Millioner av mennesker fortsatt utsatt for moderne slaveri

Moderne slaveri – når mennesker utnyttes uten mulighet til å stoppe det

Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) sine globale estimater om moderne slaveri fra 2022 anslo at 17,3 millioner mennesker er ofre for tvangsarbeidsutnyttelse i privat sektor verden over, en økning på 8 prosent mellom 2016 og 2021.

En nyere ILO-rapport om økonomien bak tvangsarbeid viser at private selskaper tjener anslagsvis 63,9 milliarder amerikanske dollar årlig på tvangsarbeid.

Risikoen særlig høy i Kina

3,9 millioner mennesker er ofre for statspålagt tvangsarbeid, blant annet i Xinjiang-regionen i Kina, Turkmenistan og Nord-Korea.

Mange norske virksomheter handler med Kina og risikoen er stor for tvangsarbeid både på råvareledd og i produksjon av en rekke varer, slik som f.eks. solceller, elektronikk, tekstil, og billige forbruksvarer. Tvangsarbeid i Kina er godt dokumentert både av FN i 2022, US State Departement og gjennom forskning som viser at Kina gjennom en årrekke har drevet med systematisk undertrykkelse og tvunget flere millioner uighurer og andre minoriteter inn i konsentrasjonsleirer og til tvangsarbeid. Tvangsarbeid foregår også utenfor Xinjiang, i andre kinesiske regioner.

Noen bransjer er spesielt sårbare

Bransjer som er avhengig av billig arbeidskraft for å holde lave priser, samt har omfattende leverandørkjeder er spesielt sårbare for moderne slaveri eller tvangsarbeid:

Tekstilindustrien har ofte blitt kritisert for dårlige arbeidsforhold på fabrikker
Oppdrett- og fiskeindustrien involverer ofte migranter som lever under slavelignende forhold
Elektronikk- og gruveindustrien er utsatt for høy risiko, da etterspørselen etter råvarer kan føre til utnyttelse av arbeidskraft i områder med svak lovgivning
Bygg, anlegg, eiendom og infrastruktur kjøper inn materialer og produkter som kan knyttes ofte tvangsarbeid i nedre deler av leverandørkjeden, særlig i råvarettak og ved fabrikker

EUs forordning mot tvangsarbeid

Den nye forordningen mot tvangsarbeid innfører et forbud mot produkter som er laget med tvangsarbeid, slik at de ikke kan omsettes på det europeiske markedet. Forbudet gjelder alle varer – både importerte produkter og varer produsert innenfor EU til innenlands forbruk eller eksport. Ved å ta tak i en global utfordring markerer denne reguleringen et viktig steg mot å avskaffe tvangsarbeid. Regelverket trer i kraft 14. desember 2027.

Barnearbeid – fritagelse av barndom og utnyttelse av sårbarhet

En ny rapport fra ILO fra 2025 viser at 138 millioner barn var involvert i barnearbeid i 2024, inkludert rundt 54 millioner i farlig arbeid som kan sette helse, sikkerhet eller utvikling i fare. Tallene viser en total nedgang på over 20 millioner barn siden 2020, som er en god nyhet, men likevel har verden ikke nådd målet om å avskaffe barnearbeid innen 2025.

Hvilke bransjer og områder er mest utsatt for barnearbeid?

Ifølge tallene i rapporten er landbruk fortsatt den største sektoren for barnearbeid, og står for 61 prosent av alle tilfeller, etterfulgt av tjenestesektoren (27 prosent), som omfatter blant annet husholdsarbeid og salg av varer på markeder, og deretter industrien (13 prosent), inkludert gruvedrift og produksjon.
I konfliktområder er omfanget av barnearbeid 21 prosent – over fire ganger høyere enn i land uten konflikt (5 prosent). I land uten aktive konflikter, men med svak styring eller sosial uro, ligger nivået fortsatt høyt på 16 prosent.

Økonomi spiller også inn. Når et lands inntekt øker, faller barnearbeid kraftig. Nesten en fjerdedel av barna i lavinntektsland jobber, sammenlignet med under 1 prosent i høyinntektsland. Likevel forekommer mest barnearbeid i lavere- og øvre mellominntektsland (78,4 millioner barn), fordi befolkningen der er langt større enn i lavinntektsland (57,7 millioner).

Barnearbeid henger også tett sammen med lav menneskelig utvikling. I land med lave HDI-verdier (Human Development Index) er barnearbeid på 20 prosent, mens det er rundt 2 prosent i land med svært høy utvikling.

