Uroen i Bangladesh

Siden begynnelsen av juli har det vært demonstrasjoner i Bangladesh som førte til voldelige reaksjoner. Over 300 mennesker er bekreftet å ha mistet livet og over tusen er skadet.  

Det er en nasjonal krise, som også påvirker næringslivet, hvor konsekvenser blant annet har vært nedstengning av fabrikker og negativ påvirkning på arbeideres trygghet og sikkerhet. 
 
Bakgrunn for uroen 

Uroen startet med at studenter protesterte mot gjeninnføringen av et kvotesystem som lar 30 % av ledige jobber i staten gå til frihetskjempere og deres familier. En stor del av landets befolkning lever nær fattigdomsgrensen, og spesielt blant unge er det stor arbeidsledighet. Situasjonen eskalerte midt i juli da regjeringen forsøkte å spre demonstrantene. Det har vært innført portforbud fra regjeringens side, og på tvers av landet har det vært kommunikasjonsavbrudd, inkludert suspendering av internett, mobildata og SMS-tjenester. 

Landets statsminister, Sheikh Hasina, trakk seg etter at palasset ble stormet av demonstranter mandag 5. august og det er etablert en midlertidig regjering ledet av Nobels fredsprisvinner Muhammad Yunus. 

 
Hvordan er tekstilindustrien og fabrikkene påvirket? 

Uroen har også preget tekstilindustrien inkludert fabrikker og arbeidere.  

Bangladesh er verdens nest største eksportør av klær og tekstiler, og tekstilindustrien sysselsetter 4 millioner mennesker i landet. Tekstilproduksjon utgjør 85 % av landets totale eksport, tilsvarende 47 milliarder amerikanske dollar.  
 
På bakgrunn av dette blir industrien til en viss grad beskyttet av myndighetene, gjennom å holde fabrikkene i produksjon. Under portforbudet ble flere tekstilfabrikker stengt 3-4 dager, men flere tekstilarbeidere fikk tillatelse til å jobbe og omgå portforbudet ved at de viste frem sin ansatt-ID. 

For tekstilfabrikkene er det likevel flere utfordringer og risikoer som har eller kan dukke opp. Melding fra våre partnere i Bangladesh er at situasjonen per nå har roet seg og alle tekstilfabrikker har igangsatt produksjon igjen. Situasjonen i landet er imidlertid fortsatt kritisk og krever at virksomheter har tett oppfølging og dialog med berørte partnere og leverandører. 

Informasjon fra Bangladesh, søsterorganisasjoner og samarbeidspartnere sier følgende om erfaringene rundt påvirkning på tekstilfabrikkene: 

  • Ta hensyn til sikkerheten til arbeidere, også med hensyn til reisevei til/fra arbeid. Uroen på gatene har vært voldelige, og det har vært risikofylt å ferdes ute.. 
  • Mye produksjon opplevde forsinkelser basert på nedstengningene. Dette kan føre til overbelastning. Arbeiderne kan også risikere å gå inn i en tid med mye overtid for å hente inn den tapte tiden. 
  • Kostnader på forsendelser økte grunnet forstyrrelser i produksjonsplaner og forsendelsestidsplaner.  
  • Økte transportpriser til og fra jobb for arbeiderne.  
  • Det har vært opplevd forsinkelse av lønnsutbetalinger eller trekk for dagene med nedstenging/portforbud. 
  • Det har vært utfordrende å få tilgang til viktige matvarer på grunn av økte priser etter protestene  
     

Flere av Etisk handel Norges medlemmer har tilknytning til tekstilindustrien i Bangladesh. Fabrikkene og arbeiderne er svært avhengig av klesindustrien og klesmerkenes samarbeid og støtte. Spesielt å opprettholde produksjonen i Bangladesh, men også unngå bøter eller økonomiske sanksjoner for forsinkelser, sikre betaling av leveranser og lønninger til riktig tid, ha tett dialog om endringer og prioriteringer underveis og oppdatere relevante retningslinjer.  

