Arkiver: artikler

Tekstilindustrien har tatt store skritt fremover siden RanaPlaza katastrofen hvor 1200 arbeidere mistet livet, og med sikkerhetsavtalen The Accord har arbeiderne fått tryggere arbeidsplasser. Men mye gjenstår før arbeiderne får full organisasjonsfrihet og en lønn å leve av, skriver daglig leder i Etisk handel Norge, Heidi Furustøl, etter å ha kommet tilbake fra en lærerik tur til Bangladesh.

Hovedorganisasjonen Virke, Forbrukertilsynet, OECDs nasjonale kontaktpunkt i Norge (les gjerne kontaktpunktets artikkel Hva er fremtiden for «Made in Bangladesh»?) og våre medlemsbedrifter Varner, Voice og BRAV dro sammen med oss til Bangladesh.

Mange hender jobber med hvert klesplagg

For mange i delegasjonen var det første gang de var på fabrikk og så de svære produksjonshallene og de lange produksjonslinjene. Den starter med klipping av et stykke tøy og deretter syr mange arbeidere sin lille tøydel på symaskinen. Tøystykket skal innom mange hender frem til et ferdig produsert plagg. Flere ble overrasket over hvor mange hender som må til for å lage et klesplagg og utbrøt at klærne våre er jo i realiteten håndsydd av arbeiderne!

Sosial dialog gir arbeiderne mer medbestemmelse

Etisk handel Norge får Norad-midler til vårt sosial dialog-prosjekt i regi av vår søsterorganisasjon ETI Bangladesh. Sosial dialog gir arbeiderne mer medbestemmelse og er en prosess hvor representanter for arbeidsgiver og arbeidstakerne forhandler, om arbeidsrelaterte spørsmål og hvor kollektive forhandlinger står sentralt.

Forteller om bedre arbeidsforhold

Vi besøkte fabrikker hvor vi møtte demokratisk valgte arbeiderrepresentanter, uten ledelse til stede på den ene fabrikken, som fortalte om bedre arbeidsforhold. Fabrikkene bruker nå mer moderne teknologi i både produksjonen og i bygningsmassen slik at fabrikkene reduserer klimagassutslipp. Vannet renses slik at det også brukes mindre kjemikalier. Vannet resirkuleres og vannforbruket reduseres betraktelig. Både ledelsen og arbeiderne har gjennom vårt prosjekt Grønn sosial dialog fått større bevissthet om klimaendringene og klimarisiko, og hva fabrikkene kan gjøre for å redusere klimagassavtrykket.

Få er fagorganisert

Men fortsatt er arbeiderne i liten grad organisert i fagforeninger. Av Bangladesh sine omtrent 4 000 tekstilfabrikker er det bare 200 fabrikker som har fagorganiserte. Arbeidernes stemme må bli lyttet mer til. Gjennom vårt prosjekt på sosial dialog har vi utstrakt opplæring av både ledelsen og arbeiderne i deres rettigheter og plikter.

Nøklene til en bedre fremtid

Spesielt retten til fri organisering og kollektive forhandlinger, levelønn, likestilling og klimarobusthet er nøkkelen for å bygge en fremtid for tekstil-arbeiderne i Bangladesh. Så langt har vi oppnådd gode resultater i prosjektet vårt: Empowering Women (sosialdialogprogram)- hvor kvinner får opplæring i å ta lederskaps-roller – er innført på 12 fabrikker, og totalt 48 633 arbeidere er nådd, og 1049 tillitsvalgte opplært. I vårt Grønne sosial dialog pilotprosjekt har 5 fabrikker utarbeidet arbeiderledete klimahandlingsplaner og 300 har deltatt i prosessen.

Daglig leder i Etisk handel Norge Heidi Furustøl ledet delegasjonen og ga også et intervju til Business Standard, tilsvarende Dagens Næringsliv i Bangladesh om aktsomhetsvurderinger og en bærekraftig forretningspraksis som en forutsetning for å selge produkter på det europeiske og amerikanske markedet. https://www.tbsnews.net/features/panorama/human-rights-environmental-due-diligence-are-very-important-putting-products?amp

Store diskusjoner om minimumslønn

I det vi forlot Dhaka var det store diskusjoner om hva som skal være riktig nivå på minimumslønnen pr måned. Minimumslønn må ikke forveksles med levelønnen, altså en lønn hvor arbeiderne ikke bare skal få dekket basale behov som mat og klær, men også kunne spare deler av lønnen til bosted og utdanning til barna.  Inflasjonen og økte levekostnader spiser opp arbeidernes minimumslønning som nå er på 8 000 Tk (1 kr = 10 Tk) og den statlige lønnskommisjonen har nå forhandlinger med fabrikkeiere og fagforeninger om ny minimumslønn. Fagforeningene vil ha omtrent 23 000 Tk mens fabrikkeierne er redd for at utenlandske kjøpere da vil gå til andre land hvor arbeidskraften er billigere. Se gjerne artiklene:

