Omtrent samtidig som Trump innfører «straffetoll» mot Norge og EU fordi han mener vi ikke har et godt nok forbud mot import av varer produsert ved tvangsarbeid, besluttet Regjeringen å innføre EUs tvangsarbeidslov på samme tidspunkt som EU.
Forbudet vil bli implementert ved at regjeringen innlemmer og gjennomfører tvangsarbeidsforordningen, og det vil senest tre i kraft 14. desember 2027 når EUs forordning mot produkter fremstilt ved tvangsarbeid (EU Forced Labour Regulation – EUFLR) blir håndhevet.
EUs tvangsarbeidsforordning vil gjøre det forbudt å omsette, importere og eksportere varer, som har vært fremstilt gjennom tvangsarbeid, på EUs indre marked.
Trump har rett i at Norge ikke har gode nok forbud
Norge har ikke gode nok forbud mot tvangsarbeid, sier daglig leder i Etisk handel Norge Heidi Furustøl til NRK. Dermed har USA klart å finne et svakt punkt som grunnlag for å gi Norge 12,5 prosent i toll, 2,5 prosent mer enn EU.
– Norge har en fordel sammenliknet med EU, fordi vi har en lov som pålegger nesten 9000 virksomheter å gjøre aktsomhetsvurderinger, sier Furustøl fra Etisk Handel. Tvangsarbeidsforbudet er ikke en rapporteringslov, men i praksis betyr det at bedrifter må fortsette å gjøre risikobaserte aktsomhetsvurderinger, slik våre omtrent 200 medlemmer gjør.
Hun viser til åpenhetsloven, som skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester.
– Er Norge dårligere enn andre land?
– Nei, vi er ikke det. EUs CSDDD og CSRD omfatter kun noen veldig få aktører, mens åpenhetsloven treffer langt bredere.
EUs tvangsarbeidsforordningen trer i kraft neste år og vil også omfatte Norge og vil gjelde produkter som er laget av selskaper uavhengig av størrelse, balansesum og antall arbeidere.
– Dette vil være en «game changer», sier hun.
Kan ha positiv effekt på å minske tvangsarbeid
– Jeg tror tollen kan ha en positiv effekt på økt bevisstgjøring rundt et svært alvorlig problem i leverandørkjedene for alle de millionene av arbeidere som kan være utsatt for tvangsarbeid og moderne slaveri.
Furustøl håper oppmerksomheten rundt de økte tollsatsene fører til at virksomheter kan få på plass bedre rutiner for aktsomhetsvurderinger med tiltak for å hindre tvangsarbeid. Det er også viktig at Forbrukertilsynet styrkes og her er det positiv at regjeringen nå vil styrke tilsynets sanksjonsmuligheter gjennom forslag til lovendringer.
— Nå er det viktig at åpenhetsloven styrkes og at de partiene i Finanskomiteen som har bedt om at terskelverdiene skal heves slik at loven bare vil omfatte noen få hundre, og ikke 9 000 som idag, ser at det beste Norge kan gjøre er å beholde dagens terskelverdier, siden bedriftenes aktsomhetsarbeid også vil styrke styrke innsatsen mot tvangsarbeid, avslutter Furustøl.
Tvangsarbeid forbudt i Norge
– Tvangsarbeid er selvfølgelig forbudt i Norge i dag, og gjennom dette regelverket innfører vi også et forbud mot import av varer fremstilt ved tvangsarbeid. At forordningen tas inn i norsk rett vil også bidra til like rammevilkår for norsk næringsliv som næringslivet i Europa. Et velfungerende indre marked er viktig for Norge og norske bedrifter, sier næringsminister Cecilie Myrseth, i en pressemelding fra Regjeringen.
Det amerikanske handelsdepartementet begrunner den økte tollen med at Norge og andre land ikke har et godt nok forbud mot import av varer produsert ved tvangsarbeid.
– Norge har lenge hatt et veldig tydelig regelverk på dette, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) til NRK, og legger til:
– Vi mener det er helt urimelig å si at vi på noen som helst måte bidrar til dette.
Eide mener begrunnelsen for de nye tollsatsene er et resultat av at høyesterett i februar fastslo at tollsatsene Trump lanserte i fjor, var ulovlige.
– Så har man altså da jobbet for å finne andre begrunnelser gjennom denne såkalte 301-tollen.
USA har den siste tiden gjennomført en 301-undersøkelse for å undersøke tvangsarbeid i internasjonale verdikjeder.
Utenriksministeren har formidlet både muntlig og i et formelt brev til den amerikanske handelsrepresentanten Jamieson Greer at Norge og EU nå er i ferd med å utvikle et nytt, identisk regelverk.
Fra aktsomhet til produktforbud
For norske virksomheter som selger varer til EU eller er en del av europeiske verdikjeder, er dette en utvikling det er viktig å forberede seg på allerede nå.
