Denne våren hadde OsloMet- studentene Emma Kihle Stavseth og Mona A. Mohamed i oppdrag å undersøke hvordan aktører i BAEI-bransjen jobber med aktsomhetsvurderinger med vekt på arbeidstaker- og menneskerettigheter, samt gjennomføre stikkprøver av redegjørelser for åpenhetsloven. Arbeidet tok utgangspunkt i tre metoder:
- Fem kvalitative intervjuer med bransjeaktører innen bygg, infrastruktur og eiendom fra både offentlig og privat sektor
- Spørreundersøkelse med 30 respondenter fra ulike virksomheter
- Stikkprøveundersøkelse av redegjørelsen til 40 virksomheter som er omfattet av åpenhetsloven, i tillegg besøk av over 800 nettsider
De vurderte både tilgjengelighet, innhold og etterlevelse i redegjørelser, og undersøkte hvor langt virksomhetene har kommet i sitt arbeid med ansvarlige leverandørkjeder. Kartleggingen tok kun utgangspunkt i virksomheter som ikke er medlem i Etisk handel Norge, da medlemmene fra bransjen rapporterer og arbeider innenfor kravene til åpenhetsloven.
(Bilde: Mona og Emma presenterer funn fra kartleggingen på Medlemsforum for bransjen 20. mai)
Redegjørelser lite tilgjengelig og for overordnet
Noen av de mest sentrale funnene fra stikkprøvene av virksomheter omfattet av åpenhetsloven var:
Redegjørelsene er lite synlige: Mange virksomheter legger ikke redegjørelsene lett tilgjengelig på nettsidene sine, slik åpenhetsloven krever. Ofte må man lete seg frem via Google eller eksterne lenker.
I spørreundersøkelsen svarte også 1/3 av respondentene at de ikke hadde redegjørelsen synlig på nettsiden, som kan være en indikasjon på forståelse for hva loven krever, eller at de ikke har fått redegjørelse på plass enda.
Innholdet er for overordnet: Flere redegjørelser mangler konkret informasjon om risiko, tiltak eller resultater. Mange oppgir at “ingen risiko er funnet”, til tross for at bransjen er kjent for komplekse og risikoutsatte verdikjeder.
Lite informasjon om tiltak: Få virksomheter nevner hva de faktisk har gjort – og enda færre sier noe om hvordan berørte eller sårbare grupper kan varsle eller få hjelp.
Vil gjøre mer enn å være «compliant» – men arbeidet er krevende
Intervjuene og spørreundersøkelsene viser at bransjen er i gang med arbeidet med aktsomhetsvurderinger knyttet til arbeidstaker- og menneskerettigheter. De ønsker å gå lenger enn kun å være “compliant”, og at de vil gjøre en reell innsats. Det kom likevel frem at mange virksomheter opplever arbeidet med aktsomhetsvurderinger som krevende. Dette skyldes særlig manglende ressurser og kompetanse, uklare ansvarsforhold, lite tilgjengelig informasjon fra leverandører og manglende standarder og forventninger.
Det ble også uttrykt et klart behov for maler og verktøy for risikokartlegging, systemer for innhenting av bærekrafts informasjon, leverandørregistre og kompetanseheving og nettverk.
Få har avdekket risiko og kun kartlegging av første ledd
Spørreundersøkelsen og intervjuene avdekket flere fellestrekk i hvordan virksomheter jobber med aktsomhetsvurderinger, og hvor det er svakheter:
• Stopper ved første ledd: De fleste oppga at de har gjennomført en form for kartlegging, men ofte er den svært overordnet og hos de fleste så stopper kartleggingen ved første ledd i leverandørkjeden.
• Få har avdekket risiko: Få virksomheter som svarte på spørreundersøkelsen oppga at de hadde avdekket risiko, noe som er uventet, og usannsynlig i en bransje preget av komplekse verdikjeder og kjente risikoområder.