Nytt studiet foreslår lavere minimumslønn enn fagforeningene: https://www.tbsnews.net/economy/rmg/cpd-proposes-tk17568-minimum-wage-rmg-workers-714326 som har skapt stor debatt:  https://www.thedailystar.net/opinion/views/news/why-cpds-proposal-not-acceptable-3446481). Som tilsvar har arbeidsgiverorganisasjonen BGMEA bedt om høyere pris (BGMEA requests 2cents extra price of exported garments (textiletoday.com.bd)

 

En ny rapport avdekker risiko for alvorlige brudd på menneskerettighetene i produksjonen av elektriske busser for kollektivtransport i Sverige. Rapporten er utgitt av ETI Sverige i samarbeid med Sveriges største kollektivtransport-selskaper og bygger på data fra over 1 million poster på  sosiale medier fra arbeidere i tillegg til offisielle kinesiske dokumenter.

Elektrifisering med utfordringer

Som en del av den grønne omstillingen er det en omfattende elektrifisering av kjøretøyflåten i svensk kollektivtransport. Men med den økende etterspørselen etter elektriske kjøretøy er det også bærekraftsutfordringer i hvordan kjøretøyene produseres. For tiden er Kina verdens største produsent av elektriske kjøretøy og kjøretøybatterier.

ETI Sverige (Ethical Trading Initiative Sweden) har, sammen med ulike transportselskap, bestilt en rapport fra den ideelle konsulentvirksomheten Globalworks. Formålet er å identifisere risiko for brudd på menneskerettigheter og tvangsarbeid i de kinesiske leverandørkjedene til svenske kollektivtransportmyndigheter.

“Vi har fått en grundigere forståelse av risikoene arbeiderne i den elektriske kjøretøyindustrien i Kina står overfor gjennom stemmene til arbeiderne og informasjonen som er tilgjengelig på nettet. Dette gir grunnlag for videre dialog og samarbeid innen bransjen”, sier Christopher Atapattu Riddselius, fungerende direktør i ETI Sverige i en pressemelding.

Risiko for tvangsarbeid og andre brudd

Rapporten bygger på omfattende søk på kinesiske sosiale medier og gjennomgang av offisielle dokumenter. Undersøkelsen av arbeidernes klager tar utgangspunkt i 1,12 millioner innlegg som er hentet ut og analysert for kvalitativ innholdsanalyse og kvantitativ trendanalyse. Resultatene identifiserer betydelig risiko for tvangsarbeid og andre brudd på menneskerettighetene i produksjonen av elektriske busser og kjøretøybatterier i Kina.

“Dessverre bekrefter funnene frykten vi allerede hadde, men styrker også ønsket vårt om å finne nye løsninger. Vår bransje, sammen med myndigheter og beslutningstakere på nasjonalt og EU-nivå, må handle kollektivt for å skape endring”, sier Hanna Björk, leder for bærekraft i Västtrafik til ETI Sverige .

Kollektivtransportmyndighetene i Sverige jobber for å sikre at alle anskaffede busser er bærekraftig produsert gjennom en felles atferdskodeks for leverandører. Men overvåking av avtalene utfordrende på grunn av vanskeligheter med å gjennomføre revisjoner i Kina. I tillegg er det under gjeldende regulering ikke mulig å utelukke enkelte land i anskaffelsen.

“Kollektivtransport er langt fra alene om å møte disse risikoene, men som offentlige enheter må vi gå foran og presse bransjen i en mer bærekraftig retning. Vi vil at passasjerene våre skal stole på at reiser med kollektivtransport er både miljømessig og sosialt bærekraftige”, sier Helen Maalinn Ölander, strateg for sosial bærekraft hos SL.

Rapporten kan lastes ned nederst i artikkelen på ETI Sverige sin hjememeside.

Hvis din virksomhet skriver godt om de negative konsekvensene av deres aktiviteter som blir avdekket gjennom aktsomhetsvurderinger, er det ikke de virksomhetene vi i første omgang kommer etter. Skriver du at alt er velstand derimot, så blir vi mistenksomme, sa underdirektør i Forbrukertilsynet Christoffer Bjørnum da Etisk handel Norge inviterte til seminaret Åpenhetsloven – venn eller fiende?

Åpenhetsloven krevde ny avdeling og kompetanse

Forbrukertilsynet fikk åpenhetsloven i fanget i desember 2021, da det ble bestemt at det var Forbrukertilsynet som skulle sørge for at nærmere 9000 norske virksomheter skulle utføre aktsomhetsvurderinger for å avdekke kritikkverdige forhold i egen virksomhet og i leverandørkjeden.

– Hovedarbeidsmetoden vår er å veilede, og vi ønsker å gjøre det enkelt for virksomhetene å følge loven, sa Bjørnum da han møtte medlemmer i Etisk handel Norge.

Forbrukertilsynet har bygget stein på stein

Ni nyansettelser, hvor de fleste var jurister måtte til for å kunne håndtere den nye loven.

