Arkiver: Aktuelle saker

I desember 2022 ble EU-parlamentet og EUs ministerråd enige om en ny forordning som skal gjøre batterier innenfor EU mer bærekraftige og sirkulære. En sentral del av forskriften er aktsomhetskrav for å forebygge og begrense negative påvirkninger på menneskerettigheter og miljø, skriver vår svenske søsterorganisasjon ETI Sverige.

– Det er svært liten batteriproduksjon i Norge i dag, men det planlegges for en betydelig produksjon i fremtiden. Denne planlagte produksjon av batterier i Norge vil naturlig nok også måtte følge de nye kravene utarbeidet av EU. Fra et norsk produksjonsperspektiv kommer forordningen på et gunstig tidspunkt der man kan rette seg etter kravene allerede i etableringsfasen, sier seniorrådgiver i Etisk handel Norge, Rikke Mohn Halvorsen.   

Batterier, en nøkkel for grønn omstilling

Batterier er en nøkkel i den grønne omstillingen og EUs mål om å oppnå klimanøytralitet innen 2050. For å møte den økte etterspørselen og sikre at batterier produseres bærekraftig, er det utarbeidet en batteriforskrift med strengere krav til miljømessig og sosial bærekraft. 

Forskriften omfatter alle typer batterier, inkludert bærbare batterier, batterier til elektriske kjøretøy og industribatterier. Den fastsetter krav til blant annet produksjon, informasjon, innsamling og gjenvinning. 

 – De som importerer batterier til Norge vil få skjerpede krav til produsentansvar, samværserklæring og teknisk dokumentasjon. Samtidig er metodikken som forskriften bygger på kjent for de fleste norske aktører gjennom åpenhetsloven; nemlig aktsomhetsvurderinger (due diligence). Det betyr at norske aktører allerede er kjent med metodikken som ligger til grunn og dermed bør ha gode forutsetninger for å følge opp kravene i batteriforskriften, sier Mohn Halvorsen. 

Hva krever loven? 

I henhold til batteriforordningen må selskap vedta og iverksette en aktsomhetsvurderingsprosess for å håndtere sosiale og miljømessige risikoer i sine leverandørkjeder. Dette inkluderer både direkte og indirekte leverandører. Prosessen som beskrives er i hovedsak i tråd med OECDs retningslinjer for due diligence (aktsomhetsvurderinger). 

Hva skjer nå? 

EU-parlamentet og EUs medlemsland forventes å formelt godkjenne forslaget i begynnelsen av 2023 og kort tid etter trer forordningen i kraft. Deretter skal lovkravene iverksettes i etapper, fra 2024 og utover. Due diligence-krav trer i kraft to år etter at forskriften er vedtatt. I 2023 vil EU-kommisjonen også starte arbeidet med å produsere delegerte rettsakter og gjennomføringsrettsakter der tekniske detaljer om loven skal etableres. Les hele saken her ETI Sverige.

 

Tanken om at en kvinne skulle være styreleder for komiteen for forebygging av seksuell trakassering på fabrikkene var fjern for både den mannlige tidligere styrelederen og toppledelsen på fabrikken.

Eva Akter, en dedikert talsperson for likestilling, møtte stor motstand da hun ble valgt som den første kvinnelige styrelederen for komiteen for forebygging av seksuell trakassering (Sexual Harassment Complaint Committee, SHCC).

– I Bangladesh er det lovpålagt å ha en komité og klagemekanisme for forebygging av seksuell trakassering på fabrikkene. Likevel er denne komitéen sjeldent fungerende, enten fordi den ikke følger krav til sammensetting, at medlemmene ikke er demokratisk valgt eller at arbeiderne generelt ikke kjenner til den, sier seniorrådgiver Marthe Kielland Røssaak, som besøkte fabrikker og SHCC-medlemmer i Bangladesh i fjor sommer.

Arbeiderne, spesielt kvinnene, følte seg ikke trygge i arbeidsmiljøet på fabrikken, og som følge av det og en manglende arena for å dele og løse disse problemene, var det en turn-over blant arbeidere på 25-30% per år. Nå er den bare 7-8%.