• Svært få av virksomhetene hadde etablert gjenopprettingsmekanismer eller klagekanaler for sårbare grupper, selv om dette ikke er et lovkrav, er det et viktig aspekt ved ansvarlig næringsliv.
BAEI-bransjen ønsker å gjøre det rette. Med tilgang på riktige verktøy, økt kompetanse i hele verdikjeden og nettverk for deling og læring, kan denne viljen omsettes i handling. Da kan bransjen bli en viktig kraft for ansvarlighet og bærekraft, i tråd med både lovverk og samfunnsansvar.
Hva kan bransjen gjøre?
Kartleggingen viser at mange virksomheter i BAEI-bransjen ønsker å gjøre det rette. Med tilgang på riktige verktøy, økt kompetanse i hele verdikjeden og nettverk for deling og læring, kan viljen omsettes i handling. Da kan bransjen bli en viktig kraft for ansvarlighet og bærekraft, i tråd med både lovverk og samfunnsansvar.
Her er noen råd fra studentene:
- Start med det viktigste: Kartlegg de største risikoene først, og jobb deg gradvis videre nedover i hele leverandørkjeden.
- Forankre arbeidet hos ledelsen. Ledelsesforankring og integrering i strategi er avgjørende for fremdrift.
- Bygg kompetanse. Sørg for at nøkkelpersoner får opplæring i åpenhetsloven, OECDs retningslinjer og praktisk bruk av aktsomhetsmetodikken.
- Bruk tilgjengelige maler og verktøy. Som eksempel har DFØ oversikt over høyrisikoprodukter knyttet til bransjen. Etisk handel Norge har verktøy for risikovurdering og rapportering.
- Delta og bli med i nettverk. Medlemmer i Etisk handel Norge lærer av hverandre, andre bransjer og får faglig støtte.
Om praktikantarbeidet
Kartleggingen ble gjennomført av studentpraktikantene Emma Kihle Stavseth og Mona A. Mohamed som en del av praksisoppholdet hos Etisk handel Norge våren 2025.
«Dette har vært en svært lærerik prosess der vi har fått verdifull innsikt i praktisk bruk av åpenhetsloven og betydningen av etisk handel i komplekse verdikjeder. Vi har lært hvordan aktsomhetsvurderinger gjennomføres i praksis, og hvilke utfordringer virksomheter møter – spesielt i en kompleks og risikoutsatt bransje som BAEI. Gjennom arbeidet har vi utviklet ferdigheter i både kvalitativ og kvantitativ metode, lært å analysere redegjørelser med et kritisk blikk, og blitt bedre til å vurdere tilgjengelighet og kvalitet i offentlig informasjon.
Prosjektet har også gjort oss mer bevisste på hvor viktig åpenhet og dokumentasjon er – ikke bare som juridisk krav, men som et reelt virkemiddel for forbedring, ansvarliggjøring og tillit. Vi ser at mange virksomheter har vilje til å gjøre en god jobb, men at manglende ressurser, kompetanse og systemer ofte står i veien.
Ikke minst har vi fått tett og verdifull oppfølging fra Etisk handel Norge. Gjennom hele praksisperioden har vi fått faglig støtte, konstruktive tilbakemeldinger og nyttige innspill som har løftet arbeidet vårt. Vi er takknemlige for å ha vært en del av et miljø med høy faglig integritet og sterkt engasjement for bærekraftig og ansvarlig næringsliv. Dette har vært en inspirerende erfaring vi tar med oss videre i både studier og yrkesliv,» sier Mona og Emma
Tusen takk til Emma og Mona for en strålende innsats i arbeidet med prosjektet, samt alle som bidro med innsikt i intervjuene og i spørreundersøkelsen, samt medlemmer og kollegaer i Etisk handel Norge som bidro med sparring.
Innsikten og resultatene er svært nyttige for det videre arbeidet med å utvikle tilbud til BAEI-bransjen denne høsten.
Ønsker du å vite mer om resultatene eller om arbeidet med bransjen? Ta kontakt med silje.rosenlund@etiskhandel.no