– Selv om vi hadde tilsynsmetodikken i bunn fra før, så var dette et nytt felt vi måtte lære oss veldig raskt. Vi har brukt mye tid på å forstå loven og på juridiske utredninger. Vi har bygget stein på stein, på hvordan skal vi svare på de mange spørsmålene som har kommet og har brukt tid på å skrive veiledningstekster på nettet og ha veiledningsmøter. Vår veiledning må favne vidt slik at vi når både store konsern, og mindre virksomheter som er mer fremmed for arbeid med aktsomhetsvurderinger.

Klager blir grundig vurdert

Du kan sende inn en klage eller tips til Forbrukertilsynet dersom du mener en virksomhet bryter åpenhetsloven. Forbukertilsynet har så langt mottatt 22 klager, noe som ifølge Bjørnum ikke er veldig mange. Men det er desto mer arbeid når det kommer klager.

Behandling av klager er én av flere arbeidsmetoder. Vår hovedarbeidsmetode er veiledning. Vi benytter også dialog i behandlingen av klagesaker.

Forbrukertilsynet er ikke forpliktet til å realitetsbehandle alle klager vi mottar, men vi tar alltid en grundig vurdering.

– Vi ser på alle klager vi får inn, og gjør en vurdering basert på blant annet alvorlighetsgrad og om saken har stor prinsipiell betydning. Basert på denne vurderingen prioriterer vi hvilke saker vi følger opp, sier Christoffer Bjørnum.

Sakene vi har valgt å behandle er komplekse og har stor betydning for praksisutvikling på området.

– Vi har forståelse for at en virksomhet må foreta prioriteringer av arbeidet og tiltakene. Da må man skrive hvordan og hvorfor en prioriterer som en gjør. Det er en mangelvare i mange redegjørelser, sier underdirektøren.

• Se to konkrete klager nederst i saken.

 

 Veiledning prioriteres, sanksjoner er siste utvei

– Veiledning er hovedarbeidsmetoden. Men vi har også muligheter til å gi økonomiske sanksjoner på inntil fire prosent av den næringsdrivendes årsomsetning eller inntil 25 millioner kroner, sa Bjørnum.

– Er det bøter som skal til eller å veilede virksomhetene for at loven skal overholdes? Det vurderer vi fra sak til sak, men frem til nå har det vært veiledning. Vi har ikke ilagt bøter så langt, men vi er i gang med å sjekke om alle har offentliggjort sine redegjørelser. Det er et veldig varierende kunnskapsnivå hos virksomhetene som vi undersøker. Vi har valgt å undersøke veldig bredt, alle størrelser og i alle bransjer.

Aktsomhetsvurderinger skal også utføres nedstrøms

En annen del av åpenhetsloven som mange overser er at aktsomhetsvurderinger også gjelder nedstrøms, og ikke bare oppstrøms.

Nedstrømsaktivitet, eller etterfølgende ledd, er aktiviteter som ikke er en del av prosessen med å bearbeide et produkt eller tjeneste fra råvare til ferdig produkt. Dette kan eksempelvis være omsetning av det ferdige produktet eller tjenesten.

– En del av en virksomhets aktivitet vil være å vurdere hvilke kunder de skal selge til, hvilke investeringer de skal foreta og hvilke aktører de skal låne til. Alle disse er eksempler på etterfølgende ledd. Virksomheter plikter å aktsomhetsvurdere etterfølgende ledd i den grad virksomheten kan ha «forårsaket» eller «bidratt til» negativ påvirkning som følge av forholdet virksomheten har til det etterfølgende leddet, sier Bjørnum.

– Norge er blant landene som er først ute med lovregulering av ansvarlig næringsliv, og vi gjør oss alle erfaringer med arbeidet. Bygg stein på stein når dere arbeider med loven og benytt muligheten til å gi innspill ved ny revisjon av loven, oppfordrer underdirektøren i Forbruketilsynet.

VIRKE fikk mange spørsmål før 1.juli, så ble det stille

Anders Kittelsen, advokat i Virke fikk mange spørsmål, om åpenhetsloven før 1. juli, men så har det blitt stille. Etter 1. juli har de nesten ikke fått noen spørsmål.

– Jeg kan jo bare spekulere om hvorfor, men en forklaring kan kanskje være at mange ser på rapporteringsplikten som en foreløpig endestasjon, mener Kittelsen. Hvordan kan vi få bedriftene til å holde trykket oppe hele året? Jeg registrer også en misnøye blant våre medlemmer om at enda en rapport må lages. Selv om det ikke er misnøye med denne rapporten i seg selv, mener mange at det samlede reguleringstrykket begynner å bli høyt, sier Kittelsen.

– Når jeg leser virksomheters redegjørelse, er de veldig lite konkrete. De kan være fra en halv side til tolv sider. Mange skriver rapportene fordi man må, uten å reflektere over formålet med loven. Det er veldig få som er så konkrete at de skriver om tiltak til forbedringer de har bidratt med i leverandørkjeden. Jeg vil oppfordre virksomheter til å prøve å være førstemann til å kunne si at her har man bidratt til noe, sier advokat Kittelsen.

Avgjørelser i klagesaker mot Posten og IKEA  – Forbrukertilsynet