Takket være spørsmål fra leder av Finanskomiteen Tuva Moflag (AP) til finansministeren om han vil sikre at norske selskaper får de samme forenklingene, og fra samme tidspunkt, som selskaper i EU, svarte Stoltenberg: «Jeg tar i denne saken utgangspunkt i at norske foretak til enhver tid bør stå overfor de samme kravene som foretak i EU.». Men hva betyr dette egentlig?
Omnibus forenklingsforslag
EUs omnibus 1 består av forenklingsforslag for både taxonomien, CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive) og CSDDD (Corporate Sustainability due Diligence Directive). Finansdepartementet rår bare over taxonomien (Lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon) og CSRD (Regnskapsloven), mens CSDDD ligger hos Barne-og familiedepartementet. CSDDD er ikke del av norsk rett ennå, men det er ventet at CSDDD tas inn i åpenhetsloven som nå evalueres. Finansministerens svar dekker altså bare CSRD og Taxonomien, og ikke CSDDD.
Stop the clock-direktiv vedtas 1. april
EUs Stop the clock-direktiv foreslår å utsette innføringen av rapporteringsplikt for foretak som skal rapportere for første gang fra regnskapsårene 2025 og 2026, med to år til henholdsvis regnskapsårene 2027 og 2028. Denne utsettelsen vil også gjelde norske foretak, ifølge finansministeren. EUs råd vedtok 26.03 sin posisjon og parlamentet vil stemme over Stop the Clock-direktivet allerede 1. april. Det er ventet at utsettelsen av innføringen vil bli vedtatt kjapt og uten stor motstand.
Fra 1000 til 200 foretak i Norge blir omfattet, om forslaget blir vedtatt
Når det gjelder det andre direktivet, som bl.a. foreslår å innsnevre virkeområdet for CSRD med 80% av nåværende pliktsubjekter, til kun store foretak med 1000 eller flere ansatte, så er det usikkert om hva som blir det endelige forsalget, og når det vedtas. Hvis forslaget går igjennom, vil det bare omfatte ca 200 norske foretak. Finansministeren skriver i sitt svar: «Det er usikkert når Kommisjonens forslag om endringer i virkeområdet for krav til bærekraftsrapportering vil bli behandlet og eventuelt vedtatt i EU, og hvilke endringer Rådet og Parlamentet vil gjøre. Regjeringen vil vurdere hvordan eventuelle endringer i virkeområdet for krav til bærekraftsrapportering bør gjennomføres i Norge etter at det er oppnådd enighet i EU. Jeg tar i denne saken utgangspunkt i at norske foretak til enhver tid bør stå overfor de samme kravene som foretak i EU».
Handlingsrom for Norge til å gå lengre enn EU
I EUs omnibus forslag står det at andre lands nasjonale regelverk må harmoniseres med EUs bærekraftsarbeid. Nettopp harmonisering var utgangspunktet for at vi fikk EUs bærekraftsregler, slik at det skulle være enklere for bedriftene å forholde seg til det samme regelverket. Det er viktig med samme regler siden det gir forutsigbarhet, men Omnibus-forslaget forbyr i praksis andre land å ha bærekraftsregler som har høyere standard, sier Furustøl.
Bryter med internasjonale anerkjente retningslinjene og Etisk handel Norges prinsipperklæring
– Vi er dermed i en situasjon hvor det ikke lenger er et gulv med en minimums-standard, men et tak som setter maks-standarden som da er en minimumsstandard. Dette går imot de internasjonale anerkjente retningslinjene og Etisk handel Norges prinsipperklæring. Det strider også mot våre medlemmers etisk handel arbeidet som ofte ligger over minimumskrav til ivaretakelse av menneskerettigheter, dyrevelferd, klima og miljø. Kommisjonens forslag kan i verste fall undergrave hele åpenhetslovens krav om risikobaserte aktsomhetsvurderinger utover førsteledd, og redusere omfanget av antall virksomheter dramatisk, avslutter Furustøl.
Etisk handel Norge støtter forenklinger, men man må kunne undersøke risikoer i leverandørkjedene
Etisk handel Norge har i flere uttalelser støttet opp om forenklinger, men ikke når de blant annet går så langt som å begrense aktsomhetsvurderinger til bare første leverandørledd og i praksis forbud for bedrifter å innhente risikoinformasjon fra underleverandører utover første ledd. Dette bryter fundamentalt med de internasjonale anerkjente standardene for godt samfunnsansvar som et enstemmig FN og OECDs-medlemsland har vedtatt: UNGP (UN Guiding Principles for Business and Human Rights) og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper om bærekraftig forretningspraksis. Både åpenhetsloven, CCDDD og deler av CSRD bygger på disse retningslinjene. Sammen med våre søsterorganisasjoner og andre europeiske og amerikanske flerpartssamarbeid har vi laget en felles uttalelse til EU-kommisjonen og parlamentet hvor vi ber om følgende:
CSRD:
- Opprettholde terskelverdiene av virksomheter som er omfattet
- Beholde viktige kvalitative datapunkter i de sosiale standardene i dobbelt vesentlighetsanalysen.
CSDDD:
- Gjøre risikobaserte aktsomhetsvurderinger, basert på forholdsmessighet, utover første ledd.
- Fjerne forbud mot å innhente leverandørinformasjon utover første ledd
- Beholde klimastiftelser, menneskerettighetsinstitusjoner og andre NGOer som viktige interessenter i aktsomhetsvurderingene.
- Beholde krav om at virksomheter skal både vedta og gjennomføre omstillingsplaner på klima.
- Beholde reglene om erstatningsansvar (civil liability)
Finansdepartementets side om Omnibus, CSRD og taxonomien: https://www.regjeringen.no/no/tema/okonomi-og-budsjett/finansmarkedene/barekraftsrapportering/id3059140/
Etisk handel Norges uttalelse rett etter kommisjonens forslag 26.februar: https://etiskhandel.no/aktuelle-saker/eus-omnibus-er-et-stort-tilbakeslag-for-et-baerekraftig-og-rettighetsbasert-europa/
