Kaste er en av de største kildene til fordommer og diskriminering i verden i dag. Globalt rammes rundt 260 millioner mennesker av kastediskriminering. Diskriminering ut fra kaste fratar mennesker tilgang til anstendig arbeid og menneskelig verdighet. Det brukes også til å rettferdiggjøre slaveri og barnearbeid for millioner over hele verden.
Bildetekst; Maya Sing er koordinator i Det norske Dalit Solidaritetsnettverket, som er medlem i Etisk handel Norge. Hun er også programrådgiver for India i Menneskerettighetsfondet.
Opp mot 90% jobber i uformell sektor
– I India jobber opp mot 90% av befolkningen i uformell sektor. De uformelle jobbene finner man blant annet i fabrikker eller jordbrukssektoren, der arbeiderne ikke har noen form for formell kontrakt og dermed ikke beskyttelse av arbeidslover. Disse gruppene blir ofte utnyttet til å jobbe med lave lønninger, der vold og seksuell trakassering kan forekomme, sier Maya Sunde Singh. Typiske sektorer med uformelt arbeid er i tekstil, jordbruk og ‘home-based workers’, det vil si hjemmearbeidere som lager produkt de selger videre.
Singh forteller at kastediskriminering er en lite kjent tematikk i Norge. Hun understreker også at disse gruppene, selv om de er beskyttet av grunnloven, opplever betydelige utfordringer knyttet til kastediskriminering, som for eksempel urettferdighet i arbeidslivet og tap av landrettigheter.
– Hvilke utfordringer står Daliter og Adivasier ovenfor i det indiske samfunnet?
– India er et stort land med mange utfordringer, blant annet i i arbeidsslivet, som er uløselig knyttet opp til kastediskriminering.
Både adivasier og daliter er blant Indias mest marginaliserte grupper. Som urfolksgrupper møter adivasier også på andre utfordringer. Selv med beskyttelse i lovverket, er det ikke alle grupper som blir beskyttet av loven eller kan motta velferdsgoder.
– I sentral-India bor det svært mange adivasier. Dette er mineralrike områder, der lokalbefolkningen ofte blir ofre for tvangsflytting på grunn av gruveaktivitet. Det er en svært kompleks sak, for eksempel i delstaten Chattisgarh, der adivasi-befolkningen kommer imellom den større konflikten mellom staten og væpna revolusjonære grupperforteller Singh, som også er programrådgiver for India i Menneskerettighetsfondet.
Moderne slaveri går i arv fra arbeidsgiver til arbeidsgiver
– Noen arbeidere blir utsatt for moderne slavearbeid, da disse har gjeld som går i arv fra den ene arbeidsgiveren til den neste. Mange arbeidere som rammes av dette utsettes for en rekke menneskerettighetsbrudd, forteller Maya Singh.
Under coronapandemien var vi også vitne til en utvanning og innskrenking av arbeidsrettigheter. I 2020 gikk hele landet inn i en fullstendig lockdown. Dette påvirket i stor grad indisk økonomi, som sårt fikk behov for investeringer. Det førte det til at landet ville gjøre det lettere for investorene og endret på arbeidslover– noe som videre førte til negative konsekvenser for arbeidernes arbeidsrettigheter
Økende polarisering og diskriminering i India
Endringene i arbeidsektoren henger også sammen med den globale politiske utviklingen. Når India er et av verdens største økonomier, betyr det også at behoved for økt arbeidskraft kan gå ut over rettighetene til arbeiderne. Menneskerettighetsorganisasjoner verden over ser at det er en tydelig trend med økende polarisering og diskriminering i landet.
– Hva bør norske bedrifter som handler med India gjøre for å takle disse utfordringene?
– Først og fremst må norske bedrifter anerkjenne at kastediskriminering kan forekomme, og deretter ta en aktiv vurdering om man skal handle med det som er «høyrisikosektorer» for diskriminering og utnytting av sårbare arbeidere. Man kan være ganske sikker på at kastediskriminering skjer i næringskjeden, når man handler med India, sier Maya Singh
– Kan man bruke åpenhetsloven som verktøy for å få bedre oversikt over hvem man skal handle med?
– Med bruk av åpenhetsloven vil det bli lettere for bedrifter å få kontroll over sine næringskjeder, og gjøre aktsomhetsvurderinger som vil si noe om hvorvidt arbeidstakere blir utnyttet i næringskjeden, sier Singh.