Praktiser alltid ansvarlig innkjøpspraksis og gjennomfør skjerpede aktsomhetsvurderinger ved en uro eller krise 

Det anbefales alltid, når en krise eller en konflikt oppstår, å praktisere ansvarlig innkjøpspraksis og gjennomføre skjerpede aktsomhetsvurderinger.  

Her er noen punkter å ta spesielt hensyn til: 

Forebygg og forhindre påvirkning gjennom ansvarlig innkjøpspraksis.  

  • Ta ansvar og søke dialog med hver enkelt leverandør for å finne løsninger 
  • Sikre intern etterlevelse – vær konsekvent ovenfor leverandører  
  • Kommuniser tett og transparent med leverandører 
  • Utvid tidslinje på produksjon og sikre at det er gjensidig enighet dersom det skjer endringer 
  • Involver leverandører for å sikre at eventuell overtid er i tråd med menneskerettigheter og Etisk handel Norges prinsipper for bærekraftig forretningspraksis 
  • Unngå å kansellere ordre 
  • Sikre at alle lønninger blir betalt i det fulle 
  • Sikre at ordre betales innen tidsfristen 
  • Ikke gi bøter eller økonomiske sanksjoner ved forsinkelser

Se rammeverk for ansvarlig innkjøpspraksis: The Common Framework — The Common Framework (cfrpp.org) 

Gjennomfør aktsomhetsvurderinger for å adressere risikoen i den nåværende uroen eller konflikten, som for eksempel:

  • Trygghet og sikkerhet – Sikre arbeideres sikkerhet og trygghet, både fysisk, men også lønn 
  • Diskriminering og vold: Under kriser er minoritetsgrupper spesielt utsatt for vold og diskriminering 

Les mer om hvordan gjennomføre aktsomhetsvurderinger i skjerpede omstendigheter:  
Human rights due diligence in challenging contexts: Joint ETIs report | Ethical Trading Initiative (ethicaltrade.org) 

Etisk handel Norge, sammen med våre søsterorganisasjoner og samarbeidspartnere, vil fortsette å følge situasjonen i Bangladesh. 

FNs internasjonale dag for verdens urbefolkninger markeres 9. august.

FNs dag for urbefolkning er en viktig påminnelse om den urettferdigheten mange urfolk har blitt utsatt for gjennom historien, inkludert kolonisering, landtyveri og tvangsassimilasjon. Dagen fremhever også de pågående utfordringene mange urfolk står overfor, som tap av land, miljøødeleggelse, og tap av språk og kultur.

Markeringen av urfolkets dag gir også en plattform for å fremme forståelse for og respekt for urfolks rettigheter, og for å anerkjenne og feire deres bidrag til verdens kulturelle mangfold.

Urfolk i India faller utenfor kastesystemet og har få rettigheter, selv om de kan ha det på papiret. De jobber svært ofte i den uformelle sektoren, og bidrar derfra ofte inn i leverandørkjeder til vestlige bedrifter. Denne urbefolkningsgruppen holder til i Assam og planter ris som kan bli solgt på det internasjonale markedet. (Foto; Istock)

Marginaliserte befolkningsgrupper som del av Etisk handel Norges prinsipperklæring

I Etisk handel Norge sin prinsipperklæring for bærekraftig forretningspraksis har vi 13 prinsipper, hvor marginaliserte befolkningsgrupper er nr. 10. Dette prinsippet omfatter også urfolk. Ofte er dette en gruppe som er lett å overse i virksomheters leverandørkjeder. Skjerpede aktsomhetsvurderinger for å avdekke om en virksomhet bidrar til å ødelegge for urfolks muligheter, må vurderes om man har avdekket om urfolk eller marginaliserte befolkningsgrupper er en del av verdikjeden.

