Arkiver: Aktuelle saker

Feil beslutninger i dag vil koste oss dyrt

Både nasjoner, bedrifter og vi som forbrukere må reduserer våre klimaavtrykk til nesten null for å kunne skape et lavutslippssamfunn. I Etisk handel Norge gir vi veiledning og klimakurs i hvordan utslippene kan kuttes. Klimautvalget har også sett på Norge som helhet og beskrevet hva som må til for å bli et lavutslippssamfunn.

– Det er 27 år til 2050, og jo flere feil beslutninger som tas og investeringer som gjøres i feil retning, desto tyngre og bråere blir omstillingen. Ekstremværet sommeren 2023, både i Norge og resten av verden, minner oss på at det haster å gjennomføre en mer virkningsfull klimapolitikk, sa utvalgsleder Martin Skancke på Klimastiftelsens presentasjon av rapporten nylig.

– Alle beslutninger som tas i dag må baseres på et mål om at så godt som alle klimagassutslipp i Norge må være fjernet for godt innen 2050. Norsk klimapolitikk må vektlegge varig omstilling til nullutslipp og tempoet i omstillingen må økes, mener utvalgslederen.

– Det har en betydelig klimagevinst å gjennomføre utslippskutt så tidlig som mulig. Klimaendringene bestemmes av samlede utslipp over tid, og ikke utslippsnivået i et gitt år. Tidlig omstilling gjør også at Norge vil kunne bidra mer til teknologiutvikling og erfaringer med lavutslippsløsninger, og at andre land kan dra nytte av Norges erfaringer.

Martin Skancke, siviløkonom og daglig leder i Skancke Consulting har vært klimautvalgets leder.

Hvert tonn teller

Utslippene må gå fra 50 millioner tonn til 5 millioner tonn årlig.

– Klimadebatten har ofte dreid seg om hvilke utslipp som skal kuttes, men i et 2050-perspektiv er spørsmålet heller hvilke små utslipp som fortsatt skal være igjen. Utslippene fra jordbrukssektoren alene i dag, er den totalen vi kan ha igjen av utslipp i 2050, nemlig 5 millioner tonn, sa Martin Skancke.

– Utslippene skal reduseres fra om lag 50 millioner tonn pr år i 1990 til 2,5–5 millioner tonn i 2050. Gitt at enkelte utslipp er vanskelige å unngå, betyr dette i praksis at så godt som alle andre utslipp av klimagasser må fjernes for godt før 2050.

Utslippene fra jordbrukssektoren alene i dag, er den totalen vi kan ha igjen av utslipp i 2050. Alt annet må kuttes for å nå lavutslippssamfunnet.

Alle næringer må forandre seg, men jordbruk og petroleum mest

Alle næringer vil måtte forandre seg fram til 2050, men jordbruks- og petroleumssektoren står foran spesielt store utfordringer.

– Det er veldig krevende å komme til lavutslippssamfunnet, innrømmer Martin Skancke.

–Markedet vil ikke løse dette for oss. Hverken jordbrukssektoren eller oljesektoren er markedsstyrt. Staten bestemmer aktivitetsnivået i disse næringene. Derfor må prioriteringen løses i politikken, sier Skancke.

Pause i oljeletingen

Utvalget har fått mye oppmerksomhet fordi de har foreslått en pause i leting etter nye oljefelter. Mens regjeringens mantra er «utvikle-ikke avvikle petroleumssektoren», mener utvalget at det må lages en svært god strategi for utfasing av norsk petroleumsvirksomhet mot 2050. En slik strategi vil også bidra til å unngå feilinvesteringene i for eksempel nye oljefelter om etterspørselen etter olje- og gass faller på vei mot lavutslippssamfunnet. Petroleumssektoren skal gå fra over 12 millioner tonn i utslipp til under 1 tonn i 2050. Bør man da fortsette å lete etter nye oljefelt i dag?

Dagens investeringer avgjør om vi når 2050-målene

Investeringer som gjøres i dag vil være avgjørende for om målet i 2050 kan nås eller ikke. Olje og gass som det letes etter i dag vil gi utslipp i 30-50 år fremover, altså til forbi 2070. Ekofiskfeltet, det første feltet som startet utvinning på sokkelen i 1971, kan fortsatt være i produksjon i 2050. Derfor er det helt nødvendig med en letepause til denne planen er på plass, mener utvalget.

«På grunn av oljeskattepakken som ble gitt i 2020 ligger det uansett an til et svært høyt investeringsnivå i olje- og gassutvinning på norsk sokkel de nærmeste årene. Dermed vil en pause i beslutninger om leting og investeringer som ikke er direkte knyttet til eksisterende installasjoner ikke utfordre europeisk energisikkerhet,» skriver utvalget i rapporten.

