For 10 år siden kollapset fabrikk- og kontorbygningen Rana Plaza. 1134 tekstil arbeidere døde og mange tusen ble alvorlig skadet, flere ble invalide for resten av livet. Har tekstilarbeiderne i Bangladesh fått det bedre de siste ti årene?
– Det har skjedd noen forandringer, men ikke så store som vi hadde forventet, sier Nazma Akter, en av de tydeligste stemmene for kvinners rettigheter i klesindustrien. – Selve bygningsmassen som huser fabrikkene har blitt sikrere, men arbeiderne har ikke fått noe særlig bedre arbeidsvilkår. Vi blir fremdeles behandlet og sett på som at tekstilarbeiderne er ensbetydende med billig arbeidskraft. Det er respektløst å måle verdien av mennesker i kroner og øre. Det gir tekstilarbeiderne i industrien, som for det meste er kvinner, lite verdighet.
Begynte å jobbe på fabrikk som 11-åring
Nazma begynte å arbeide på tekstilfabrikk da hun var 11, sammen med sin mor. Hun startet allerede som 14-åring å organisere ansatte og kjempe for kvinners rettigheter. I dag leder hun en av landets største fagforeninger i Bangladesh, Awaj Foundation, der hun kjemper for rettferdige arbeidsvilkår for kvinnene i landet. Awaj Foundation er en grasrotorganisasjon for arbeidstaker rettigheter med over 600 000 medlemmer. Fagforeningen jobber for arbeidernes rettigheter og for anstendige arbeidsforhold i klesindustrien.
– Vi har ikke fagforeningsfrihet, vi har i liten grad retten til å forhandle med ledelsen, og vi lever på minimumslønn i stedet for levelønn. ILOkonvensjonen, som er grunnleggende rettigheter for arbeiderne, blir ikke oppfylt, sier Nazma. – Kvinnene i tekstilindustrien blir ofte separert fra barna, som i mange tilfeller er igjen hos resten av familien på landsbygda. Dette fører til at mange kvinner sliter mentalt, forteller Nazma.
Se videoen som Nazma Akter spilte inn som en hilsen til Etisk handel-konferansen, hvor hun forteller om forholdene for tekstil-arbeiderne i Bangladesh, 10 år etter Rana Plaza-katastrofen.
Mishandling og seksuell trakassering
Seksuell trakassering og vold mot kvinner har et stort omfang i Bangladesh.
– Kvinner i tekstilindustrien blir utsatt for mishandling og seksuell trakassering. Det er kvinner som jobber på fabrikken og det er menn som sitter i ledelsen. Selvsagt er det et stort problem. Kvinner tvinges til å holde trakasseringen hemmelig. Det er for mye å tape på å fortelle om det. Så de forteller det ikke en gang til de nærmeste. Da kan de miste jobben, sier Nazma.
– Vi trenger kvinnelig lederskap på fabrikkene våre, som kan beskytte arbeiderne. Det er helt fraværende i dag, hevder hun. – Det er et sosialt tabu knyttet til seksuell trakassering og vold mot kvinner. Det er et stigma man ikke kan dele med andre. Det eneste som hjelper er å bryte sosiale barrierer og gjøre kvinnelige arbeidere sterkere, og få slike saker fram i lyset. Å klage til ledelsen hjelper ikke. Seksuelle overgrep rapporteres knapt, og det kan være vanskelig for utenlandske bedrifter å avdekke misbruket, sier hun på videolink fra Dhaka hvor hun bor med sin familie.
Menn styrer fagbevegelsen
Også i fagbevegelsen er det i hovedsak menn som styrer. De kommer ikke fra gulvet, men er jurister og politikere som bygger karrierer. Nazma er opptatt av at fagbevegelsen må rekruttere folk fra gulvet, som henne selv. – Vi trenger grunnleggende endringer, vi trenger likestilling og lik makt med mennene som leder fabrikkene, sier Nazma. Etisk handel Norge har tidligere skrevet om hvordan kvinnelig lederskap forhindrer trakassering på arbeidsplassen. Og ETI Bangladesh har nådd over 85.000 arbeidere gjennom kampanjer som skal bevisstgjøre kvinner om sine arbeiderrettigheter i tekstil-industrien. Etisk handel Norge er en av partnerne som jobber med et program med sosial dialog hvor kvinnene får kunnskap om egne rettigheter og lovgivning.
Forsiktig optimist
Nazma Akter er likevel optimist med tanke på de nye due diligence-lovene som nå er på trappende i EU og i mange andre land.
At Norge var først ute med verdens strengeste åpenhetslov, er et resultat av Rana Plaza-kollapsen for ti år siden.
– De internasjonale selskapene må utføre gode aktsomhetsvurderinger mot tekstilbransjen og de må underskrive Accord-avtalen. Støtten fra JETI-initiativet (Joint Etihical Trading Initiatives) i Norge og Skandinavia er svært viktig for oss, sier Akter.
– De internasjonale merkevarene inngår avtaler med fabrikker i Bangladesh med billig arbeidskraft. Mange knytter seg til frivillige initiativer som skal hjelpe på arbeidernes rettigheter. Men frivillige initiativer vil aldri fungere særlig bra. Derfor må vi ha juridisk bindene avtaler, slik Accord-avtalen er. Jeg oppfordrer sterkt til at alle internasjonale selskaper skriver under denne avtalen, sier Akter som en appell til slutt.
Fakta om Accord-avtalen i Bangladesh:
- Accord (eller Bangladesh Accord, International Accord, Pakistan Accord) er et sett med juridisk bindende avtaler mellom globale fagforeninger, IndustriALL og UNI Global Union, og ulike merker og forhandlere. Avtalen er til for å gjøre klesfabrikker til trygge og sunne steder å jobbe.
- Den første, Bangladesh Accord, ble lansert i kjølvannet av den verste industriulykken i motehistorien, Rana Plaza-katastrofen i 2013.
- Avtalen har vært svært virkningsfull, og har bidratt til å beskytte arbeidere i 1600 fabrikker i Bangladesh gjennom fabrikk-inspeksjoner, oppgraderinger og opplæring, og har satt en stopper for syklusen av branner, bygningskollapser og andre ulykker som uten mening tar arbeidernes liv.
- I august 2021 ble avtalen utvidet til en internasjonale avtale.
- Tekstilselskapene som signerer avtalen godtar uavhengige inspeksjoner av fabrikkbygninger, offentliggjøring av kontroll-resultatene og utbedring av farlige bygninger og styrking av brannvern.
- Avtalen inneholder også en garanti for at fagforeninger får tilgang til fabrikker for å gi kurs til arbeiderne om sikkerhet og faglige rettigheter, herunder retten til nekte å jobbe under farlige forhold.
- Avtalen er formulert og støttet av store aktører innenfor fagbevegelse og frivillige organisasjoner som kjemper for arbeidernes rettigheter, slik som Clean Clothes Campaign, IndustryALL og UNI Global Union.
- Avtalen er juridisk bindende, og åpner for strafferettslige reaksjoner overfor dem som ikke overholder avtalen.
- Siden 2013 har Accordavtalen resultert i 30.000 fabrikk-inspeksjoner og programmet har trent opp over 2 millioner arbeidere i HMS-arbeid.
(Kilde: The internation Accord)
