinsdottir og rådgiver Emilia Johanna Tufto, og deres kolleger, for fremragende arbeid med etisk handel i offentlige anskaffelser. Stavanger er en foregangskommune i å stille, samt utforske mulighetsrommet for etiske krav innenfor anskaffelsesregelverket. De viser på en innovativ måte hvordan det er mulig å bruke menneskerettigheter som tildelingskriterier, med særlig fokus på aktsomhetsvurderinger, slik det blant annet er gjort innen anskaffelser for IKT-utstyr og medisinsk forbruksmateriell.

Stavanger kommune er et inspirerende eksempel på hvordan offentlige oppdragsgivere jobber systematisk over tid med etisk handel i en anskaffelseskontekst og som kan vise til forbedringer i arbeidsforhold. Stavanger kommune får også positiv respons fra leverandørene i å ha solid markedsdialog ved blant annet å utarbeide et grundig veiledningsdokument. Stavanger kommune utfordrer status quo og engasjementet smitter over på andre innkjøpsmiljøer, også internasjonalt. Kommunen har blant annet delt sine erfaringer med både det europeiske innkjøpsnettverket ICLEI og for EU-organ.

Vi gratulerer med etisk handel prisen 2022!

Oslo, 28. april 2022

Juryen:

Ingvill Størksen (leder), direktør politikk og myndighetskontakt Coop Norge

Bjørn Kuvås, avdelingsdirektør faglig ressurssenter, Statsbygg

Bjart Pedersen, fagsjef bærekraftig handel; Norgesgruppen

Jane Vogt Evensen, rådgiver internasjonal avdeling, LO

Heidi Furustøl, daglig leder Etisk handel Norge

 

Jakob Ruus, Emilia Tufto og Siri Loen i mot Etisk handel-prisen på vegne av anskaffelsesavdelingen i Stavanger kommune.