10.1.   Produksjon og bruk av naturressurser skal ikke bidra til å ødelegge ressurs- og inntektsgrunnlag for urfolk eller andre marginaliserte befolkningsgrupper, for eksempel ved å beslaglegge store landarealer, uforsvarlig bruk av vann eller andre naturressurser som befolkningsgruppene er avhengig av.

Hvorfor er code of conduct til Etisk handel Norge så viktig? Les svaret her.

Her kan du lese mer om urbefolkninger og marginaliserte folkegrupper og de utfordringene disse gruppene møter.

Amnesty International gir en god oversikt over urbefolkningers rettigheter og en rekke case-studier på denne siden.

ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter

ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter er folkerettslig bindende og omfatter urfolks og stammefolks rettigheter.

Den internasjonale arbeidsorganisasjon (ILO) regulerer rettigheter og plikter i arbeidslivet. Deres kjernekonvensjoner er menneskerettigheter som gis en bestemt gruppe, ikke bare enkeltindivider. Derfor la man urfolksrettigheter under denne organisasjonen, og sammen med arbeidstakerrettigheter er dette såkalte kollektive rettigheter.

467 millioner urfolk i 90 land

Dagen ble innført i 1994 i forbindelse med det første møtet i arbeidsgruppen for verdens urbefolkninger. Gruppens virksomhet er en del av FNs arbeid for menneskerettighetene.

  • 476 millioner mennesker regnes som urfolk.
  • De bor i 90 ulike land, og utgjør rundt 5000 urfolksgrupper.
  • Urfolk utgjør rundt 5 prosent av verdens befolkning.
  • Det fins rundt 7000 språk blant verdens urfolk.
  • Det finnes ingen offisiell, internasjonal definisjon av urfolk. Typiske kjennetegn er at de er marginaliserte i storsamfunnet de er en del av, de har hatt tilknytning til et bestemt geografisk område lenge før nåværende statsgrenser ble etablert, de har en egenartet kultur nært knyttet til naturressurser, og de skiller seg sosialt, kulturelt og/eller språklig fra den dominerende befolkningen.
India er hjem til en av verdens største urfolksbefolkninger, med over 100 millioner mennesker som tilhører 705 ulike urfolksstammer. Urfolkene i India har sine egne unike språk, kulturer, religioner, og sosiale strukturer. Mange av disse gruppene lever fortsatt i relativt isolerte områder. Samtidig står mange av disse gruppene overfor utfordringer knyttet til landrettigheter, tap av tradisjonelle leveområder, fattigdom, og marginalisering. (foto: Istock)

Urbefolkningers rettigheter

Urbefolkningers rettigheter er internasjonalt anerkjent gjennom ulike lover, konvensjoner og erklæringer. Den mest sentrale av disse er FNs erklæring om urfolks rettigheter (UNDRIP), som ble vedtatt i 2007. Her er noen av de viktigste rettighetene som urbefolkninger har:

  1. Rett til selvbestemmelse: Urfolk har rett til å bestemme sin egen økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling. De har også rett til å bevare og utvikle sine egne institusjoner, kulturer og tradisjoner.
  2. Rett til land og ressurser: Urfolk har rett til å eie, bruke og kontrollere sine tradisjonelle landområder og naturressurser. Dette inkluderer retten til å få tilbake landområder som har blitt fratatt dem, og å bli konsultert før noen form for utvikling eller ressursutnyttelse på deres territorier finner sted.
  3. Rett til kultur: Urfolk har rett til å bevare, beskytte og utvikle sine kulturelle tradisjoner og skikker, inkludert språk, religion, kunst og vitenskapelige kunnskaper.
  4. Rett til ikke-diskriminering: Urfolk skal ikke bli diskriminert på grunnlag av sin etniske opprinnelse eller kulturelle identitet, og har rett til lik behandling og beskyttelse under loven.
  5. Rett til utdanning: Urfolk har rett til utdanning på sitt eget språk og i henhold til sine egne kulturelle tradisjoner og verdier.
  6. Rett til helse: Urfolk har rett til å få tilgang til helsetjenester som respekterer deres tradisjonelle helsekunnskaper og -praksiser.
  7. Rett til deltakelse i beslutningsprosesser: Urfolk har rett til å delta i beslutningsprosesser som påvirker dem, på alle nivåer, fra lokale til nasjonale og internasjonale.
De færreste samer er reindriftssamer. Men det er reindriften og samenes språk som klarest definerer samenes kultur som noe annet enn storsamfunnets kultur, og som gjør dem til urfolk. Foto: Istock.

