– Vi blir mer avhengig av globale verdikjeder, og med økende geopolitisk uro og handelskrig gir dette grunn til å rope varsko, sier Alexander Christiansen, leder i Circular Norway.
Lite ombruk av ressurser
Circularity Gap Report Norway 2025 viser at Norges materialfotavtrykk har økt med 6 % fra 2018 til 2022 – fra 197 til 208 millioner tonn. Av dette er 77 % importert, særlig fra Asia og Stillehavsregionen (80 millioner tonn) med Kina som største leverandør (33 millioner tonn). Samtidig har Norges klimafotavtrykk holdt seg stabilt på 87 millioner tonn CO₂e, men med én vesentlig endring: 71 % av utslippene til vårt forbruk kommer nå fra produksjon utenfor Norges grenser, en økning fra 66 % i 2018. Det illustrerer svakheten med Parisavtalen, som kun medregner utslippskutt i Norge.
Til tross for enkelte lyspunkter – som nedgang i fossil energibruk – er andelen ikke-fornybare råmaterialer fortsatt høy, spesielt innen bygg og transport, som står for store deler av fotavtrykket, sier Christiansen til circularnorway.no
Leder i Circular Norway. Alexander Christiansen presenterte resultatene fra Circularity Gap Report Norway 2025 under Etisk handel-konferansen. Norsk økonomi er 2% sirkulært, som vi også var i 2020. Vi har altså stått på stedet hvil.
Viktige funn fra rapporten:
- Sirkulariteten i Norge står stille på 2 %.
- Bruk av sekundære materialer øker, men ikke nok til å øke sirkulariteten.
- Materialfotavtrykket har økt med 6 % fra 197 tonn til 208 million tonn.
- Økt materialfotavtrykk fra import indikerer at vi blir mer sårbare for geopolitisk uro og handelskrig.
- Økt import betyr at utslipp og miljøbelastning flyttes ut av landet.
- Norges klimaregnskap (Parisavtalen) fanger ikke opp utslipp i globale verdikjeder, noe som svekker vår motivasjon for utslippskutt i våre leverandørland.
- Bygninger og infrastruktur i Norge er fortsatt viktige drivere for materialforbruk og utslipp.
- Transportsektoren forbedres på grunn av elektrifisering, men er fortsatt avhengig av store mengder importerte råvarer, særlig til batterier.
Økt importavhengighet er en risiko
– Denne utviklingen svekker Norges kontroll over kritiske verdikjeder – fra matproduksjon til bygg, infrastruktur og transport. Vi er i for stor grad avhengige av globale verdikjeder som påvirkes av geopolitiske konflikter, handelskrig og klimarelaterte hendelser. Dette gjør oss sårbare for forsyningssikkerhet og svingninger i pris, sier Alexander Christiansen, leder i Circular Norway.
Han påpeker også at analysen viser en svakhet ved Parisavtalen.
– Dagens system skjuler utslippene vårt forbruk skaper i andre land. Det undergraver både motivasjonen for utslippskutt i produksjonsland, og sirkulære løsninger for ombruk i Norge.
Circular Norway står bak rapporten sammen Circle Economy fra Nederland, og den er støttet av ulike næringsaktører.
– Geopolitisk uro og økt import gjør norsk økonomi mer sårbar. Vi risikerer å miste grepet om verdikjedene, for eksempel innenfor bygg og transport, fordi vi er så avhengige av globale leverandører, sier Frank Jaegtnes, administrerende direktør i Elektroforeningen.
– Rapporten viser tydelig at vi trenger sirkulære løsninger for sikker tilgang på kritiske råmaterialer, som til det grønne skiftet og forsvarsmateriell. En sirkulær økonomi er ikke et valg – det er en nødvendighet, sier Bjørn Arild Thon, administrerende direktør i RENAS.
–Denne rapporten er en oppfordring til handling: Vi trenger sterkere samarbeid i verdikjedene og på tvers av sektorer for å få fart på sirkulære forretningsmodeller som skaper verdi og robusthet i økonomien, sier Bjørn Kjærand Haugland, administrerende direktør, Skift- næringslivets klimaledere.
Rapporten peker på tre avgjørende grep for å styrke Norges sirkularitet:
· Sette tydelige mål for reduksjon av materialforbruk i nøkkelsektorer.
· Fjerne regulatoriske barrierer og styrke insentiver for sirkulære løsninger i næringslivet.
· Bygge lokale, sirkulære verdikjeder for å øke forsyningssikkerheten.
Rapporten kan leses i sin helhet her.