Flere regelverk stiller krav til virksomheters arbeid med menneskerettigheter i leverandørkjeden. Åpenhetsloven, OECDs retningslinjer og EUs aktsomhetsdirektiv (CSDDD) handler i hovedsak om å identifisere, forebygge og håndtere risiko.
Tvangsarbeidsforordningen skiller seg ut ved at den retter seg mot selve produktet, skriver Ethical Trading Initiative
Dersom myndighetene konkluderer med at et produkt er fremstilt ved tvangsarbeid, kan konsekvensene bli alvorlige. Produktene kan nektes adgang til EU-markedet, trekkes tilbake fra salg eller fjernes fra markedet. I noen tilfeller kan de også bli destruert. Det er altså ikke tilstrekkelig å kunne dokumentere gode rutiner dersom varene faktisk er produsert ved bruk av tvangsarbeid.
Gjelder varer fra hele verden
Forordningen gjelder alle produkter som omsettes i EU – enten de er produsert i Europa eller importert fra andre deler av verden.
Den omfatter:
- råvarer
- komponenter
- halvfabrikata
- ferdige produkter
Det betyr at virksomheter må ha oversikt langt utover sine direkte leverandører. Risiko kan ligge mange ledd tilbake i verdikjeden, for eksempel i utvinning av mineraler, jordbruk eller tekstilproduksjon.
Hvordan vil regelverket bli håndhevet?
Håndhevingen vil være risikobasert.
EU-kommisjonen får ansvar for undersøkelser når det mistenkes at tvangsarbeidet har skjedd utenfor EU, mens nasjonale myndigheter håndterer saker som gjelder produksjon innenfor medlemslandene.
Myndighetene kan starte undersøkelser på bakgrunn av informasjon fra blant annet sivilsamfunn, fagforeninger, medier eller andre virksomheter. Dersom en formell undersøkelse åpnes, må virksomheten kunne dokumentere hvordan den har arbeidet med å identifisere og håndtere risiko i leverandørkjeden.
Nye verktøy gjør risikoen mer synlig
EU bygger nå opp flere verktøy som skal støtte håndhevingen.
Blant de viktigste er en offentlig risikodatabase som skal peke ut geografiske områder, sektorer og produkter med høy risiko for tvangsarbeid. Databasen vil både hjelpe virksomheter med å prioritere sine aktsomhetsvurderinger og gi myndighetene et grunnlag for hvor de bør rette kontrollinnsatsen.
EU etablerer også en felles digital portal hvor virksomheter, myndigheter og andre interessenter får tilgang til veiledning, risikoinformasjon og vedtak om produkter som er blitt forbudt.
Hva bør virksomheter gjøre nå?
Selv om håndhevingen først starter i desember 2027, tar det tid å bygge opp den nødvendige oversikten og dokumentasjonen. Virksomheter som starter arbeidet nå, vil stå langt sterkere dersom de blir gjenstand for en undersøkelse.
Et godt utgangspunkt er å:
- kartlegge leverandørkjeden lengre tilbake enn første leverandør
- identifisere råvarer, sektorer og geografiske områder med høy risiko
- integrere risiko for tvangsarbeid i virksomhetens aktsomhetsvurderinger
- styrke dialogen med leverandører om rekruttering, arbeidsforhold og arbeidstakeres rettigheter
- etablere gode varslings- og klagemekanismer
- dokumentere både risikovurderinger, tiltak og oppfølging
Virksomheter som allerede arbeider systematisk etter OECDs retningslinjer og åpenhetsloven, har et godt utgangspunkt. Men for mange vil det være nødvendig å få bedre innsikt i de delene av leverandørkjeden som ligger lenger unna egen virksomhet.
Særlig oppmerksomhet på statspålagt tvangsarbeid
EU har varslet at områder hvor det forekommer omfattende eller statspålagt tvangsarbeid vil bli prioritert i håndhevingen. Virksomheter med leverandørkjeder som kan være eksponert mot slike områder bør derfor gjennomføre grundige risikovurderinger og iverksette tiltak allerede nå.
Etisk handel Norge kan hjelpe
Arbeidet med å forebygge tvangsarbeid handler ikke bare om å etterleve nye regler. Det handler om å beskytte mennesker mot alvorlige menneskerettighetsbrudd og samtidig redusere virksomhetens juridiske, økonomiske og omdømmemessige risiko.
Etisk handel Norge bistår og rådgir virksomheter med aktsomhetsvurderinger, kartlegging av risiko i leverandørkjeder, kompetanseheving og utvikling av effektive systemer for ansvarlig næringsliv. Virksomheter som starter forberedelsene nå, vil være bedre rustet når EUs nye regelverk trer i kraft.
Ta kontakt på https://etiskhandel.no/bli-medlem/ for en prat om hva vi kan hjelpe din virksomhet med.