Mindre å tjene på olje og gass

Videre skriver utvalget at en full stans i tildeling av leteareal vil sende et sterkere politisk signal, men samtidig ha større og mer uforutsigbare økonomiske konsekvenser. Slike avveiinger bør gjøres i forbindelse med utarbeidelsen av den helhetlige strategien utvalget anbefaler. Det vil også bli mindre å tjene på petroleumsvirksomheten i fremtiden. Prisen for utslipp fra olje og gass vil øke på grunn av et strammere europeisk kvotemarked og økende CO2 -avgift på norsk sokkel. Da vil det bli krevende for de mest utslippsintensive feltene å holde seg konkurransedyktig.

Konfliktområder krever klokt politisk lederskap

Konfliktområdene som oppstår på vei til lavutslippssamfunnet er allerede tydelige:

Energiprisene må bli høyere, vi må spise mindre kjøtt, vi må redusere vårt forbruk og vår reisevirksomhet. Vi må slutte å bygge hytter og store hus, holde arealene våre intakt, og dele på bilene våre. Det må koste mer å slippe ut, er konklusjonen fra Klimautvalget. Det er noen av kostnadene som må til for å nå lavutslippssamfunnet. Det sitter langt inne både for forbrukere og politikere. Kan politikere og partiene deres som fremmer en slik agenda forvente å bli gjenvalgt?

Politisk minefelt

På veien mot lavutslippssamfunnet er det en rekke minefelt i norsk politikk som må forseres. Så fort rapporten ble publisert, var enkelte politikere raskt frempå i debatter om at de ikke kan diktere hva nordmenn skal spise i fremtiden. Men det blir helt nødvendig å spise mindre kjøtt og legge om norsk jordbrukspolitikk for å oppnå klimamålene. Og mange politikere snakker om at petroleumssektoren «skal utvikles, ikke avvikles».

– Det er heller ikke nok hjelp å få fra den teknologiske utviklingen som kan redusere utslippene. Nye teknologier som karbonfangst og lagring med mer, beregnes til å gi oss en reduksjon på 25% av utslippene. 75% av utslippene vil bli stående igjen 2050, og må tas på andre måter, ifølge Martin Skancke.

Må unngå og må begrense aktiviteter for å nå målet

Det viktigste klimatiltaket er å unngå og begrense aktiviteten framover. Alt som kan unngås må tas vekk. Reduser godstransport gjennom lavere forbruk av varer. Bruk eksisterende bygninger og infrastruktur. Unngå reiser, bruk hjemmekontor og kortreist ferie. Erstatt flyreiser med bane og buss og reduser farten.

Dette er noen av anbefalingene utvalget kommer med. Martin Skancke brukte bygging av nye motorveier som eksempel på frokostmøte. Med nye motorveier vil det også komme ny utbyggelse langs motorveien, og trafikken vil øke. Det rimer dårlig med et lavutslippssamfunn.

To store kriser må håndtereres samtidig

Skancke-utvalget slår fast at «Verden skal håndtere to store, sammenkoblede kriser samtidig: klimaendringer og tap av natur».

De siste tre tiårene (1990 til 2019) har det blitt bygget ned over 1500 km2 med natur, beiteområder og dyrket mark. Utslipp fra jordbruk, skogbruk og annen arealbruk utgjør omtrent 22 prosent av globale utslipp av klimagasser. I Norge ga avskoging, nedbygging og drenering av myr i 2020 større utslipp enn utslippene fra personbiler.

I et lavutslippssamfunn «skal nedbyggingen av natur til lands, til havs og langs kysten unngås. Å begrense klimaendringene og stanse tap av natur fordrer at naturens karbonlagre og intakte, sammenhengende økosystemer tas vare på. Ødelagte områder må restaureres, uten at dette er som erstatning for nedbygging av andre arealer. Det bør innføres et system der den som nyter godt av å bygge ned natur, skal betale for det.»

Klimaplaner står mot hverandre

I motsetning til andre klimaplaner, som for eksempel regjeringens Grønne bok, så legger lavutslippsutvalgets rapport stor vekt på ressursknapphet som vil møte oss.

– Alle klimaplaner som legges fram forutsetter at man har overflod av alt: Energi, biomasse. areal, mineraler og metaller, utslippsbudsjett, men det vet vi at ikke stemmer, sier utvalgslederen.

– All politikk og alle beslutninger må ta utgangspunkt i at alle ressurser er knappe. Lave energipriser kan ikke settes som hovedmål for energipolitikken. Energiprisene må reflektere samfunnets kostnader ved å skaffe ny kraft tilveie.