Systematisk diskriminering av samer

Ifølge seniorforsker seniorforsker Vigdis Nygaard ved forskningsinstituttet Norce, står urfolksrettigheter relativt sterkt i Norge, i hvert fall på papiret. Norge var første land i verden som ratifiserte ILO*-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater – med hovedprinsipp om urfolks rett til å bevare og videreutvikle egen kultur, og myndighetens plikt til å treffe tiltak for å støtte dette arbeidet, skriver Innsikt (30,05.24).

Men Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, som ble publisert i juni 2023 omhandler diskrimineringen og fornorskningspolitikken som samer, kvener/norskfinner, og skogfinner har vært utsatt for i Norge gjennom flere generasjoner. Den viser hvordan samene systematisk har prøvd å bli assimilert i det norske samfunn.

  1. Historisk Fornorskning: Rapporten dokumenterer hvordan den norske staten systematisk gjennomførte en fornorskningspolitikk fra 1800-tallet og langt inn på 1900-tallet. Målet var å assimilere samer, kvener, og skogfinner ved å undertrykke deres språk, kultur, og identitet.
  2. Språk og Kultur: Ett av de mest sentrale temaene i rapporten er tapet av språk og kultur. Fornorskningspolitikken førte til at mange mistet sitt morsmål, og kulturelle praksiser ble marginalisert eller forsvant helt.
  3. Overgrep og Diskriminering: Rapporten belyser også fysiske, psykiske, og sosiale overgrep som følge av diskriminering. Mange opplevde seg stigmatisert, og det ble dokumentert omfattende rasisme og sosial marginalisering.
  4. Konsekvenser for Samfunn og Individer: Rapporten viser at fornorskningen har hatt langvarige negative konsekvenser, både på individnivå og for hele samfunn. Mange bærer fortsatt på traumer og opplevelser av skam knyttet til sin etniske bakgrunn.
  5. Forsoning og Veien Videre: Rapporten konkluderer med at det er behov for forsoning mellom staten og de utsatte gruppene. Det foreslås ulike tiltak, inkludert formelle unnskyldninger, økonomisk kompensasjon, og styrking av språk og kultur, for å fremme en rettferdig og inkluderende fremtid.

Denne rapporten er et viktig dokument i arbeidet med å anerkjenne og rette opp i urettene som har blitt begått mot samiske og andre minoritetsgrupper i Norge.

Fakta om samer som urbefolkning:

  • Totalt antall samer i Norge: 40,000 – 60,000
  • Antall reindriftssamer: 3,000 – 3,500 (inkludert familier)
  • Antall sjøsamer: Vanskelig å fastslå nøyaktig, men flere tusen.
  • Reindriften i Norge disponerer rundt 40% av Norges arealer.
  • Det er viktig å merke seg at mange samer kan ha en blandet identitet og tilknytning til både sjøsamer og reindriftssamer. Samisk kultur og identitet er kompleks og variert, og de fleste samer i dag kan ha tilknytning til flere ulike tradisjoner og næringer.

Møt oss på Arendalsuka!

Vi ser fram til å se deg på våre arrangementer under Arendalsuka.

Mandag 12.8 kl. 17-18: Hva viser resultatene etter to år med åpenhetsloven?

