Etisk handel Norge skal kartlegge medlemmers vannrisiko

I strategiperioden 2020-2024 setter Etisk handel Norge søkelys på tre miljøfelter: klima, vann og kjemikalier. Det er en målsetting at våre medlemmer blant annet har bedret vannforvaltning i sine leverandørkjeder i løpet av strategiperioden. 

I løpet av året vil Etisk handel Norge løfte frem vann som en viktig miljøfaktor som kan påvirke medlemmers risikobilde. Vi vil jobbe for å øke kompetanse og få mer innsikt i miljøutfordringer knyttet til vann, sammen med våre medlemmer. Vann er en viktig innsatsfaktor i mange produksjonsprosesser, men også en viktig del av naturmiljøet og viktig for mennesker. Klimaendringer påvirker vannressurser og vannsykluser mange steder i verden, også i områder som er viktige produksjonsområder for Etisk handel Norges medlemmer. Et aktsomt forhold til vannforvaltning og vannsituasjonen i risikoområder kan derfor være viktig for ansvarlig forretningsdrift. 

Kartlegge medlemmers vannrisiko

I 2022 gjennomførte sekretariatet en undersøkelse av medlemmenes arbeid med klima og klimautslipp i egen virksomhet og i leverandørkjeden. Undersøkelsen viste at svært mange av de som har satt seg klimamål også jobber med klimautslipp i leverandørkjeden. I løpet av første halvår 2023 vil Etisk handel Norge gjennomføre en kartlegging innenfor temaet vann for å få et bilde av hvilke av våre medlemmer som har leverandørkjeder i områder med vannrisiko og hvilke tiltak medlemmene i dag gjennomfører. Kartleggingen vil i første rekke basere seg på informasjon medlemmene publiserer i den årlige rapporten og som vi allerede har samlet inn. Har du spesielle tema du mener vi bør se ekstra på i undersøkelsen, hører vi gjerne fra deg.  

Tilgang til nok og trygt vann er en menneskerett. Utslipp til vann kan også påvirke tilgang og kvalitet for andre brukere. Illustrasjonsbilde iStock.

Klima, vann og kjemikaler

I strategiperioden 2020-2024 setter Etisk handel Norge søkelys på tre miljøfelter: klima, vann og kjemikalier. Det er en målsetting at våre medlemmer har bedret vannforvaltning i sine leverandørkjeder i løpet av strategiperioden. Vi begynner derfor et kartleggingsarbeid nå for å legge baseline og for å tilpasse sekretariatets oppfølging og rådgivning. På samme måte som i annet arbeid legger vi aktsomhetsmetodikken til grunn og vil derfor først ha søkelys på områder med stor risiko.  

Kamp om vannressurser

Kamp om vannressurser kan også være en økonomisk risiko og tilgang til vann en viktig forutsetning for drift. Når konkurransen om vann tilspisser seg vil ofte naturmiljøet kunne bli skadelidende, og tilstrekkelig trygt vann kan bli vanskeligere tilgjengelig for mennesker. Men stort vannforbruk og vannrisiko er ikke nødvendigvis sidestilte størrelser. En risikotilnærming kan derfor være fornuftig når vurdering av konsekvenser for menneskerettigheter eller miljø skal gjøres. 

Jordbrukssektoren er storforbruker av vann. Hvilke tiltak kan gjøres for at bøndene i leverandørkjeden ikke går tom for vann? Illustrasjonsbilde iStock.

Del dine innspill med oss

Landbruksproduksjon er en kjent storforbruker av vannressurser. Tekstilproduksjon er også en industri som bruker mye vann i deler av produksjonen. Annen industri, utvinning og foredling kan også stå for store uttak av vannressurser. En rekke av våre medlemmer har oppmerksomhet rettet mot denne risikoen og ulike tiltak på plass allerede. Et første steg for Etisk handel Norge her vil derfor være å samle inn informasjon for å finne ut hvordan oppfølging kan styrkes og hvordan vi kan styrke innsatsen i fellesskap! 

Kontakt gjerne ansvarlig for kartleggingen Jonas Holmqvist jonas@etiskhandel.no om du har innspill. 

 

Må vi slutte å handle med India?

Nest etter Kina, handler våre medlemmer mest fra India utenfor Europa. Men i verdens største demokrati er det også overhengende fare for å bryte menneskerettighetene i leverandørkjeden. Bør norsk næringsliv slutte å handle med India for å ha sitt på det tørre?