– Det kolossale overforbruket er det underliggende problemet. Areal er det som kobler sammen klima og naturkrisen, sier Skancke.

Utvalgets hovedvurderinger:

• Omstillingen til et lavutslippssamfunn forutsetter at klimapolitikken forsterkes.
  
• Det er et stort misforhold mellom de uttalte ambisjonene i klimapolitikken og vedtatte tiltak og virkemidler. Troverdigheten til gjennomføring av klimapolitikken må derfor styrkes.
  
• Klimapolitikken må favne bredere. Det er ikke nok å arbeide for å redusere utslippene fra norsk territorium. Norges innsats for å redusere utslipp andre steder, blant annet knyttet til norsk eksport, norsk import, bistand og teknologiutvikling må samordnes og intensiveres. Det er også vesentlig at klimapolitikken ses i sammenheng med naturkrisen og politikk for bærekraftig bruk av arealer både på land og til havs.
  
• Klimapolitikken må legge mer vekt også på langsiktige hensyn. Norsk klimapolitikk må i større grad vektlegge varig omstilling til nullutslipp.
  
• Klimapolitikken må understøttes av et beslutningssystem som er bedre tilpasset målet om en helhetlig omstilling av samfunnet.
  
• En målrettet omstilling til et lavutslippssamfunn må starte nå. Planlegging, beslutninger og mål må endres nå slik at de er i tråd med hvor det norske samfunnet skal være i 2050.
  
• Overgangen til et lavutslippssamfunn krever politisk lederskap. Mange tiltak vil kreve endring og omstilling. Det kan skape motstand fra grupper som har interesse av å unngå enkelte endringer. Ikke minst kreves det lederskap for å inspirere til handling og å vise at omstilling til lavutslipp er omstilling til noe bedre. Det er bare politisk lederskap som kan omsette langsiktige mål om lave utslipp til politiske beslutninger i dag.

Utvalgets anbefalinger:

Utvalget har en rekke anbefalinger til Regjeringen for videre petroleumsaktivitet. Her er
noen av forslagene:

• Permanent stopp i letevirksomhet uten direkte tilknytning til eksisterende infrastruktur. Utvalget vurderer dette som et naturlig skritt på veien mot avvikling av all videre leting.
  
• at det ikke besluttes bygging av ny infrastruktur som binder oss til utslipp frem mot og
  forbi 2050.
  
• at prisfall eller kostnadsøkninger for olje- og gassnæringen håndteres uten
  kompenserende tiltak av næringspolitisk eller skattemessig art.
  
• at alle kostnader ved klimatiltak i olje- og gassnæringen så langt som mulig bæres av
  oljeselskapene selv, også eksterne kostnader knyttet for eksempel til kraftforsyning.
  
• som hovedregel å unngå kraft fra land som utslippsreduserende tiltak, og vurdere dette
  opp mot knappe kraftressurser og ønsket om å prioritere formål som er forenelig med et
  lavutslippssamfunn i 2050

Kort fortalt:

Så godt som alle utslipp av CO2 og andre klimagasser må fjernes for godt innen 2050 for at Norge skal bidra tilstrekkelig til å nå målene i Parisavtalen. Ifølge FNs klimapanel må de globale utslippene av CO2 kuttes til netto null rundt 2050 for å stanse oppvarming i tråd med Parisavtalens 1.5-graders mål.

CO2 har lang levetid i atmosfæren, og hvert tonn på veien til 2050 teller. Globale utslipp fortsetter å øke, og vinduet for å kunne nå målet i Parisavtalen lukker seg raskt. Norges utslippsreduskjon siden 1990 har vært på 5%.

Hva er:

Klimautvalget: Klimautvalget 2050 ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 13. august 2021 for å gjøre en helhetlig utredning av hvilke veivalg Norge står overfor for å nå målet om å bli et lavutslippssamfunn innen 2050. Utvalget ble satt ned av regjeringen Solberg. Regjeringen Støre gjorde enkelte tilføyelser i utvalgets mandat.

Klimaloven: Klimaloven er lovfestet og stemt gjennom av Stortinget. Den slår fast at Norge skal redusere sine klimagassutslipp med 90-95% siden referansenivået i 1990 for å kunne bli et lavutslippssamfunn i 2050.

Netto nullutslipp: en tilstand der mengden CO2 som slippes ut i atmosfæren fra menneskelig aktivitet er lik mengden CO2 som fjernes fra atmosfæren gjennom menneskelig aktivitet over en gitt tidsperiode.

Vil du lese mer om temaet?

Klimautvalgets presentasjon finner du her

---

– ­Vi har ikke klart å finne noen koblinger mellom våre produkter og tvangsarbeid i Kina, sier Christiansen.

