Går regjeringen sitt forslag til ny åpenhetslov gjennom i Stortinget, må rundt 9000 store og mellomstore bedrifter lære seg aktsomhetsvurderinger. Aktsomhetsvurderinger sikrer bedrifter en helhetlig tilnærming til sitt bærekraftsarbeid.
– Etisk handel Norge stiller seg positiv til lovforslaget og gir Åpenhetsloven vår fulle tilslutning, sier leder Heidi Furustøl. Dette er bra for våre medlemmer som allerede bruker mye ressurser på aktsomhetsvurderingsarbeidet og som nå forhåpentligvis vil få bedre uttelling for sitt bærekraftsarbeid.
– Loven vil kunne utgjøre en betydelig positiv forskjell, og arbeidsforholdene for mange millioner arbeidere i norske virksomheters leverandørkjeder, kan bli forbedret. Og Norge kan igjen komme i førersetet internasjonalt som et foregangsland for ansvarlig næringsliv og bærekraftig forretningspraksis, sier Furustøl.
Sist gang Norge inntok en slik pådriver-rolle var i utformingen av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) som ble enstemmig vedtatt av FNs medlemsland i 2011, og som Åpenhetsloven bygger på.
Etisk handel Norge var representert i Etikkinformasjonsutvalget ved daglig leder Heidi Furustøl og har på bakgrunn av etisk handel faglige vurderinger bidratt til både utformingen av rapporten og selve lovforslaget. I tillegg var våre medlemmer LO, Virke og Stormberg, også representert i Etikkinformasjonsutvalget. Høringssvaret fra Etisk handel Norge til Åpenhetsloven finner du her.
Kritisk til å fjerne kunnskapsplikten
Departementet har imidlertid valgt å ta vekk Etikkinformasjonsutvalgets forslag om kunnskapsplikt.
– Kunnskapsplikten for alle virksomheter bør opprettholdes, siden både risiko og faktisk negativ påvirkning på menneskerettighetene kan finne sted både hos små og store bedrifter. Dette er også i tråd med UNGP og OECDs retningslinjer.
– Det er ikke størrelsen, men risikoen som er avgjørende, for eksempel kan en liten bedrift som importerer kobolt fra Kongo ha høy risiko for å bidra til både tvangsarbeid og barnearbeid, sier Furustøl.
Loven må være lik for små og store bedrifter
Regjeringen sitt forslag til ny åpenhetslov vil berøre mange store og mellomstore virksomheter i Norge. Departementet skriver at de har forståelse for Etikkinformasjonsutvalgets forslag om at loven skal gjelde for alle virksomheter og at utvalget har vektlagt at det skal være mindre byrdefullt for små virksomheter med få ressurser å kjenne til risikobildet. Videre skriver departementet likevel at de er bekymret for byrdene for små virksomheter og har tatt kunnskapsplikten ut av lovforslaget. Vi mener at Etikkinformasjonsutvalget har redegjort godt for hva som forventes av små virksomheter og at dette vil være både håndterbart og lite byrdefullt, svarer Heidi Furustøl.
– I tillegg, slik vi også tidligere har vektlagt, så er det viktig at konkurransevilkårene er like for alle, og at det ikke bare er de store virksomhetene som skal gjøres ansvarlig gjennom lovpålegg. Dette kan oppfattes som forskjellsbehandling til fordel for små virksomheter. Like konkurransevilkår er en forutsetning for velfungerende markeder. Det er derfor av grunnleggende betydning at alle aktører på det norske markedet følger de samme spillereglene hva angår respekt for grunnleggende menneskerettigheter, anstendig arbeid og miljø. Aktører som ikke respekterer grunnleggende menneskerettigheter og miljøet, bør derfor ikke vinne frem i konkurransen på bekostning av seriøse aktører, mener Furustøl.
Loven skal fremme menneskerettigheter i leverandørkjeden
Formålet med åpenhetsloven som Regjeringen nå foreslår, er å hjelpe bedrifter til å fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjonen av varer og tjenester. Samtidig skal loven også sikre allmennheten tilgang til informasjon om hvordan virksomheter håndterer negative konsekvenser på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
Bedrifter pålegges å utføre og rapportere på aktsomhetsvurderinger
For å oppnå lovens formål, foreslår departementet at større virksomheter pålegges å utføre aktsomhetsvurderinger. Aktsomhetsvurderinger er en metode som alle medlemsbedrifter i Etisk handel Norge allerede forplikter seg til å bruke. Ved å utføre aktsomhetsvurderinger blir bedrifter og selskaper bedre i stand til å kunne stanse, forebygge eller begrense negative konsekvenser på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold som virksomhetene kan knyttes til direkte eller indirekte.
Departementet foreslår også at virksomhetene pålegges å offentliggjøre redegjørelser for aktsomhetsvurderingene sine, og at virksomhetene ved forespørsel fra allmennheten skal gi informasjon om hvordan de arbeider for å håndtere negative konsekvenser på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Rapportering om aktsomhetsarbeidet skal offentliggjøres på virksomhetens nettside innen 30 juni hvert år, gjerne som del av virksomhetens rapportering om samfunnsansvar. Medlemmer av Etisk handel Norge rapporterer allerede på aktsomhetsvurderinger opp mot et objektiv basisnivå, og vil dermed kunne oppfylle lovkravene i Åpenhetsloven.
Vil du vite mer om åpenhetsloven og aktsomhetsvurderinger?
Ta kontakt med Simen Høyvik for å få vite mer om aktsomhetsvurderinger og hvordan Etisk handel Norge kan hjelpe din virksomhet.