– ­­Nei, sier Ann Ollestad, tidligere ambassadør i både India og Myanmar, samt generalkonsul i Mumbai og nå rådgiver i UD.

– ­Vi kan ikke boikotte India. Norsk eksport til India har tredoblet seg de siste par årene. Som myndighet og ambassade må vi jobbe tett med den delen av norsk næringsliv som har forbindelse med India, sier Ollestad.

Guro Almås, koordinator for Det norske dalit-solidaritetsnettverk, tidligere ambassadør i India og Myanmar Ann Ollestad og Guro Samuelsen ved MF vitenskapelige høyskole, er enige om at vi må fortsette å handle med India under seminaret «Må vi slutte å handle med India?», som Etisk handel Norge nylig arrangerte.

180 millioner mennesker diskrimineres i India

I India diskrimineres 180 millioner mennesker ut fra sin kaste. 75% av arbeidsmarkedet er i uformell sektor. Klarer vi å handle med India uten å bryte deres rettigheter? Det var temaet da Etisk handel Norge nylig holdt seminar om farene man skal være oppmerksom på når man handler med India.

– ­Åpenhetsloven pålegger norske virksomheter å respektere menneskerettighetene, men hvordan gjøres det i en indisk kontekst? Det er sjelden to streker under svaret, sier Ollestad. Derfor er det stort behov for tett kontakt mellom myndighet og næringsliv som engasjerer seg i landet. Den nye åpenhetsloven pålegger næringslivet å utføre aktsomhetsvurderinger. ­

– Det er næringslivets eget ansvar å opptre ansvarlig. Utestasjonene kan bistå med landkompetanse, kunnskap om rammebetingelser og kulturforståelse. Det er mitt hovedinntrykk at norske selskaper opptrer ansvarlig og at ansvarlig drift er et konkurransefortrinn i et veldig kompetitivt marked, sier Ann Ollestad.

 Norsk næringsliv må ha kunnskap nok til å bekjempe kastediskriminering

India er et mangfoldig og sammensatt land som står overfor en rekke utfordringer og muligheter. Menneskerettighets-situasjonen gjenspeiler landets størrelse, kompleksitet og svært varierte utviklingsnivå.

– Kastediskriminering er utbredt og det er svært vanskelig å drive noen slags virksomhet i land i Sør-Asia uten direkte eller indirekte å utnytte dalit-arbeidernes stilling. Derfor må ansvarlige selskaper adressere kastediskrimineringen eksplisitt i sin policy og i avtaler med leverandører. Har man ikke kunnskap om kaste så er det veldig sannsynlig at man bidrar til tvangsarbeid. Ansvarlige selskaper må være klar over disse utfordringene, sier Guro Almås fra Det norske dalit-solidaritetsnettverket, som også er seniorrådgiver for internasjonale spørsmål i Den norske kirke.

75% av arbeidsmarkedet er i uformell sektor. Klarer vi å handle med India uten at det forekommer brudd på arbeidernes rettigheter?

Store muligheter for norsk næringsliv i India

– Det er imidlertid store muligheter for næringslivet som hensyntar ansvarlig drift. Min erfaring er at indiske myndigheter ønsker samarbeid med utenlandske selskaper som vektlegger bærekraftsmålene, klima, miljø og arbeiderrettigheter i sine forretningsstrategier. India er opptatt av internasjonalt omdømme. Det må vi bygge videre på. India inntar en stadig viktigere internasjonal rolle. Det er store muligheter for å skape positiv endring for næringsaktører som tar kaste på alvor, sier Guro Almås, og får støtte av Ann Ollestad.

Ollestad fremhevet det årelange samarbeidet med India som bygger på gjensidighet og likeverd.

– ­Det skal være rom for uenighet og problemløsning. Vi har et bredt og godt samarbeid som favner myndighetskontakt, sivile samfunnsorganisasjoner, forskning og høyere utdanning. Vi trenger mer kompetanse i Norge – særlig blant de unge.

– India er et samfunn det er lett å kritisere og verdens snart mest folkerike land må vi lære mer om for å nyansere debatten. India vil med stor sannsynlighet innta en mye viktigere rolle internasjonalt i årene som kommer. Landet er nøkkel til å løse internasjonale utfordringer – inkludert klimakrisen, mener Ann Ollestad.