YES-EU leverer elektriske busser, ladere og energisystemer til det nordiske markedet. Rapporten som vi nylig skrev om viser at det er stor risiko for tvangsarbeid og brudd på menneskerettigheter i forbindelse med produksjon av batteriene til transportsektoren. Rapporten er utgitt av Ethical Trade Initiative Sweden – ETI Sverige i samarbeid med Sveriges største kollektivtransportselskaper. Den bygger på data fra over 1 million poster på sosiale medier fra arbeidere i bransjen, i tillegg til offisielle kinesiske dokumenter.

Rapporten vekker oppsikt 

Rapporten har vekket oppsikt, ikke minst i transportsektoren, og Christiansen har mottatt flere bekymrede henvendelser fra store norske buss-selskaper som kjøper busser fra YES-EU. For gjelder ikke den samme risikoen for brudd på menneskerettigheter i produksjonen også busser på det norske markedet?

– YES-EU har som mål å aktivt arbeide for at menneskerettighetene blir fulgt i produksjonslandene. Vi er ikke naive og er klar over at det er større risiko for brudd på menneskerettigheter jo lenger ned i leverandørkjeden vi kommer. Men det er flere påstander i rapporten vi ikke kjenner oss igjen i. Blant annet står det at det er vanskelig å gjøre revisjoner. Vi har gjennomført en revisjon tidligere og gjennomfører nå i november og desember revisjon både hos CATL og Yutong. Revisjonene gjennomføres av eksterne revisjonsselskaper.

Kan man stole på revisjoner?

– Det er positivt at YES-EU har en dialog med sine leverandører og en aktiv oppfølgingsprosess. Dessverre er det vanskelig å stole på revisjoner utført i Kina. Som beskrevet i rapporten til ETI Sverige, har undertrykkelsen i landet økt de siste årene – også mot revisjonsfirmaer – og det er vanskelig å få tak i informasjon som dokumenterer brudd på menneskerettigheter og arbeidsrett. Det er rett og slett for farlig å fortelle om slike problemer, og det er aller farligst for de mest sårbare, i dette tilfelle arbeidere og minoritetsgrupper, sier Christopher Atapattu Riddselius, Acting Director i ETI Sweden, som stod bak rapporten sammen med de største svenske kollektivtransportselskapene.

– I tillegg har en hel konsulentindustri utviklet seg i Kina med formål å forberede fabrikker før revisjoner slik at de har større sjanse til å “klare dem”, det vil si å få godkjent revisjoner til tross for at leverandøren ikke oppfyller kravene til anstendige arbeidsforhold. Dette kan inkludere å manipulere dokumenter, instruere arbeidere og forberede ulike typer dokumentasjon slik at ingen overtredelser oppdages når det gjelder for eksempel arbeidstid og lønn, sier Christopher Atapattu Riddselius.

Forventet nedslående funn, ble overrasket

– Hva viste revisjonsrapportene til YES-EU?

–  Jeg forventet mer nedslående funn, men alt de fant var noen HMS-saker og andre mindre avvik. Samarbeidet med leverandøren vår er bra. De svarer på alt vi spør om. Vi har ikke klart å finne noen koblinger mellom våre produkter og tvangsarbeid i Kina, sier Christiansen som har brukt mye tid på å kvalitetssikre YES-EU sine leverandørkjeder, sier Eirik Christiansen.

– Det blir spennende å se neste revisjonsrapport som nå er på trappene. Vi er ikke redd for å bli lurt. Leverandøren vår er langt unna så det er lett å signere på et papir at våre krav og retningslinjer følges, men det vi må selvsagt ettergå når neste rapport kommer.

Vanskelig å dokumentere tvangsarbeid

– Når det gjelder tvangsarbeid som er sanksjonert av staten, er risikoen for uigurer i Xinjiang dokumentert i mange rapporter. Men generelt sett er det veldig vanskelig å dokumentere koblinger til tvangsarbeid via fabrikkrevisjoner. At YES-EU ikke har funnet koblinger mellom produktene sine og tvangsarbeid i Kina, er dessverre ingen garanti for at det ikke finnes koblinger, sier Christopher Atapattu Riddselius.  

– Det er ganske sannsynlig at batterier produseres i høyrisikoområder som Xinjiang, selv om dokumentasjon fra leverandører sier noe annet. Imidlertid, nettopp på grunn av den lave transparensen, er tvangsarbeid vanskelig å dokumentere, og rapporten fra ETI Sverige hevder bare at det kan finnes koblinger, sier Christopher Atapattu Riddselius.

Fabrikker i Xinjiang skal ikke brukes 

– Føler du deg trygg på at dere ikke finner tvangsarbeid i leverandørkjedene til YES-EU sine busser eller batterier?

