– Det er positivt at loven har endret bedriftenes adferd og at bruk av tvangsarbeid ikke lønner seg. Men viktigst er fortsatt internasjonalt politisk press på Kina slik at de slutter med statlig tvangsarbeid for uighurer og andre minoriteter, sier Heidi Furustøl daglig leder i Etisk handel Norge.
Erfaringene relevant for Norge og EU
– De amerikanske erfaringene med forbud mot tvangsarbeid er relevant både for Norge og EU. Allerede i desember 2024 trådde EUs forbud mot tvangsarbeid Forced Labour Regulation (FLR) i kraft og gjelder for fullt fra desember 2027. Vi svarte på Nærings-og fiskeridepartementets høringsforslag for to år siden, men så vidt jeg kjenner til, er det ikke skjedd noe siden da, sier Furustøl.
– Under valgkampen snakket jeg med en representant fra politisk ledelse som ikke en gang kjente til at det ville komme et slikt lovforbud. Til vedkommendes forsvar, så virker det som også EU har oversett loven. FLR er ikke del av omnibus-forslaget om å redusere rapporteringskravene i CSRD og CSDDD, og det er heller ikke blitt nevnt i diskusjonene rundt omnibus-2. Mitt råd er at både myndigheter og bedrifter må forberede seg ved å sette seg inn i lovkravene. De kan gjerne ta kontakt med oss for veiledning og sparring, sier Furustøl.
Loven har fått bedrifter til å endre atferd
Professor Laura T. Murphy står bak rapporten sammen med kollega Charlotte Tate. Murphy er professor i menneskerettigheter og moderne slaveri og jobbet som rådgiver i Biden-administrasjonen.
Konkusjonen i rapporten har vist at en slik lov kan ha konkret effekt: den har endret atferd hos bedrifter, gjort leverandørkjeder mer transparente, og påført økonomiske kostnader for selskaper som er involvert i tvangsarbeid eller sourcing fra Xinjiang-regionen.
Fra loven tredde i kraft har 16700 forsendelser og varer for 3,7 milliarder dollar blitt stoppet i tollen, mistenkt for å være knyttet til tvangsarbeid i Xinjiang-regionen. USA har ført opp 144 kinesiske selskaper og fabrikker, som mistenkes for tvangsarbeid spesielt i denne regionen, på en egen liste.
Må gjøres mer for å oppnå en varig effekt
Samtidig understreker rapporten at det fortsatt er et stykke igjen før målet om å fjerne statspålagt tvangsarbeid helt nås, og at kontinuerlig politisk vilje, robuste håndhevelsesmekanismer og internasjonal koordinering er nødvendig for å sikre at disse lovene får varig og bred effekt.
Loven har gitt betydelige endringer
– Bevisene tyder på at UFLPA virkelig har ført til betydelige endringer. Samtidig identifiserer vi utfordringer og argumenterer for at håndhevelsen bør være mer robust, skriver Murphy på sin LinkedIN-profil, og fortsetter:
– UFLPA alene vil ikke beskytte det uiguriske folket mot en autoritær regjering som er fast bestemt på å undertrykke og endre deres liv og levebrød. Men lovgivning som forbyr import av varer laget med tvangsarbeid, kombinert med sterk håndhevelse av slik lovgivning, er et effektivt verktøy for å få selskaper til å endre atferd når det gjelder tvangsarbeid i forsyningskjeder, og å holde de som ikke etterlever loven ansvarlige. Vi mener at det å vedta slike lover globalt vil gjøre hver enkelt nasjonale lov sterkere, skriver Murphy.
Høyrisikovarer som kan forbindes med tvangsarbeid:
Bomull:
- Import av bomull fra Xinjiang-provinsen er en av råvarene som har gått kraftig ned etter at loven ble iverksatt. Over 90 % av Kinas bomull dyrkes i denne regionen.
- Dette tyder på at aktører i klesindustrien har flyttet forsyningskjedene bort fra produsenter i Xinjiang og til andre områder som med sikkerhet eller stor sannsynlighet bruker bomull som ikke er fra Xinjiang. Blant annet brukes mer amerikansk bomull, selv om produksjonen av tekstiler foregår i Kina.
- Det er gjort funn om at klesimport fra Vietnam og Bangladesh til USA også har gått ned i noen segmenter etter UFLPA, blant annet fordi USA‐importører er mer forsiktige med leverandørkjeder som indirekte inkluderer tekstilmaterialer fra Xinjiang. usfashionindustry.com+1
Tomater og tilhørende produkter (tomatsaus til pasta mm):
Produkter som er merket «Italia» kan være fra Xinjiang. Flere selskaper innen tomatproduksjon er nå «rød-listet» på UFLPA-listen.