– Fremtidens vekst vil med all sannsynlighet i første rekke være i Asia som representerer store markeder med en raskt voksende middelklasse. Vi må inkludere de fremvoksende økonomier som India er en del av, forteller den tidligere ambassadøren i landet.

Varner ble lurt i India

Varner har rundt 8% av produksjonen sin i India og har fått merke at det ikke er enkelt å gjøre alt riktig i et så sammensatt land.

– India er antakeligvis vårt mest komplekse produksjonsmarked. Landet har for eksempel et svært komplisert lønnssystem, hvor det er opp mot 2000 jobbkategorier og 400 arbeidskategorier med ulike lønnsnivåer. I tillegg vil lønnsnivå settes ulikt avhengig av hvor i India du er, forteller Vegard Krohn Neverlien som er CSR Manager i Varner.

– Før 2011 jobbet vi i stor grad tillitsbasert med leverandører i India, og benyttet i utstrakt grad agenter. Vi gjorde tidvise besøk i produksjonen og gjennomførte revisjoner, men det egnet seg ikke. Vi ble lurt om hvor produksjonen foregikk og hvem som jobbet der. Vi ble også lurt når det gjaldt det som ble fremstilt om arbeidsvilkår og miljø.

I 2011 åpnet Varner sitt eget kontor i India, for å kunne få bedre kontroll på produksjonen. Siden har Varner også redusert antall leverandører kraftig for å kunne påvirke i større grad. Hva er Varners råd til norske virksomheter som vil handle med India?

– Sett deg inn i lokale forhold der du har nedslagsfelt ditt. Det er veldig store geografiske forskjeller. Migrasjon mellom stater i India er økende, spesielt fra Nord til Sør. Migrantene har gjerne en annen kultur og språk og kan være et lett offer for utnytting og diskriminering. Vi må være ute på disse fabrikkene på daglig basis og snakke med arbeidstakere, arbeidstakerrepresentanter, og ledelse. Det er også viktig å samarbeide med ekspertise i India som har kompetanse knyttet til arbeidsvilkår i de ulike delene av landet, forteller Krohn Neverlien.

I samarbeid med en lokal organisasjon og andre selskaper, har Varner satt opp en rekke ressurssentre i Tamil Nadu hvor arbeidstakere og migrantarbeidere kan komme å få hjelp, opplæring, og for å sette frem klager knyttet til arbeidsvilkår på sin arbeidsplass.

– Vår erfaring er at det er krevende å jobbe med kaste-problematikk, og vi opplever at det er få som sitter med de konkrete og praktiske løsningene, selv blant dem som jobber med ulike datlitt-nettverk. Her er det nok en stor fordel å jobbe sammen om felles og strukturelle utfordringer, sier Krohn Neverlien.

En arbeider på jobb i en av Indias mange tekstil-fabrikker. Landet har et svært komplisert lønnssystem, hvor det er opp mot 2000 jobbkategorier og 400 arbeidskategorier med ulike lønnsnivåer. I tillegg vil lønnsnivå settes ulikt avhengig av hvor i India du er, forteller Vegard Krohn Neverlien som er CSR Manager i Varner.

Rekordstor valgdeltakelse

– Det er store systematiske forskjeller regionalt og mellom ulike grupper, basert på religion og kaste, sier Guro Samuelsen ved MF vitenskapelig høyskole. Hun har forsket på hindunasjonalismen i India og forteller om rekordoppslutning ved forrige valg hvor hele 67% fant veien til stemmeurnene.

– Det er høyere enn valgdeltakelsen både i USA og i Norge. Det som skiller valget i India fra de fleste andre demokratier, er at det er høyere stemmeandel blant fattige, blant kvinner og på landsbygda, enn blant høyerestående kaster.

­­India har vært gjennom en positiv utvikling med økonomisk vekst. Men lavkaster, kristne og muslimer ble ikke med på veksten, og den økonomiske ulikheten er stor og voksende. Derfor ble det en demokratisk revolusjon da disse folkegruppene gikk til valgurnene.

– Lavkaster og daliter fikk egne kvoterte plasser i politiske organer, høyere utdanning og i ansettelser i det offentlige. Det førte til en motmobilisering med demonstrasjoner og høylytte protester blant høyere kaster som ser på lavkastene som en trussel.

Utvikling mot en hindunasjonalistisk stat

India under statsminister Narendra Modi og hans parti BJP har tatt tydelig steg mot at India skal være en hindustat.