– Leverandører må kunne dokumentere at produksjonsfabrikker i Xinjiang, der det er størst sjanse for utnyttelse av uiguere, ikke skal benyttes hverken som leverandør eller underleverandør. De må også dokumentere hvordan ledelsen på fabrikkene samarbeider med ansattrepresentanter.

– Samtidig må vi erkjenne at YES-EU er et lite selskap i Norge som handler med verdens største bussprodusent, og vi kan ha lav påvirkningskraft hos leverandøren. Vi forventer uansett at våre retningslinjer blir fulgt, sier Christiansen.

– Mål for inneværende år er å kartlegge de viktigste underleverandørene og sikre at det ikke benyttes uigurer i tvangsarbeid i noen av leverandørleddene til våre produkter. Vår kartlegging av hovedproduksjon for buss og tilhørende hovedkomponenter viser at bussene og hovedkomponenter for bussene vi selger i Norden produseres i lavrisiko-områdene i Kina. Dette viser også risikokartet i den svenske rapporten.

Spiller med åpne kort, tross risiko

– Vi er bare 4-5 mennesker i administrasjonen og ansetter en neste år som kun skal jobbe med leverandørkjedeoppfølging. Da åpenhetsloven kom, var det bare å levere på den og spille med åpne kort. Vi vet at våre produkter kommer fra land som kan utgjøre høy risiko for negativ påvirkning. Derfor velger YES-EU å se på dette som en mulighet til å forbedre seg, og samtidig etablere seg som en av de beste i sin bransje på bærekraft, sier Christiansen.

– Det er viktige funn i rapporten, men den burde vært mer nyansert. For oss er det heller ikke ny informasjon som kommer fram der, sier Christiansen.

Tok tid før leverandører forstod alvoret

Den svenske rapporten viser at batteri- og elbilprodusentenes avhengighet av mineraler og energi utgjør en inngangsport til alvorlige krenkelser av menneskerettighetene. Disse krenkelsene har negative konsekvenser for arbeidernes helse, verdighet og livskvalitet.

– Har dere gjort noen nye tiltak etter at rapporten kom?

– Rapporten kom ikke med noe vi ikke visste fra før. Derfor har vi ikke gjort noen nye tiltak, utover de vi allerede har. Vi fortsetter å følge vår allerede etablerte handlingsplan. Alle våre kunder har tilgang til en portal hvor vi deler oppdatert informasjon om vår ansvarlighet, bærekraft, aktsomhetsvurderinger og risikoanalyser.

– Det tok noe tid før våre leverandører i Kina forsto alvoret med kartlegging av leverandørkjeden og hvorfor vi etterspurte informasjon, men vi har nå etablert en god kommunikasjon på området. Vi har tydeliggjort arbeidet samtidig som vi har etterspurt dokumentasjon for å gjennomføre aktsomhetsvurderinger og risikoanalyser. Den informasjonen har vi fått.

Leverandøren må dele hvor varen produseres

– Hvordan jobber dere med å få oversikt i en ganske kompleks leverandørkjede?

– Alle leverandører må signere YES-EU minimumskriterier for leverandører. Ved å signere Human Rights Check List har de også gitt YES-EU, våre kunder og tredjeparts revisorer tilgang til produksjonsfasiliteter og innsyn i leverandørens arbeid med bærekraft. Leverandøren har sendt oss sine siste rapportert relatert til etiske retningslinjer og bærekraft. Der må de kunne vise til et system for oppfølging av de etiske retningslinjene for sine leverandører. Leverandøren forplikter seg også til å dele informasjon om hvor ulike deler av varen produseres, og liste med underleverandører og produksjonssted for disse.

Etniske minoriteter spesielt utsatt

YES-EU kjøper kun ferdigstilte produkter og ikke råvarer. Men batteriene i bussene som leverandøren Yutong produserer, kommer fra det kinesiske selskapet CATL. I den svenske rapporten er CATL nevnt som en av flere produsenter som kan være knyttet til statlig sanksjonert tvangsarbeid i Xinjiang, via sine underleverandører.

I Xinjiang, en betydelig region for batterileverandørkjeden, er uigurer og andre etniske minoriteter spesielt utsatt. Omskoleringsleirer som er bygget i Xinjiang innebærer en høy risiko for tvang og er utformet for å assimilere minoriteter gjennom å endre deres livsstil og tenkning. Også i Tibet og Qinghai er undertrykkelsen mot ikke-han-kinesere omfattende, kan en lese i rapporten.

