Dette kom frem på arrangementet Etisk handel Norge hadde hvor KPMG, Forbrukertilsynet, Care og flere medlemsbedrifter var invitert i panelet.
KPMG og SIFO har fått i oppdrag av Barne- og familiedepartementet å gjennomføre en evaluering av åpenhetsloven før en revidering av loven. Forbrukertilsynet gjør også stikkprøver på virksomheter for å se om de følger loven. KPMG har sendt ut spørreundersøkelse til rundt 600 virksomheter, 190 har så langt svart.
Noen hovedfunn er av de fleste anser pliktene som nyttige, tydelige og gjennomførbare. Mange har også satt på plass rutiner og systemer for å etterleve loven.
Likevel svarer de færreste at de har avdekket brudd på menneskerettigheter.
De fleste vektlegger også globale leverandørkjeder, men skriver lite om egen virksomhet og om eventuelle menneskerettsbrudd i Norge.
Dette gjør det vanskelig å se hvilke effekter loven har hatt.
Her kan du se opptak av arrangementet fra Arendalsuka.
15% har valgt bort leverandører med risiko
I følge KPMGs innsikt så langt har 15 % valgt bort leverandør på grunn av risiko for brudd på menneskerettigheter. I en aktsomhetsvurdering er det viktig at ikke den umiddelbare reaksjonen på en risiko er å automatisk avslutte eller forkaste en leverandør men først se på muligheten virksomheten har på å påvirke og forbedre gjennom leverandøren.
I tillegg nevnte 10 % at de har valgt å ikke investere i høyrisikoområder. Utfordringen med dette er at det ikke bidrar til å forbedre arbeidsforholdene for de mest sårbare arbeiderne. Her kan virksomhetene heller vurdere og bruke sin påvirkningskraft for å forbedre forholdene for arbeiderne.
Virksomheter som rapporter om null risiko for menneskerettighetsbrudd kan også oppfattes som for godt til å være sant, og at de trolig ikke har gjort grundige nok risikokartlegginger.
Disse funnene viser at kunnskapsnivået knyttet til risiko og tiltak fortsatt er lavt og at det ikke jobbes nok i felten for å avdekke risiko verken i egen virksomhet eller i leverandørkjeden.
men det er fortsatt en vei å gå, særlig når det gjelder å avdekke risikoer og gjøre tiltak til disse.
Ikke skjemavelde, men kontinuerlig arbeid over tid
Forbrukertilsynet, ved underdirektør Christoffer Bjørnum, fortalte også at det er varierende kvalitet på redegjørelsene og kunnskap blant virksomhetene.
Blant annet er det flere bedrifter som synes det er et skjemavelde. Dette betyr at mange misforstår, og ser på loven kun som rapportering. Aktsomhetsvurderinger er en risikobasert tilnærming. Det skal være en kontinuerlig øvelse og som kan bidra til konkurransekraft for virksomheten hvis det integreres i rutiner og prosesser.
Mange er også nysgjerrig på forventningene til Forbrukertilsynet da de er bekymret for å gjøre noe galt. Bjørnum fortalte at de bygger tilsynsarbeidet sten for sten og at forventningene øker i takt med dette. Deres største forventning er å se at det skjer noe mer og at virksomhetene utvikler og forbedrer seg. Det er forbedringer enn for to år siden, men fortsatt en vei å gå.
Bjørnum la også til at mye er oppdatert på veiledningssidene til Forbrukertilsynet, om en trenger bistand.
Christoffer Bjørnum. Forbrukertilsynet, Sofie Oraug-Rygh, Jordanes, Liv Tørres, LO.
Hva er erfaringene fra virksomhetene?
I tillegg til KPMG og Forbrukertilsynet deltok Etisk handel Norges medlemmer Jordanes, NHO Service og handel, IKEA, LO, Sykehusinnkjøp og Melbye Group i tillegg til Care i panelet for å dele erfaringer med arbeidet så langt.
Her er anbefalingene:
- Ikke vær redd for å gjøre feil eller være åpen – de beste og mest troverdige redegjørelsene er de som er åpne, avdekker risikoer og konkrete tiltak til en spesifikk risiko. De som viser frem risikoene og som viser at det er tidkrevende og utfordrende. Det er mer imponerende enn de som kun viser hva de har fått til og solskinnshistorier.
- Fokuser på egen virksomhet. Ta ansvar der du kan påvirke, gjør konkrete tiltak og vis forbedringer. En god start er innkjøpspraksis og sette minimumskrav.
- Begynne med de røde lysene, enten de er langt unna eller i egen bakgård.
- Få aktsomhetsvurderinger integrert i dag til dag-rutiner. Følg (minimum) minstekravet i åpenhetsloven og etterlev det.
- Still spørsmål til leverandører og forretningsforbindelser, ikke gjennom spørreundersøkelser men kontinuerlig dialog. Kom ut i felt, vær nysgjerrig, skape dagsorden og ikke vær naiv. Dra gjerne på uanmeldte og anmeldte besøk.
- Samarbeid med andre virksomheter eller organisasjoner.
- Vær oppmerksom på risikoområder som kan være en blindsone i aktsomhetsvurderinger, som diskriminering. Ofte er liv og helse det som får størst oppmerksomhet i en risikobasert tilnærming. Diskriminering er ofte noe som er kulturelt betinget, det er vanskelig å oppdage og tabu å snakke om, og derfor noe som kanskje ikke prioriteres eller en ikke vet hvilke spørsmål som skal stilles for å avdekke dette.
God praksis inspirasjon?
27. august lanserer vi versjon to av Åpenhet om ansvar – vår god praksis-rapport med konkrete eksempler på aktsomhetsvurderinger fra oss og flere av våre medlemmer.
Følg med på webinaret «Åpenhetsloven og oppdateringer fra EU»
Her kan du lese mer om hva vi skriver om åpenhetsloven
Her er våre 10 tips i arbeidet med åpenhetsloven