– Religionen har blitt politisert og majoritetene får mer makt på bekostning av minoritetene. Siden 2019 har det blitt ytterligere forverringer. Den hindunasjonalistiske ideologien blir i økende grad statens ideologi, med hindunasjonalistisk lovgivning og angrep på minoriteters rettigheter. I tillegg har ytringsrommet og pressefriheten blitt innskrenket under Modi, og staten bruker anti-terrorlovgivning mot aktivister og kritikere, forteller Samuelsen.

India har vært gjennom en positiv utvikling med økonomisk vekst. Men lavkaster, kristne og muslimer ble ikke med på veksten, og den økonomiske ulikheten er stor og voksende.

Råd til bedrifter som handler med India:

  • Næringslivet spiller en viktig rolle for å styrke demokrati i India.
  • Søk etter å etablere et veldig godt og bredt samarbeid.
  • Lag mange rom for å takle ulike kriser.
  • Kom tidlig inn i prosesser.
  • Sett deg godt inn i lokale forhold der du har nedslagsfelt i.

 

4 steg for å redusere risikoen for brudd på menneskerettigheter i leverandørkjeden

1.Vurder risiko (kaste er en salient risk)

  • Søk kunnskap
  • Kartlegg leverandørkjeden

2.Identifiser ansvar, handlingsrom og tiltak 

  • Dialog med leverandører, kontraktspartnere
  • Samarbeid med dalit-organisasjoner, daliters fagforeninger
  1. Innfør tiltak
  • Reduser risiko og innfør klagemekanismer

4.Monitorér

  • Offentliggjør strategier og tiltak mot kastediskriminering

 

Kilde: Base Code Guidance: Caste in Global Supply Chains

Hvem er dalitene? 

  • Dalit betyr «knust» eller «undertrykt». Det er et ord dalitene har gitt seg selv for å betegne uretten som er gjort mot dem
  • Dalitene ble tidligere kalt «kasteløse» eller «urørbare»
  • Dalitene utgjorde 16,6 prosent av Indias befolkning i 2011
  • 260 millioner mennesker i verden er daliter

 

Hva er kastediskriminering?

  • Massive brudd på sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter
  • Kastesystemer deler mennesker inn i hierarkiske sosiale grupper, eller kaster
  • Kjennetegnes av «Urørbarhet» -daliter oppfattes som urene og blir derfor fysisk adskilt fra andre
  • Gjennomsyrer samfunn i Sør-Asia, men ofte usynlig for utlendinger

 

Kaste og arbeidsliv

  • Yrke tradisjonelt knyttet til kaste
  • Daliter har ofte tunge og ofte farlige jobber, med lav status
  • Slaveri og tvangsarbeid er relativt utbredt f.eks. i India og Pakistan
  • Daliter og andre minoriteter utgjør 90% av mennesker i tvangsarbeid i India (Anti-Slavery International).

 

Kaste i globale leverandørkjeder

  • Utgjør en stor risiko i næringsvirksomhet med India
  • Utnyttelse i leverandørkjeden (slaveri, tvangsarbeid, diskriminering, utestengelse fra fagforeninger)
  • Indirekte (eks. bruk av utnyttet arbeidskraft i uformelle tjenester)
  • Er norske bedrifters etiske retningslinjer kasteblind?
  • Kunnskap reduserer risiko

 

Kilde: Guro Almås, Seniorrådgiver internasjonale spørsmål, Den norske kirke, koordinator for Det norske dalit-solidaitetsnettverk.

Bærekraftig produksjon av ull og mohair i Sør-Afrika

Sør-Afrika

Etisk handel Norge jobber for å styrke sør-afrikanske bønders evne til å levere bærekraftig ull og mohair til det internasjonale markedet, med mål om å forbedre forholdene for involverte arbeidere, produsenter og dyr.

Sør-Afrika har en lang historie med ullproduksjon, og har helt siden merinosauer ble introdusert til landet på slutten av 1700-tallet vært en viktig produsent av ull på verdensbasis. Gitt spesifikke kvaliteter ved ulla og fravær av mulesing* er Sør-Afrika et populært råvaremarked for ull og mohair, og landet står i dag for over 50 % av verdens mohairproduksjon, og ca. 6 % av ullproduksjonen.

Før ullen blir solgt på auksjon kan kjøperne besøke meglerhusene for å kvalitetssikre og vurdere ullen. Sertifisert ull merkes og separeres fra resten. Foto: Kaja Elise Gresko / Etisk handel Norge.

