Kortversjonen
- Flere klimainitiativer har overrasket med raskere fremgang enn ventet siden Paris-avtalen i 2015. Verdens utslipp har bremset, og vi styrer nå mot 2,6 graders oppvarming i stedet for 4 grader.
- Fornybar energi har nådd rekordhøyder. Sol og vindkraft har overgått forventningene. Fornybar-sektorken har doblet sysselsettingen det siste tiåret.
- Elbilutviklingen har gått raskere enn antatt. Målet for 100 millioner elbiler nås trolig tre år før planlagt.
Før Paris-avtalen ble vedtatt, styrte verden mot en oppvarming på rundt 4 grader. Med politikken som er innført og lovet, styrer man nå mot rundt 2,6 grader, skriver Aftenposten som har intervjuet John Lang, analytiker og hovedforfatter brak hovedforfatter bak rapporten «Tiåret som trosset spådommene», som omtaler flere positive trender som gir grunn for en viss optimisme.
Utslippene flater ut
Noen av de positive funnene er at utslippene flater ut:
Klimagassutslippene øker fortsatt. Men i de ti årene etter Paris-avtalen har veksten bare vært en femtedel av det den var i tiåret før. Da økte utslippene med 1,7 prosent i året. De siste ti årene har veksten snittet på 0,32 prosent.
41 prosent av verdens strøm kommer nå fra ikke-fossile kilder. Det er dobbelt så mye som oljeselskapet BP hadde i sine prognoser for 2035 – altså ti år frem i tid.
Sol og vind har sprengt skalaen
Strømetterspørselen har økt kraftig de siste ti årene, men fornybare kilder dekker nå over to tredjedeler av veksten.
I 2024 ble det installert 15 ganger mer solkraft enn det internasjonale energibyrået IEA hadde i sine prognoser fra 2015. På verdensbasis er det nå bygget fire ganger mer solkraft enn ventet. I fjor ble det installert 2,5 ganger mer vindkraft enn ekspertene regnet med for ti år siden.
– Ikke noen automatikk
Steffen Kalbekken forsker på klimapolitikk med Cicero. Han mener man må ha to tanker i hodet samtidig når man skal gjøre opp status for Paris-avtalen:
– Vi er fortsatt ikke der vi burde være, men det er også viktig å sammenligne med hvor vi ville vært uten avtalen, sier han.
Han mener det er to trekk ved utviklingen som er spesielt viktig:
- Veksten i utslippene er bremset kraftig
- Paris-avtalen har endret folks forventninger med målet om at alle utslipp skal vekk innen 2050. Det har satt fart på ny teknologi. – Man skal ikke undervurdere den effekten, sier Kalbekken.
Kraftige motkrefter
Men selv om utviklingen går raskt, vil han være forsiktig med å juble for tidlig.
– Vi ser også ganske kraftige motkrefter. Det vil være uheldig å si at omstillingen som er i gang, ikke lar seg stoppe. Det er ikke noen automatikk i dette, sier han til Aftenposten.
