Hva skjer med kasserte klær som sendes ut av EU?

Fretex
Espen Utaker 9065
Espen Utaker
Kommunikasjonsansvarlig
Hvert år kaster forbrukere i EU bort rundt 16 kilo tekstiler per person. I Pakistan er det bygget opp en hel industri som gjør om våre kastede klær til sytråder, fiber og til kluter som selges videre til fly- og bilindustrien.

For øyeblikket er mulighetene for gjenbruk og gjenvinning i EU begrensede, og derfor blir omtrent 1,4 millioner tonn tekstiler hvert år eksportert til Afrika, Asia og Sør-Amerika for gjenbruk, sortering og bearbeiding. En god del klesplagg havner også i naturen, som i Atacama-ørkenen i det nordlige Chile, som NRK avslørte i denne artikkelen.

Gjenvinningsindustrien sysselsetter 30.000 i Karachi

Men det har også vokst opp en hel industri som jobber med resirkulering av tekstiler, for eksempel i Karachi hvor rundt 30.000 jobber med å gjøre om kasserte klær til sytråder som kan brukes på nytt, eller til kluter som igjen brukes til å rengjøre bilder og fly.

– Globale resirkuleringsnettverk spiller en viktig rolle ved å redusere avfall og fremme gjenbruk av materialer, sa Peter Lund-Thomsen, professor ved Copenhagen Business School, på seminaret «Hvor samles trådene?» som Etisk handel Danmark arrangerte nylig. Han forsker på økonomiske, sosiale og miljømessige konsekvensene av internasjonal handel og resirkulering.

Resirkulering kan skape økonomisk vekst

Lund-Thomsen påpeker at globale resirkuleringsnettverk kan bidra til økonomisk vekst i utviklingsland ved å skape arbeidsplasser samt øke inntekter, og dermed bedre levevilkårene til arbeiderne og deres familier. Imidlertid er det også utfordringer knyttet til urettferdige arbeidsforhold og lave lønninger i disse landene.   

Miljømessige fordeler og utfordringer

Miljømessig sett kan resirkulering redusere behovet for nye råmaterialer og dermed minske miljøbelastningen, men prosessene kan også forårsake ytterligere miljøskader gjennom utslipp av farlige stoffer.  

Vil du lære mer om hvordan din bedrift kan jobbe med sirkulær-økonomi? Les mer om vårt kurs i sirkulærøkonomi her.

Prøver å selge ut alt fra butikkene

Alle seriøse klesmerker prøver å minimere svinnet av klær mest mulig. Klær som ikke blir solgt på vanlig måte, selges på salg, som outlets eller doneres til frivillige organisasjoner. Marie Busck i Dansk Mode & Textil viste til at kun 0,45% av en butikks klær ikke er salgbar i egne kanaler, da hun deltok på seminaret «Hvor samles trådene?»

Fretex
Hver og en av oss kjøper så mye som mellom 13 og 16 kilo nye klær hvert år, og noe av grunnen til at vi stadig jakter etter noe nytt kan være at prisene på klær er mer enn halvert siden 1995. Hvert femte av våre nye plagg blir sjelden eller aldri brukt. Bildet er fra Fretex sitt sorteringsanlegg av brukte tekstiler.

EUs eksport av brukte klær tredoblet

Det er imidlertid når klærne forlater egen butikk at en mister kontroll på hvor klærne blir av. Og ettersom vi kjøper mer og mer klær, øker også andelen brukte klær som vi kaster eller leverer til gjenvinning dramatisk. EUs eksport av brukte tekstiler er tredoblet på to tiår.

Utfordringer og muligheter ved resirkulering av klær som sendes ut av EU:

  • Handelsprosesser er komplekse og involverer ofte sortering i flere land
  • Sortering og salg er en stor kilde til sysselsetting og økonomi (Stor industri for mange fattige land med millioner av sysselsatte)
  • Land i det globale sør har i de fleste tilfeller ikke tilstrekkelige avfallshåndteringssystemer på plass
  • Usikkerhet om hvor mye som videreselges eller resirkuleres i forhold til å ende som avfall i mottakerlandene
  • Viktig med riktig regulering!

Kilde: Lars Fogh Mortensen, ekspert i sirkulær-økonomi, forbruk og produksjon i det Europeiske Miljøagentur.  

Kan økodesign-forordningen hindre avfall av tekstiler?

EUs økodesign-forordning er en viktig del av EUs strategi for å fremme bærekraftige og sirkulære produkter innen en rekke bransjer som for eksempel tekstil, jern, stål, møbler og kjemikaler. Forordningen trådte i kraft 18. juli 2024 og er i ferd med å implementeres i større virksomheter. Bare produkter som tilfredsstiller de produktspesifikke økodesignkravene kan bli tatt i bruk eller bragt i omsetning i EU/EØS-området.

Utvidet produsentansvar

I 2025 innfører EU et utvidet produsentansvar for tekstiler, i tillegg til at det er varslet endringer i rammedirektivet om avfall. Arbeidet er en del av EU-kommisjonens strategi for sirkulær økonomi.

EUs ambisjon er at tekstilbransjen skal bli mer fremtidsrettet, og at de effektivt kan løse de store miljø- og klimautfordringene knyttet til sektoren. ​Hensikten er også å gjøre de europeiske landene mer bærekraftige, og næringene mer konkurransedyktige. ​ 

Klima- og miljødepartementets arbeidsgruppe: Plan for produsentansvar 

Samtidig innføres krav om sortering og innsamling av tekstilavfall, som en del av avfallsforskriften. Dette vil ha konsekvenser for alle aktører og virksomheter som jobber innen tekstil – import, salg, sortering, avfallsbehandling, med mer.  Klima- og miljødepartementet har etablert en arbeidsgruppe ledet av Virke og bestående av andre interessenter i industrien. Deres arbeid kan du lese mer om her.

Hovedpunkter om Ecodesign-forordningen:

Kilde: Ecodesign for Sustainable Products Regulation

Tekstilprodusenter må i fremtiden rapportere på hvor mye klær som blir kassert hvert år og grunnen til dette. Det skal også rapporteres hvor mye som sendes til gjenbruk, resirkulering og energigjenvinning, og hvilke tiltak som er iverksatt for å forhindre destruksjon av usolgte produkter.

EUs Circular Economy Action Plan har satt seg ambisiøse mål for å gjøre tekstilindustrien mer bærekraftig. Bilde / kilde: Etisk handel Norges plansje fra seminar om EUs tekstilstrategi.

Likte du innholdet?

Del gjerne posten med andre

China-factory

Kinesiske arbeidere lider under bedrifters exit fra Kina 

linus-nylund-Q5QspluNZmM-unsplash

Medlemmene møter forventinger til etisk handel