Utfordrende marked for småskala-bønder

Hovedvekten av ull som eksporteres fra Sør-Afrika produseres av kommersielle bønder, men sauehold og ullproduksjon er også en viktig del av inntektsgrunnlaget for marginaliserte befolkningsgrupper i regionen. Med begrensede ressurser og utfordringer knyttet til blant annet landrettigheter, klimaendringer og rovdyr, er det allikevel utfordrende for mange småskala-bønder å oppfylle kravene til kvalitet, kvantitet og etisk produksjon som stilles på det internasjonale markedet.

Vil styrke bøndenes evne til å levere bærekraftig ull og moher

Etisk handel Norge jobber derfor for å styrke sør-afrikanske bønders evne til å levere bærekraftig ull og mohair til det internasjonale markedet, med mål om å forbedre forholdene for involverte arbeidere, produsenter og dyr. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med National Wool Growers’ Association, og finansieres av Norad.

Etter at ullen har blitt klippet av sauen legges den på sorteringsbordet. Her klassifiseres ullen etter kvalitet før den sendes til meglerhusene for videresalg. Foto: Kaja Elise Gresko / Etisk handel Norge.

Seniorrådgiver og prosjektleder i Etisk handel Norge, Kaja Elise Gresko, besøkte nylig prosjektet i Sør-Afrika. Sammen med lokale partnere traff hun ullbønder og kooperativer i Eastern Cape-regionen som deltar i prosjektet, i tillegg til andre sentrale aktører i den sør-afrikanske verdikjeden for ull og mohair.

– Det var utrolig lærerikt å få bedre innblikk i verdikjeden for ull og mohair i Sør-Afrika, og å følge ulla helt fra gård til råvareauksjon. Ikke minst var det nyttig å få en bedre forståelse av hvilke utfordringer småskala-produsentene i disse marginaliserte områdene står ovenfor. Såkalte ‘communal farmers’ får stort sett en mye dårligere pris for råvaren sin enn kommersielle bønder, og et viktig fokus for prosjektet er derfor å bidra til forbedret produksjonspraksis som i sin tur vil gi bedre markedstilgang og en høyere inntekt per kilo fiber solgt, sier Kaja Elise Gresko.

Seniorrådgiver Kaja Elise Gresko var nylig på prosjektbesøk i Eastern Cape med lokale partnere. Fra venstre: Eddy Russell (Fulirex/NWGA), Chris Wilken (Fulirex/NWGA), Motsoalele Leballo (Fulirex/NWGA), Grant Dansie (Norad), Kaja Elise Gresko (Etisk handel Norge).

Opplæring i ansvarlig forvaltning

Gjennom kurs, veiledningsmateriell og jevnlige besøk av produksjonsrådgivere fra prosjektet har bøndene fått opplæring blant annet i ansvarlig forvaltning av beiteområder og bestand, dyrevelferd, klimaresiliens og grunnleggende organisasjons og-forretningsdrift. Prosjektet har gjennom dette arbeidet også bidratt til at 10 shearing shed associations (kooperativer) nylig ble sertifisert i henhold til Sustainable Cape Wool Standard.

Sør-Afrika har en lang historie med ullproduksjon, og har helt siden merinosauer ble introdusert til landet på slutten av 1700-tallet vært en viktig produsent av ull på verdensbasis. Foto: Kaja Elise Gresko / Etisk handel Norge.

Kompetanseheving har gitt resultater

– En ting som ble tydelig under besøket er at selv om noen av utfordringene disse bøndene står ovenfor er strukturelle og utenfor prosjektets påvirkningssfære, er det også mange lavthengende frukter og en stor etterspørsel etter kompetanseheving og praktisk veiledning. Dette har allerede gitt resultater. Sertifiseringen av de 10 kooperativene er i den forbindelse en kjempestor milepæl for prosjektet, og et viktig ledd i å gjøre ulla mer attraktiv på det internasjonale markedet, forteller seniorrådgiver Gresko.

Prosjektet fortsetter i 2023 med flere muligheter for deltakelse fra Etisk handel Norges medlemmer. Mer informasjon om dette og planlagte aktiviteter følger etter jul, men i mellomtiden kan du lese mer om prosjektet her.

Se også: Wool & mohair industries in South Africa: A due diligence study on labour practices and sustainability issues (2020).