Amnesty, LO og Framtiden i våre hender sett nærmere på aktsomhetsvurderingsrapportene til ti store norske bedrifter; Kid Interiør, IKEA, Skuld, Gard, Yara, Elkem, Hydro, Equinor, Aker BP og Aker Solutions. Hvordan vurderer og forebygger de menneskerettighetsbrudd?
Høyrisikoland og konfliktområder oversett
Alle de ti selskapene som ble undersøkt og som omfattes av Åpenhetsloven rapporterer om hvilke retningslinjer og ledende dokumenter de har, og hvilke aktsomhetsvurderinger de gjør.
Men, ingen av selskapene har offentliggjort hvordan de jobber opp mot leverandører i høyrisiko-land eller konfliktområder, skriver Amnesty.
Undersøkelsen viser at de ti bedriftene deler noe grunnleggende informasjon og hva som ligger til grunn for hvordan de jobber med menneskerettigheter. Det er en god start, imidlertid er forbedringspotensialet er stort, skriver Framtiden i våre hender.
Business i høyrisiko-land og konfliktområder underrapportert
Undersøkelsen har sett på selskapenes informasjon når det gjelder deres virksomhet i: Colombia, Kina, Pakistan, Vest-Sahara og USA.
Å sikre respekt for menneskerettigheter og ha god oversikt over leverandørkjeden er særlig utfordrende i konfliktområder og høy-risiko land. Det er derfor et overraskende funn at ingen av selskapene er åpne om egne retningslinje for leverandører i høyrisiko-land eller konfliktområder, skriver Framtiden i våre hender.
Vår studie viser at de ti selskapene inkluderte en del grunnleggende informasjon om hvilken type selskap de er, og hva som styrer deres arbeid for ivaretakelse av menneskerettigheter.
Men ingen offentliggjør hvordan de jobber opp mot leverandører i slike områder. Det er overraskende og bekymringsverdig.
Under slike forhold er det særlig utfordrende å sikre menneskerettigheter og ha god oversikt over leverandørkjeden.
Amnesty skriver at her er det nettopp spesielt viktig med åpenhet. Det gjør det enklere for rettighetshavere, som fagforeninger, å vurdere om selskapene har fanget opp sentrale utfordringer i landet de opererer i, og om bedriften kjenner til utfordringer hos leverandørene sine.
Her kan du lese mer om studien.
Åpenhetsloven må utvides
Bare to av selskapene deler informasjon om hvor produksjonen foregår. Dette er ikke et krav i åpenhetsloven i dag.
Når produksjonsstedene holdes skjult er det vanskelig å vurdere hvor ansvarlige selskapene er i praksis.
Framtiden i våre hender mener at åpenhetsloven må utvides til også å stille krav om åpenhet om hvor varene er produsert og hvilke tiltak selskapene har iverksatt for å rette opp i menneskerettighetsbrudd.
Ikke minst må frivillige organisasjoner, forbrukere, journalister, akademikere og andre bruke loven aktivt til å få mer informasjon om bedriftenes leverandørkjeder og kreve forbedringer, skriver de.
