Som et minimum må kravene i World Organisation for Animal Health (WOAH) oppfylles.
– Dette er et viktig gjennombrudd for å få dyrevelferd på dagsorden. At et selskap henviser til WOAHs standard er imidlertid ingen garanti for akseptabel dyrevelferd, sier sivilagronom og seniorrådgiver i Dyrevernalliansen, Marianne Kulø.
Dyrevelferd – en del av Etisk handel Norges prinsipperklæring
Dyrevelferd er prinsipp nr. 13 i Etisk handel Norges prinsipperklæring. Det betyr at våre medlemmer plikter å undersøke sine leverandørkjeder for å finne ut om dyr er en innsatsfaktor eller brukes i produksjonen. Hvis dyr inngår, må det kartlegges hvordan de behandles:
* Dyrevelferd skal respekteres. Tiltak bør iverksettes for å minimere negativ påvirkning på produksjonsdyrs og arbeidsdyrs velferd.
* Nasjonal og internasjonal dyrevelferdslovgivning og -reguleringer skal overholdes.
Prinsippet om dyrevern kom med i Etisk handel Norges prinsipperklæring i 2017. På våre medlemssider har vi egne ressurser for dyrevelferd. I 2023 prioriterte 31 medlemmer dyrevelferd som vesentlig risiko i leverandørkjeden.
Svakt lovverk, dårlig sporbarhet
Ofte blir dyrevern neglisjert som risikoområde når næringslivet gjør aktsomhetsvurderinger av leverandørkjeden.
– Lovverket for dyrevelferd er svakt eller ikke-eksisterende i mange land og sporbarhet kan også være dårlig. Derfor er det desto viktigere å kartlegge sine blindsoner når det gjelder dyrevern, sa Dyrevernalliansens seniorrådgiver Marianne Kulø da hun nylig holdt seminar for Etisk handel Norges medlemmer.
– Mat av animalsk opprinnelse, lær og skinn, dun og ull er varekategorier hvor dyrevelferd er spesielt viktig. Her kan norske bedrifter bidra til at dyrevelferd blir prioritert høyere, ved å stille krav om minimumsstandarder og dokumentasjon.
– Et første skritt er å etterspørre informasjon fra leverandøren. Hvilket land er varen produsert i? Dette kan si noe om hvilke minstekrav eller bransjestandarder som gjelder. Benyttes en anerkjent sertifiseringsordning? Her er det lett å bli lurt, ikke stol på et hvilket som helst «sertifikat» du får fremlagt.
– Informasjon om produksjonsforhold kan være krevende å tolke uten kompetanse innen dyrevelferd, så her anbefales bedriftene å leie inn kompetent fagstøtte, sier Kulø.
Dyrevelferd også i CSRD-rapportering
Etter at OECD har innlemmet dyrevelferd i sine retningslinjer må flernasjonale selskaper ta hensyn til dyrenes velferd. Dyrevern skal inkluderes i virksomhetenes aktsomhetsvurderinger.
Dyrevelferd er også et viktig punkt i CSRD-rapportering. Bedrifter må rapportere om hvordan deres aktiviteter påvirker dyrevelferd, noe som understreker sammenhengen mellom dyrevelferd og bærekraft1.
Som eksempel rapporterte Bane Nor antall dyrepåkjørsler på sine linjer og har også en handlingsplan for hvordan disse ulykkene kan reduseres.
Rema tok grep for å forbedre kyllingers dyrevelferd
I 2018 byttet REMA 1000 og deres heleide næringsmiddelverdikjede Norsk Kylling til den mer saktevoksende kyllingrasen Hubbard. Det tok mer enn to milliarder kroner og nesten ti års arbeid for Rema 1000 å snu Norsk Kylling fra politianmeldelser og dårlige forhold til en produksjonsbedrift i vekst.
Kyllingene lever lenger og vokser saktere, og er dermed bedre egnet for et aktivt og friskt liv. Bedre plass og tilgang på miljøberikelser ble samtidig innført. All kylling fra merkevaren Solvinge som selges hos REMA 1000 er av rasen Hubbard. Utskiftning av rase ble gjennomført i samarbeid med Dyrevernalliansen.
Målet var å kunne tilby norske forbrukere den samme kyllingen de alltid har kjøpt til samme kvalitet og lave pris, men med bedre dyrevelferd. For dette arbeidet mottok REMA 1000 Norge og Norsk Kylling den internasjonale dyrevelferdsprisen Good Chicken Award.
Tips til kilder for å vurdere god dyrevelferd:
Appen Dyrevennlig som Dyrevernalliansen har utviklet for norske forbrukere. Deres trafikklys-system gir god oversikt over dyrevelferden for hver merkevare. Omfatter mat, klær og kosmetikk- og hygieneprodukter på det norske markedet.
Sjekk internasjonalt lovverk. EU har detaljert regelverk på noen områder, vesentlig gitt som minstekrav. EFSA (European Food Safety Authority, EUs «mattilsyn») har også utgitt flere rådgivende rapporter på spesifikke områder, for eksempel dyrevelferd for kyllinger.
Sjekk nasjonalt lovverk. Norge følger EUs regelverk for produksjonsdyr, men har i tillegg en egen dyrevelferdslov og egne forskriftskrav på flere områder. Det samme gjelder mange av EU-landene.
Sjekk bransjestandarder. I land uten lovverk for dyrevelferd finnes ofte bransjestandarder som næringene selv har initiert. Disse kan si noe om vanlige utfordringer.
Sjekk eventuelle merke- og sertifiseringsordninger. Omfatter de dyrevelferd? Har de tredjepartssertifisering? Er de eid av andre enn bransjen selv? I så fall er det positivt.
Når du velger mat merket med Dyrevernmerket kan du føle deg trygg på at dyrene har hatt: Bedre plass, sunnere kropp og mer aktivitet.
WOAH Terrestrial Code, også kjent som Terrestrial Animal Health Code, er en samling av internasjonale standarder utarbeidet av World Organisation for Animal Health (WOAH).
ISO-standard: Standarden kan brukes som en støtte når du vil implementere relevante krav til dyrevelferden. Er laget for å kunne brukes internasjonalt. Inneholder ikke selv krav til dyrevelferd, men hjelper deg med metode.
Animal Protection Index: I denne oversikten vurderes 50 land basert på sin lovgivning rundt dyrevelferd. Nederst finner du Aserbajdsjan og Vietnam som har betydelig rom for forbedringer.