Ønsket å skape et bedre arbeidsmiljø for kvinnene på fabrikken

Da en håpefull og optimistisk Eva Akter begynte i stillingen som markedsfører for fabrikken, ble hun tidlig konfrontert med latterliggjøring, trusler og utestengelse fra hennes mannlige kollegaer. Gjennom samtaler med de andre kvinnelige arbeiderne fikk hun høre om uakseptabel oppførsel og mishandling kvinnelige kolleger hadde erfart på fabrikken.

Dette tok Akter opp med fabrikkledelsen, og hun ble utpekt som medlem i fabrikkens SHCC. Dessverre ble hennes ønske og innsats for positiv innflytelse møtt med hindringer.

Arbeiderne, og spesielt kvinnelige ansatte, var ikke informert om at SHCC-komiteen eksisterte. Det var også stor gjennomtrekk av ansatte og mange som sluttet. Blant arbeiderne var det manglende kommunikasjon som gjorde det vanskelig å jobbe med holdningsendring.

I tillegg hadde komiteen lite tillit blant både mannlige og kvinnelige arbeidere.

Det ble tydelig at komitéen ikke var i stand til å innfri sitt formål for arbeidernes behov. Likevel var Eva Akter fast bestemt på at hun skulle klare å skape en positiv forandring for kvinnene i fabrikken, øke bevisstheten rundt likestilling på arbeidsplassen og gjøre komitéen tilgjengelig for arbeiderne.

Dialog med ledelsen skapte forandringer

ETI Bangladesh initierte derfor dialog med ledelsen med opplæring av hva det vil si å ha en kvinnelig styreleder og kvinnelige styremedlemmer. Gjennom møtene ble fokus rettet mot følgende nøkkelpunkter:

• Betydningen av en kvinnelig styreleder for å adressere og forebygge seksuell trakassering på arbeidsplassen
• Viktigheten av å oppdage og adresse kvinners perspektiver og erfaringer
• Fordelene ved en mangfoldig og inkluderende komité
• Virkningene en velfungerende SHCC kan ha for å styrke åpenhet og ansvarliggjøring på arbeidsplassen

«Nettverket var til veldig god hjelp for å tenke ut mulige tiltak som jeg kan gjenbruke på min arbeidsplass. Jeg presenterte også vårt arbeid, i håp om at noen som meg selv ville dra nytte av våre erfaringer.» Eva Akter, styreleder.

Gledelige resultater

Evalueringen fra ETI Bangladesh indikerer at kjennskapen til SHCC hos fabrikkarbeiderne økte fra 12% til 100%. Det samme gjorde viljen til å rapportere om seksuell trakassering.

I tillegg har komitéen håndtert og løst nærmere 100 klager mellom 2021 og 2022.

Under Eva Akter sitt lederskap lanserte komitéen en serie aktiviteter som blant annet gruppesamtaler med arbeidere og plakater over hele fabrikken som synliggjør komitéens arbeid. Komitéen tilbød også individuell rådgivning for arbeidere med behov for støtte.

Arbeidet og tiltakene har hatt en stor påvirkning for arbeiderne og arbeidsmiljøet på fabrikken. Arbeiderne, spesielt kvinnene, følte seg ikke trygge i arbeidsmiljøet på fabrikken, og som følge av det og en manglende arena for å dele og løse disse problemene, var det en turn-over blant arbeidere på 25-30% per år. Nå er den bare 7-8%.

Omfattende opplæring og veiledning

Akter gjennomførte omfattende opplæring i komitéens plikter og ansvarsområder fra ETI Bangladesh. Dette inkluderte opplæring om kjønnsdiskriminering og seksuell trakassering, samt relevante lover og policyer. Opplæringen omfattet også prosessen fra mottak til håndtering av klager, utforming og gjennomføring av tiltak – samt hvordan føre dette i møtereferater for videre oppfølging.

Underveis ble det tilbudt støtte og veiledning fra ETI Bangladesh-teamet for å hjelpe Eva Akter med å oppfylle sine oppgaver og plikter som styreleder.

Med hjelp fra ETI, ble Akter med i en SHCC nettverksplattform hvor SHCC medlemmer fra forskjellige fabrikker kunne dele  erfaringer, læringspunkter og beste praksis.

– Nettverket var til veldig god hjelp for å tenke ut mulige tiltak som jeg kan gjenbruke på min arbeidsplass. Jeg presenterte også vårt arbeid, i håp om at noen som meg selv ville dra nytte av våre erfaringer, legger Eva Akter til.