Forbrukertilsynet understreker at arbeidet med åpenhetsloven fortsatt må styrkes betydelig for mange av de 9000 virksomhetene som er omfattet av loven.
– Vi etterlyser bedre aktsomhetsvurderinger og tydeligere forståelse av risiko, sa Christoffer Bjørnum som leder faggruppen som utfører tilsyn og veiledning med åpenhetsloven.
Tilsynet viser til at de i 2026 vil strengere kontrollere innholdet i redegjørelsene. Loven har nå virket i over tre år og det er naturlig å se en progresjon i virksomhetens arbeid på feltet. Til nå har for mange redegjørelser vært preget av fine fynd ord uten å tilsynelatende ha funnet noen risikoer i sine leverandørkjeder.
Trenger du hjelp for å rapportere bedre på åpenhetsloven? Delta på vårt kurs i aktsomhetsvurderinger 11. februar eller ta kontakt med oss for en uformell prat.
Revisjon av loven: Viktig arbeid i tiden som kommer
Omnibus-regelverket er nå avklart, og arbeidet med revisjon av åpenhetsloven starter. Departementet leder prosessen, og Forbrukertilsynet er i løpende dialog. Likevel oppfordrer Bjørnum næringslivet om ikke å vente på nye reguleringer. Loven gjelder fortsatt fullt og helt, og virksomheter må sikre at aktsomhetsarbeidet holder et tilfredsstillende nivå.
Forbrukertilsynet sjekker næringslivet
I 2025 kontrollerte Forbrukertilsynet redegjørelsene til virksomheter innen blant annet detaljhandel, samt større børsnoterte selskaper. I tillegg ble tidligere kontrollerte virksomheter fulgt opp igjen. Undersøkelsene viser at det fortsatt er mye generell informasjon, men lite konkret om risiko og funn av negative konsekvenser.
Fra 2025 til 2026: Dypere kontroller og mer målrettet tilsyn
I 2026 varsler de at tilsynet skal «borre dypere» i virksomhetenes aktsomhetsvurderinger og se nærmere på hvordan arbeidet faktisk gjennomføres – og dokumenteres.
Formålet med åpenhetsloven er delt i to hovedmål, og virksomheter må selv spørre om de faktisk oppfyller formålet. Loven skal fremme virksomheters respekt for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold og sikre allmenheten tilgang til informasjon. Dette skal gjøres ved kontinuerlig arbeid med aktsomhetsvurderinger. Man må jobbe målrettet ut fra faktisk risiko og påvirkningskraft,forteller Bjørnum.
Bruk av AI i redegjørelsen øker risikoen for feil
På spørsmål om hvordan tilsynet stiller seg til bruk av AI, understreker Bjørnum at aktsomhetsvurderinger er et konkret stykke arbeid som krever mennesker, refleksjon, systematikk – og forståelse av kompleksitet. Overforenkling, eller ukritisk bruk av AI, øker risikoen for feil.
Tiltak, påvirkningskraft og faktisk fremdrift
– Når virksomheter vurderer risiko, er det ikke riktig å starte med de største leverandørene. Det avgjørende er hvor risikoen for negative konsekvenser er størst og hvilken tilknytning man har til disse konsekvensene. Det finnes ingen standardløsning – det er vurderingene som er det sentrale.
– Tiltak må vurderes på flere nivåer og over tid, ofte på tvers av bransjer, sektorer og i gjerne dialog med myndigheter. Forbrukertilsynet forventer at virksomheter dokumenterer både funn, tiltak og resultater, og at de kan forklare hvorfor tiltakene er valgt.
Aktsomhetsvurderinger: Der mange virksomheter må løfte seg
Daglig leder i Etisk handel Norge Heidi Furustøl, og seniorrådgivere i Forbrukertilsynet Julie Nilsen Ødegaard, Sarah Sunde og leder Christoffer Bjørnum peker på at erfaringene viser klare svakheter i dagens redegjørelser og vurderinger:
- Uklare risikovurderinger eller påstander om at det ikke finnes risiko for negative konsekvenser.
- Manglende konkrete funn og tiltak.
- Manglende konkret vurdering av tilknytning til negative konsekvenser
Fakta om åpenhetsloven:
Åpenhetsloven har nå virket i tre og et halvt år, og for mange av de omtrent 9 000 omfattede virksomhetene representerte pliktene i loven en ny måte å arbeide og tenke på.
Aktsomhetsvurderinger er den mest sentrale plikten i loven, og danner grunnlaget for redegjørelsesplikten og retten til informasjon.
I Barne og familiedepartementets evaluering kommer det fram at loven har styrket virksomhetenes fokus og systematiske arbeid med aktsomhetsvurderinger. Flere opplever at fagområdet blir prioritert høyere og forankres bedre internt i virksomheten. Rapporten viser også at flere virksomheter redegjør for konkrete forbedringer for arbeidstakere og sårbare grupper i egen virksomhet og leverandørkjede.
Samtidig etterspør mange av virksomhetene presiseringer og mer praktisk veiledning. Det er særlig behov for tydelighet om hva gode risikobaserte aktsomhetsvurderinger innebærer, og flere peker på utfordringer med «skjemaveldet».
Tre vanlige myter om aktsomhetsvurderinger – og hvorfor de ikke stemmer
Myte 1: «Virksomheter bør gjøre alt, overalt, samtidig»
Feil: Aktsomhetsvurderinger innebærer prioriteringer. Virksomheter har lov til å prioritere og fokusere på de største og viktigste negative påvirkningene først.
Myte 2: «Det finnes ingen grense for hva som kan forventes av virksomheter»
Feil: Aktsomhetsvurderinger skal stå i forhold til hvor alvorlig påvirkningen er, hvilken kontekst virksomheten opererer i, dens rolle og påvirkningskraft. Hver virksomhet skal ta ansvar for sitt – ansvaret skal ikke skyves over på andre.
Myte 3: «Virksomheter må være perfekte og aldri ha negativ påvirkning»
Feil: Aktsomhetsvurderinger handler om kontinuerlig forbedring, ikke perfeksjon. Vi ønsker at virksomheter tar tak i bærekraftsutfordringer, ikke at de trekker seg unna.
Kort oppsummert:
- Virksomheter må ikke være perfekte i alt, overalt, samtidig.
- Det forventes at man utfører aktsomhetsvurderinger og viser prioritering, forholdsmessighet og forbedring.
Kilde: Forbrukertilsynet. Tekst basert på LinkedIn-innlegg av Allan Lerberg Jørgensen (OECD Centre for RBC)