Det finnes også ressurser norske bedrifter kan bruke i møte med indisk næringsliv. Et av disse er guiden Caste in Global Supply Chains, utviklet av ETI og Dalit Solidarity Network UK. Før man velger å inngå samarbeid kan bedrifter også kontakte lokale organisasjoner og fagforeninger, for å danne seg et informert bilde. For kastediskriminering er der, og den vil ikke forsvinne med det første.
Ny handelsavtale med strenge standarder
Den nye handelsavtalen mellom Norge og India inkluderer bestemmelser om at alle investeringer må etterleve standarder om menneskerettighetsprinsipper.
– Dette er et steg i riktig retning for ansvarlig næringsliv. Slike avtaler med strenge standarder gjør at det i fremtiden blir vanskeligere å handle med land der det er stor sjanse for at menneskerettighetsbrudd skjer.
4 steg for å redusere risikoen for brudd på menneskerettigheter i leverandørkjeden
- Vurder risiko (kaste er en salient risk)
- Søk kunnskap
- Kartlegg leverandørkjeden
2. Identifiser ansvar, handlingsrom og tiltak
- Dialog med leverandører, kontraktspartnere
- Samarbeid med dalit-organisasjoner, daliters fagforeninger
- Innfør tiltak
- Reduser risiko og innfør klagemekanismer
4. Monitorér
- Offentliggjør strategier og tiltak mot kastediskriminering
Kilde: Base Code Guidance: Caste in Global Supply Chains
Hva er Det Norske Solidaritetsnettverket?
Det Norske Dalit Solidaritetsnettverket (DSN), er medlem av Etisk handel Norge. DSN består av 12 norske organisasjoner som jobber med kasteproblematikk globalt. De er opptatt av å fjerne diskriminering basert på kaste eller opphav, og har som mål å koble grasrotbevegelser med internasjonale apparater for å synliggjøre og løse problemet med diskriminering.
Hva er en dalit og en adivasi?
- Daliter også kalt kasteløse, er født på bunnen av den indiske sosiale rangstigen. De opplever høy grad av diskriminering.
- Dalit betyr «knust» eller «undertrykt». Det er et ord dalitene har gitt seg selv for å betegne uretten som er gjort mot dem.
- Daliter og adivasier ikke er homogene grupper, men har ulike levekår fra delstat til delstat over hele India. I India utgjør daliter 16% av befolkningen, mens adivasier utgjør 8%. Gruppene er i grunnloven beskyttet gjennom begrep som ‘scheduled castes’ og ‘scheduled tribes’. På papiret er altså deres utfordringer og rettigheter godt anerkjent. I praksis er saken en annen.
- Adivasi er en betegnelse på den gruppe mennesker som hevder å være Indias urfolk. Historisk sett har adivasier møtt utfordringer knyttet til marginalisering, diskriminering og tap av landrettigheter. Religiøse minoriteter betegnes også som Adivasi og blir diskriminert, for eksempel muslimer og kristne i India, eller hinduer og kristne i Pakistan.
Hva er kastediskriminering?
- Massive brudd på sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter
- Kastesystemer deler mennesker inn i hierarkiske sosiale grupper, eller kaster
- Kjennetegnes av «Urørbarhet» -daliter oppfattes som urene og blir derfor fysisk adskilt fra andre
- Gjennomsyrer samfunn i Sør-Asia, men ofte usynlig for utlendinger
Kaste og arbeidsliv
- Yrke tradisjonelt knyttet til kaste
- Daliter har ofte tunge og ofte farlige jobber, med lav status
- Slaveri og tvangsarbeid er relativt utbredt f.eks. i India og Pakistan
- Daliter og andre minoriteter utgjør 90% av mennesker i tvangsarbeid i India (Anti-Slavery International).
Kaste i globale leverandørkjeder
- Utgjør en stor risiko i næringsvirksomhet med India
- Utnyttelse i leverandørkjeden (slaveri, tvangsarbeid, diskriminering, utestengelse fra fagforeninger)
- Indirekte (eks. bruk av utnyttet arbeidskraft i uformelle tjenester)
- Er norske bedrifters etiske retningslinjer kasteblind?
- Kunnskap reduserer risiko