Kjøretøyindustrien:
Batterier, dekk, metallkomponenter og andre innsatsfaktorer blir overvåket i større grad etter lovens inntreden, og det er større sjanser for at slike varer blir undersøkt i tollen.
Solceller:
Industrien har begynt å skifte ut forsyningskjeder fra Xinjiang, og fått økt dokumentasjon og sporbarhet. Produsenter i andre land (og i USA) vurderer å øke egen produksjon av polysilicon som er en viktig innsatsfaktor i solceller.
Om rapporten:
Rapporten Assessing the Impact of the Uyghur Forced Labor Prevention Act After Three Years er skrevet av professor Laura T. Murphy og programsjef for The Freedom Fund, Charlotte Tate. I rapporten vurderer de hvordan den amerikanske loven UFLPA ((Uyghur Forced Labor Prevention Act) har fungert siden den trådte i kraft i juni 2022. Rapporten ser på håndhevelse av loven, endringer hos næringslivet, konsekvenser for de selskapene som blir rammet, og hvilken innvirkning loven har hatt på menneskerettighetssituasjonen for uigur-folket. Den peker også på utfordringer og gir konkrete anbefalinger for videre styrking av loven. Rapporten finner du her: Assessing the Impact of the Uyghur Forced Labor Prevention Act After Three Years
Hva er UFLPA og hvorfor ble den innført?
UFLPA (Uyghur Forced Labor Prevention Act) er en amerikansk lov vedtatt i desember 2021, som forbyr import av varer som helt eller delvis er produsert i Xinjiang, der det finnes dokumentert bruk av statspålagt tvangsarbeid. Loven har som mål å motvirke grove brudd på menneskerettighetene, særlig overfor uigur-folket og andre muslim- og tyrkisk-baserte minoriteter i regionen.
- UFLPA (Uyghur Forced Labor Prevention Act, USA) har allerede stoppet over 16.700 forsendelser verdt nærmere US$ 3,7 milliarder, mistenkt for å være knyttet til tvangsarbeid i Xinjiang-regionen.
- USA har satt flere selskaper og fabrikker på en liste som begrenser eksporten deres uten at importør kan dokumentere at tvangsarbeid er involvert.
- Det er tegn til at kinesiske myndigheter har forsøkt å dempe synlige former for undertrykking, som fjerning av noen kontrollposter og redusert overvåkning, trolig som svar på internasjonalt press.
Kilde: csis.org
Kina sender uigurer til fabrikker over hele landet
En etterforskning fra The Bureau of Investigative Journalism (TBIJ) har identifisert arbeidere fra Xinjiang i minst 75 fabrikker spredt over 11 regioner i Kina. Disse fabrikkene leverer produkter til over 100 globale merkevarer, inkludert Apple, Tesla og Samsung. Som tidligere skrevet utgjør de statlig drevne programmene for arbeidsfytting en betydelig utfordring, da det ofte er umulig å vite hvilke varer fra Kina som er laget med hjelp av uigurisk arbeidskraft.
Kina hevder arbeidet er frivillig
Kina legger ikke skjul på arbeidsflyttingsprogrammene. Myndighetene hevder at deltakelse er frivillig, og argumenterer for at det å flytte uigurer til jobber rundt om i landet gir dem økonomiske muligheter og bidrar til å bekjempe utbredt fattigdom i Xinjiang.
Tvangsarbeid med luselønn?
Titusenvis av uigurer jobber nå i disse programmene. Arbeiderne får lønn, men forholdene de jobber under er uklare. FN-eksperter på arbeidsliv, forskere og aktivister sier at programmene passer inn i velkjente mønstre for tvangsarbeid.
Jobbene gir myndighetene kontroll over uigurene
Eksperter og aktivister mener at uigurer vanligvis ikke har noe valg annet enn å akseptere jobbene de blir tildelt, og at programmene er en del av Beijings forsøk på å utøve kontroll over en minoritetsbefolkning som historisk har gjort motstand mot kinesisk styre.
Konfliktpunkt i handelskrigen
Overføringen av uiguriske arbeidere fra Xinjiang er et potensielt konfliktpunkt i handelskrigen mellom Kina og Trump-administrasjonen, som har anklaget Beijing for å «utnytte» USA og produsere varer til kunstig lave kostnader – blant annet gjennom arbeidsforhold basert på utnytting av arbeiderne. Utenriksminister Marco Rubio var en av hovedforfatterne bak loven fra 2021 da han var senator i Florida.
Kilde: The New York Times