Rapporten legger også vekt på at energi er en avgjørende komponent både for utvinning og bearbeiding av litium. Derfor representerer kullgruver en viktig del i batteriproduksjonens leverandørkjede. Det finnes sterke indikasjoner på tvangsarbeid i form av fengselsarbeid ved utvinning av kull, uran og asbest i

– 8 av de 10 mest solgte elbilene i år bruker batterier eller celler fra CATL som eneste leverandør, eller i en blanding med flere batterileverandører, forteller Christiansen.

– Fabrikken til Yutong og CATL er samlokalisert på samme enorme tomt. Samarbeidet mellom Yutong og CATL har oppsider fordi de jobber så tett. At de holder til på samme store tomt gjør at produksjonen optimaliseres.

Batterier med kobolt fra Kongo?

CATL har også batterifabrikker i Tyskland og Ungarn. De henter råvarer fra blant annet Kongo, hvor kobolt er en viktig råvare i batterier. 15 av 19 koboltgruver i Kongo er på kinesiske hender, delvis kjøpt opp ved korrupsjon, ifølge Aftenposten Innsikt. «Mange eksperter er bekymret for at behovet for blant annet kobolt er til bruk i elektriske kjøretøyer, skal føre til en internasjonal syklus av utnyttelse, grådighet, utspekulerte oppkjøp og naturødeleggelser», skriver Aftenposten Innsikt (nr. 12. 2022).

CATL har redusert andelen av kobolt i sine produkter for å senke kostnadene og øke sikkerheten. De har også utviklet et batteri uten kobolt. Dermed kan det nordiske markedet i prinsippet unngå brudd på menneskerettigheter, som det er stor fare for i gruvene ved Kongo.

– ­Kan du være sikker på at batteriene i bussene dere leverer til det norske markedet ikke innehar kobolt fra Kongo?

– Ja, våre batterier er LFP-batterier som er en batteritype som ikke trenger råmaterialet kobolt. Vi har fått dokumentert fra vår leverandør at ingen av våre råvarer kommer fra Kongo. Det kan hende at CATL kan ha noen svin på skogen, men det skal ikke være fra vårt segment, sier Christiansen.

– Det fritar oss ikke fra å gjøre en nøye jobb med aktsomhetsvurderinger også fremover, sier administrasjonssjefen i YES-EU som har som ambisjon å være best i bransjen på bærekraft.

– Vi opplever en naturlig skepsis og kanskje noe høyere dokumentasjonskrav enn andre konkurrenter i vår bransje. Selskapet og ledelsen er klar over viktigheten av dette arbeidet og vet at måten å overkomme dokumentasjonskravet på er å gjøre aktsomhetsvurderingene bedre enn våre konkurrenter. Ressursbruk, prioritering og budsjetter er satt deretter, sier Eirik Christiansen.

Råd når du handler varer fra risikoområder

– Så hva skal et selskap med gode intensjoner om å handle bærekraftig gjøre om det oppdages brudd på menneskerettigheter i leverandørkjedene?

– FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter sier at hvis selskapet har innflytelse til å forhindre eller begrense situasjonen, bør det gjøres. Hvis selskapet mangler innflytelse, kan det være andre måter å øke muligheten til å påvirke. Om det ikke foreligger noen slike muligheter, bør selskapet avslutte forholdet til leverandøren, sier Christopher Atapattu Riddselius i ETI Sweden.

– Avslutning av en forretningsrelasjon kan være passende som en siste utvei etter:

• mislykkede forsøk på å forhindre eller begrense alvorlig påvirkning,

• når negativ påvirkning er umulig å gjøre opp for, der det ikke finnes noen rimelige muligheter til endring,

• eller når alvorlige negative risikoer identifiseres og leverandøren som forårsaker påvirkningen ikke tar umiddelbare tiltak for å forhindre eller mildne dem. Statlig sanksjonert tvangsarbeid er et slikt eksempel.

ETI Sveriges rapport løfter systematiske menneskerettighetsrisikoer i Kina basert på Human Rights Due Diligence (HRDD) i stedet for leverandørspesifikke avvik som tradisjonelt kommer frem gjennom fabrikkrevisjoner. Noen av de viktigere funnene som løftes i rapporten er at tvangsarbeid ikke bare er en risiko for uigurer i Xinjiang, men også for andre spesifikke grupper, spesielt fattige husholdninger, migrantarbeidere og andre etniske minoritetsgrupper. Også Tibet og Qinghai er høyrisikoområder med omfattende undertrykkelse mot ikke-han-kinesere.

– Vi håper rapporten vil være til nytte for YES-EU og andre selskaper som kjøper produkter i Kina, og vi ønsker en fortsatt dialog om hvordan selskaper kan jobbe proaktivt med å håndtere risikoen for tvangsarbeid og menneskerettighetsrisikoer i leverandørkjeden. ETI Sverige vil snart publisere en veiledning om tvangsarbeid i Kina. Vær oppmerksom på den, sier Christopher Atapattu Riddselius.

