Det hevder britiske TBIJ (The Bureau of Investigative Journalism), et byrå for undersøkende journalistikk som publiserer artikler sammen med blant annet The New York Times og Der Spiegel.
Etterforskningens funn
Arbeiderne blir sendt fra Xinjiang til fabrikker tusenvis av kilometer unna, hvor de produserer alt fra tastaturer til bildeler. Ved å analysere titusenvis av videoer postet på Douyin (den kinesiske versjonen av TikTok), har TBIJ, identifisert arbeidere fra Xinjiang i 75 fabrikker på tvers av 11 regioner i Kina. Disse fabrikkene leverer produkter til mer enn hundre globale merkevarer, inkludert Apple, Volkswagen, Tesla og Samsung.
Internasjonale reaksjoner
Internasjonale reaksjoner på undertrykkelsen av etniske minoriteter i Xinjiang har hovedsakelig fokusert på produkter produsert innenfor provinsen, spesielt bomull. Men denne etterforskningen viser at problemet med tvangsarbeid strekker seg langt utover Xinjiangs grenser. Mange av de involverte merkevarene risikerer å bryte amerikanske og europeiske lover, som sanksjonerer bedrifter som bidrar til undertrykkelsen av uigurer i Xinjiang.
Tvangsarbeid gjennomsyrer store deler av den kinesiske økonomien
Undersøkelsene fra TBIJ, som er publisert gjennom fire artikler, gir det mest detaljerte bildet til dags dato av hvordan Kinas program for å flytte titusenvis av mennesker fra Xinjiang til fabrikker i øst har blitt en uunngåelig del av landets eksportøkonomi. Tvangsarbeid gjennomsyrer store deler av den kinesiske økonomien, og mange globale merkevarer er knyttet til denne praksisen, hevder TBIJ.
Bygde tvangsarbeidere bilen din?
I Hubei, spesielt i en industriell sone kalt «Car Valley» utenfor Wuhan, produseres det årlig en million biler. Her blir tusenvis av uigurer, kasakher og kirgisere sendt fra Xinjiang for å fylle arbeidsplasser som kinesiske nyutdannede ikke har villet ha. De søker seg til mer avanserte jobber.
Videoer fra fabrikkgulv viser uigurer som står ved monteringsbrett og binder sammen og sikrer kabler og ledninger, som et uhyre komplekst håndarbeid til nye biler med svært avansert elektronikk.
Internasjonale reaksjoner
Selv om USA har innført toll på kinesiske bildeler for å beskytte arbeidere, har dette ikke stoppet bruken av tvangsarbeid. Bilprodusenter over hele verden er avhengige av kinesiske forsyningskjeder, som ofte er preget av tvangsarbeid.
Etterforskningen gir et detaljert bilde av hvordan tvangsarbeid er integrert i Kinas eksportøkonomi, spesielt innen bilindustrien. Det er en påminnelse om at mange av de produktene vi bruker daglig, kan ha blitt laget under uakseptable arbeidsforhold, skriver TBIJ.
“Alle” bygger bilene sine i Kina
Med overproduksjon, økende konkurranse og en intens priskrig i det kinesiske markedet, har utenlandske bilmerker med fabrikker i regionen gått fra å betjene lokale forbrukere til å sende biler over hele verden. Tesla begynte å produsere biler i Kina for EU-markedet i 2020.
Vestlige bilmerker sliter i Kina. Kinesiske forbrukere ønsker kinesiske biler. Nå bygger BMW, Volkswagen, Honda, Ford, Renault og Volvo alle biler i Kina og eksporterer til Europa. Utenlandske bilmerker sto for en tredjedel av bilene som ble eksportert fra landet til Europa i fjor, ifølge bransjeanalytiker Matthias Schmidt. Men deres kinesiske rivaler trenger også dypere og dypere inn i europeiske og nordamerikanske markeder.
Bakgrunn
Kina har i flere tiår gjennomført et systematisk program for undertrykkelse i Xinjiang, rettet mot etniske minoriteter som uigurer, kasakher og kirgisere. Dette inkluderer interneringsleirer, tvangsarbeid og omfattende overvåkning. Alt er designet for å tvinge disse muslimske folkegruppene til å assimilere seg med den kinesiske kulturen. For mer informasjon: Les også rapporten: OHCHR Assessment of human rights concerns in the Xinjiang Uyghur Autonomous Region, People’s Republic of China.