138 millioner barn var involvert i barnearbeid i 2024 (ILO). Bilde: Unplash

Norske virksomheters ansvar

Åpenhetsloven pålegger norske virksomheter å ivareta menneskerettighetene i leverandørkjeden, og medlemmer i Etisk handel Norge har forpliktet seg til å unngå enhver form for tvangsarbeid, slavearbeid eller ufrivillig arbeid, basert på ILOs konvensjoner nr 29 og 105. Stater er rettslig forpliktet til å følge ratifiserte ILO-konvensjoner og Kina ratifiserte disse ILO-konvensjonene i 2022.

Medlemmene i Etisk handel Norge forplikter seg til å jobbe for å sikre vår prinsipperklæring i egen virksomhet og i hele leverandørkjeden, som består av 13 prinsipper. Tvangsarbeid og barnearbeid er nummer 1 og 3.

Tvangsarbeid

1.1 Det skal ikke forekomme noen form for tvangsarbeid, slavearbeid eller ufrivillig arbeid.

1.2 Arbeidere skal ikke måtte levere depositum eller identitetspapirer til arbeidsgiver og skal fritt kunne avslutte arbeidsforholdet med rimelig oppsigelsestid

Barnearbeid

3.1. Minstealder for arbeidere skal ikke være mindre enn 15 år og i tråd med 3.1.1.nasjonal minstealder for ansettelse, eller; 3.1.2.minstealder for obligatorisk skolegang, med høyeste alder som gjeldende. Dersom lokal minstealder er satt til 14 år i tråd med unntaket i ILO konvensjon 138, kan dette aksepteres.

3.2. Nyrekruttering av barnearbeidere i strid med ovennevnte minstealder skal ikke finne sted.

3.3. Barn under 18 år skal ikke utføre arbeid som er til skade for deres helse, sikkerhet eller moral, inkludert nattarbeid.

3.4. Det skal etableres handlingsplaner for snarlig utfasing av barnearbeid som er i strid med ILO-konvensjonene 138 og 182. Handlingsplanene skal dokumenteres og kommuniseres til relevant personale og andre interessenter. Det skal legges til rette for støtteordninger hvor barn gis mulighet til utdanning inntil barnet ikke lenger er i skolepliktig alder.

Hva kan din virksomhet gjøre for å forhindre tvangsarbeid og barnearbeid?

Her er noen strategier virksomheter kan ta i bruk:

Ansvarlig innkjøpspraksis
- Sikre forpliktelse til etiske retningslinjer (code of conduct), og nulltoleranse til tvangsarbeid og barnearbeid
- Etterfølg lønn og arbeidstid, samt sosial dialog og kollektive forhandlinger spesielt
Kartlegg leverandørkjeden
- Identifiser de mest sårbare leverandørene og regionene
- Sett opp fungerende tiltak til risiko
Kombiner aktsomhetsvurderinger med kontinuerlig oppfølging og evaluering
- Uavhengige revisjoner og leverandørinspeksjoner er viktig, men ikke nok
- Dataanalyse og løpende overvåking kan bidra til å avdekke skjulte problemer.
Bygg sterke partnerskap
- Langsiktige relasjoner med leverandører kan sikre bedre arbeidsforhold.
- Sett deg inn i lokale normer og kultur ved å kjenne til leverandør, land og områder
- Samarbeid med frivillige organisasjoner, myndigheter og bransjeorganisasjoner kan styrke innsatsen.

Definisjoner

Moderne slaveri er et paraplybegrep som dekker for eksempel tvangsarbeid, tvangsekteskap og menneskehandel. I hovedsak brukes det om situasjoner hvor en person blir utnyttet og man på grunn av trusler, vold, tvang, bedrag og/eller maktmisbruk ikke kan nekte eller få stans på utnyttelsen.

Tvangsarbeid defineres av ILO som «alt arbeid eller enhver tjeneste som kreves av en person under trussel om straff, og som vedkommende ikke har tilbudt seg frivillig». Begrepet brukes om situasjoner der personer blir tvunget til å arbeide gjennom vold, trusler, manipulert gjeld, tilbakeholdelse av identitetspapirer eller trusler om å bli rapportert til immigrasjonsmyndigheter.

Den internasjonale definisjonen av barnearbeid brukes av ILO og UNICEF, og består av tre grunnprinsipper; arbeid som hindrer barns utdanning, arbeid som skader helse, trygghet eller moralsk utvikling eller arbeid som utnytter barns sårbarhet.