Har norske virksomheter oppnådd mer ansvarlige leverandørkjeder? Vi spør representanter fra næringslivet og politikere. Vi lanserer også ny utgave av Åpenhet om ansvar, hvor vi har samlet gode eksempler fra våre medlemmers aktsomhetsvurderinger. 

Sted: Impact Hub, Torvgata 7.

Se mer om programmet på denne siden hos Arendalsuka.no.

Mandag 12.8 kl. 18.15 – 20.30: Minglekveld med KPMG, Goodwill strategi og ledelse og Ung i Bærekraft

KPMG, Goodwill Strategi og Kommunikasjon og Etisk handel Norge sparker i gang Arendalsuka med et lettbent kveldsarrangement hvor vi tar tempen på bærekraftbegrepet. Generasjon Gretha Thunberg er død sa Unge Høyres leder Ola Svenneby. Stemmer dette, og hva gjør vi med det? Etter samtalen har vi invitert BAdesKen for å gi oss et innblikk i hvordan bærekraftsengasjementet ser ut i  norske medier, og lokalmedier spesielt.

Adressen er: Det lille hotell, Toppleiligheten, Torvagaten 5. Opp sidegaten for Impact Hub.

Se mer om arrangementet på her .

Tirsdag 13.8 kl. 08.30 – 09.55: Norsk næringsliv i krig og konflikt

Det blir lett frokostservering fra kl. 08.30. Selve arrangementert begynner kl. 09.00.

Det har foregått en lengre debatt om hvilket ansvar norske våpenselskaper har for å påse at deres varer og tjenester ikke brukes i krigføringen på Gaza. Nammo blir beskyldt for å fraskrive seg sitt ansvar da de ikke har kontroll på blant annet hvor våpen og våpenkomponenter produsert av deres amerikanske datterselskap blir brukt. Vi ønsker en bred debatt om norske virksomheters ansvar for også å påse hvordan mottakere av norske produkter bruker dette utstyret. Delta i debatten sammen med statssekretær i UD Eivind Vad Petersson, advokat Mats Harlem i Redd Barna, daglig leder Heidi Furustøl i Etisk handel Norge, advokat Frode Elgesem i OECDs kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv og representant for norske våpenprodusenter.

Sted; Toppetasjen, Det lille hotell, Torvgata 5.

Les mer på denne lenken.

Onsdag 14.8 kl. 16.30-17.30: Made in China – Kan vi klare oss uten Kina?

Kina er suverent størst på grønn teknologi og farten i det grønne skiftet. Men teknologien vi trenger til det grønne skiftet er også forbundet med stor fare for brudd på menneskerettigheter. Må vi velge klimasaken foran menneskerettigheter? Kan vi klare oss uten Kina i det grønne skiftet og i handel generelt? Og hva med sikkerhetsaspektet og en eventuell handelskrig mellom Kina og USA? Hvordan kan vi navigere i dette landskapet? Og hvordan går det egentlig med norske virksomheter i Kina? Vi får med oss egne medlemmer som handler fra Kina og eksperter for å diskuterer utfordringene som møter oss i handel med Kina.  

Sted: Biblioteker Arendal.

Mer informasjon finner du på denne lenken.

Vi deltar også aktivt i debattene i følgende arrangement:

Mandag 12.8: kl. 11.15 – 12.30:

Heidi Furustøl på FOKUS sitt arrangement: Åpenhetsloven og konsekvenser for kvinners menneskerettigheter

Tirsdag 13.8: kl. 10-11:

Jonas Ådnøy HolmqvistBrønnøysundregistrene sitt event – Bærekraftdata: Nøkkelen til omstilling og økt konkurransekraft

Onsdag 14.8 kl 10 – 14.45:

Simen Høy DypvikCICERO – Center for International Climate Research sitt event – Praten om maten: Helse og virkemidler for vrange folk

Onsdag 14.8 kl. 15-16:

Heidi FurustølJDE Professional Norge sitt event: Kaffens fremtid : Hvordan sikre ansvarlig og inkluderende handel med uavhengig sertifisering?