Yutong – verdens største bussfabrikk:

• Yutong har mer enn 20.000 ansatte rundt omkring i verden.
• Yutong er en kinesisk produsent av kommersielle kjøretøy som busser, elbiler, skolebusser og spesialkjøretøy.
• Yutong ble grunnlagt i 1963 og har hovedkvarter i Zhengzhou, Henan-provinsen13.
• Yutong er den største bussprodusenten i verden og kan produsere opptil 100.000 busser i året.
• Yutong har et globalt marked og har levert busser til over 140 land og regioner, inkludert Europa, Latin-Amerika, Afrika og Asia.
• Yutong er en ledende aktør innen ny energi og autonom kjøring. Den har solgt over 170,000 elbusser og har utviklet intelligente løsninger for sikkerhet, komfort, pålitelighet og drivstoffeffektivitet.

YES-EU

• YES-EU er en gruppe av selskaper som spesialiserer seg på nye energiprosjekter, med vekt på energiovergang og grønne transportløsninger. De leverer elektriske busser, ladere og energilagringssystemer (ESS) som er egnet for kraftnett, havner og lagringssystemer av alle størrelser¹².
• YES-EU har en sterk vekst og leverer en dobling i antall busser fra i år til neste år. De leverer blant annet til Tide, Boreal, Vy, Connect.
• YES-EU ble grunnlagt i 1963 og har hovedkontor i Sveits.
• YES-EU er en pioner innen e-mobilitet i kollektivtransport i Skandinavia. De har levert de første e-bussflåtene til Danmark, Finland og Island, og har gjennomført noen av de største e-bussavtalene i Nord-Europa.
• YES-EU leverer Yutong e-busser til det europeiske markedet, og tilbyr også service, lading og batterivedlikehold.
• YES-EU har et mål om å være en ledende leverandør av miljøvennlige transportløsninger, med et spesielt fokus på sirkulær økonomi, lang levetid, fullservice-løsninger og langsiktig samarbeid basert på tillit og fleksible løsninger for sine kunder.

Hva viser rapporten?

• Rapporten er bestilt av ETI Sverige og fire svenske trafikkselskaper som vil ha et bedre bilde av risikoen for brudd på menneskerettighetene i sine kinesiske leverandørkjeder. Rapporten bygger på omfattende søk på kinesiske sosiale medier og offisielle dokumenter.
• Rapporten viser risiko for systematisk, statlig sanksjonert tvangsarbeid bak elbusser og batterier produsert i Kina. Ikke bare uigurer i Xinjiang fratas sine rettigheter. Også andre minoritetsgrupper, unge praktikanter og fattige husholdninger utsettes for tvangsarbeid.
• Eksponering for fysiske og psykiske helseskader: Mange av arbeidernes klager handler om at de utsettes for både fysiske og psykiske helseskader, blant annet lange arbeidsdager mange dager i strekk uten hvile, som forårsaker utmattelse. Problemer med høyt arbeidspress og dårlige arbeidsforhold har blitt debattert offentlig i Kina, blant annet på grunn av et antall selvmord på BYD (2021) og CATL (2022).
• Ekstrem overtid og lav overtidsbetaling: Arbeidere rapporterer at de arbeider mer enn 110 overtidstimer per måned, som er betydelig høyere enn den lovlige grensen på 36 timer per måned. Overtidsbetaling skal være 1,5 ganger høyere enn ordinær lønn, men ifølge vitnesbyrd tvinges mange til å arbeide overtid uten overtidsbetaling. Misnøyen med hvordan arbeidsgivere håndterer overtid er blant de vanligste klagene.
• Dårlige boforhold: Forholdene på sovesaler er stressende og uhygieniske. Arbeidere bor ofte i sovesaler der åtte til tolv personer deler et rom. Boforholdene preges av manglende hygiene og forstyrrende lyd, som gjør det vanskelig å få nødvendig hvile og privatliv.
• Barnearbeid skjer ved bruk av praksisplasser innen det yrkesrettede utdanningssystemet. Praksis er regulert for å beskytte mindreåriges helse og sikre god utdanningskvalitet. Men i virkeligheten innebærer praksisen lange arbeidsdager, lav lønn og dårlige arbeidsforhold. Mange praktikanter føler seg innesperret og kan ikke si opp uten risiko for straff.
• Rapporten gir anbefalinger til trafikkselskapene om hvordan de kan stille tydelige krav i offentlige anbud av transporttjenester, som er i tråd med internasjonale standarder for menneskerettigheter og arbeidsvilkår. Rapporten oppfordrer også til samarbeid mellom offentlige myndigheter og bransjeaktører for å oppnå en endring.

Kilder som er brukt i denne saken:

Etisk handel Sveriges rapport om tvangsarbeid i kinesisk buss-produksjon

Aftenposten Innsikt, nr. 12, 2022

Finansavisen med flere artikler om batterier og kobolt.

YES-EUs rapport til Etisk handel Norge

Microsoft Bing Chat-robott

Wikipedia / CATL

Forbrukertilsynet har undersøkt 500 virksomheter. Av disse er det hele 100 som ikke har offentliggjort redegjørelsen for åpenhetsloven på sine nettsider.

Det er anslått at omtrent 9 000 norske virksomheter er så store at de må redegjøre for åpenhetsloven. De 500 kontrollerte virksomhetene er valgt ut tilfeldig, uavhengig av bransje og størrelse. En femtedel av de kontrollerte virksomhetene mangler redegjørelse på sine nettsider, skriver Frobruketilsynet på sine nettsider.

Svært alvorlig

– Dette er svært alvorlig, og vi har nå sendt brev til over 100 virksomheter som mangler redegjørelse. Vi har bedt disse virksomhetene sette seg inn i pliktene og sørge for å ha en redegjørelse lett tilgjengelig på nettsiden sin, sier Forbrukertilsynets direktør, Trond Rønningen.

– Det er grunn til bekymring da dette også kan tyde at mange virksomheter heller ikke er i gang med å jobbe med aktsomhetsvurderinger, sier Rønningen.

Trenger du hjelp til å komme i gang med aktsomhetsvurderinger og åpenhetsloven? Tenker du at du skulle vært bedre med å få oversikt over risiko i leverandørkjedene til din virksomhet? Ta kontakt med oss for uforpliktende prat.

– Dette er for dårlig, mener statsråd Toppe. 

Statsråd Kjersti Toppe påpeker at virksomhetene har hatt god tid til å forberede redegjørelsen og offentliggjøre denne innen fristen.

– At så mange av de 500 kontrollerte virksomhetene mangler redegjørelsen for aktsomhetsvurderingene, synes jeg er for dårlig. Nå er det over ett år siden åpenhetsloven trådte i kraft, så nå hadde jeg forventet at virksomhetene hadde dette på plass. Alle virksomheter som er omfattet av loven må sette seg inn i pliktene i loven og rapportere som de skal, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe til Forbrukertilsynet. 

– Det er viktig at norske virksomheter er sitt ansvar bevisst og gjør det de kan for å ikke bidra til brudd på menneskerettighetene i produksjonen av varer og tjenester som virksomheten tilbyr og selger, slår Toppe fast.

Forbrukertilsynet har sendt brev til de kontrollerte virksomhetene som mangler redegjørelse på nettsiden sin.

– Redegjørelsesplikten er grunnleggende i åpenhetsloven. Ved brudd på loven kan Forbrukertilsynet gi forbud- og påbudsvedtak, og vi kan også gi økonomiske sanksjoner i form av tvangsmulkt eller overtredelsesgebyr, påpeker Rønningen.

Varierende kvalitet på redegjørelsen 

Ut fra Forbrukertilsynets undersøkelse konkluderer de med at det er stor og varierende kvalitet på redegjørelsense:

En del av virksomhetene er godt i gang med arbeidet, og redegjør godt for hvordan de har organisert arbeidet. Våre foreløpige funn viser likevel det er varierende kvalitet på redegjørelsene:

• Virksomhetene redegjør i liten grad for negative forhold de har avdekket. Over en tredjedel av de undersøkte har ikke nevnt noe om slike forhold eller har kun oppgitt at de ikke har avdekket noe.

• Virksomhetene redegjør i liten grad for iverksatte eller planlagte tiltak. Omtrent en tredjedel nevner ikke tiltak i det hele tatt.
• Enkelte virksomheter har publisert en tekst om åpenhetsloven, men det er uklart om teksten er ment som en redegjørelse ettersom den verken er datert, signert eller angir hvilken periode man redegjør for.
• Mange av virksomhetene vi har sett på er del av konsern. Her er det ofte uklart hvilke virksomheter i konsernet redegjørelsen er ment å dekke. Redegjørelsene er også lite spesifikke når det gjelder ulike risiko knyttet til ulike forretningsområder innenfor konsernet.
• Mange virksomheter ser ut til å ha løst arbeidet med aktsomhetsvurderingene ved å sende ut skjemaer, code of conduct eller lignende, uten at man jobber videre med konkret risiko og tiltak.

Har du lest vår e-bok Åpenhet om ansvar? Her kan du laste den ned og få gode tips om hvordan en god redegjørelse kan gjøres.