For å selge produktene dine på det europeiske marked må de være tvangsarbeidsfrie. Men hvordan sikrer du at din virksomhet ikke har produkter som er laget med tvangsarbeid?
På tampen av sommeren innførte Trump 12,5 % straffetoll for 60 land inklusiv Norge mens EU-land fikk 10 %. USAs begrunnelse var at Norge ikke hadde forbud mot tvangsarbeid. EUs ukjente tvangsarbeidsforordning kom dermed i søkelyset. Men hadde Trump rett og hvordan kan bedrifter forberede seg på den nye markedsadgangs-loven som trer i kraft 14.desember 2027?
18. september inviterer vi til webinar hvor vi går mer i dybden: Sånn forbereder du din virksomhet på EUs nye tvangsarbeidsforordning (FLR). I denne artikkelen gir vi deg en kort intro og bakgrunn.
Tvangsarbeid kan finnes i de fleste produkter
Tvangsarbeid kan finnes i nesten alle produkter, har ingen geografisk begrensning og EUs tvangsarbeidsforordningen (Forced Labour Regulation, FLR) setter heller ingen nedre terskelverdi på bedrifter som selger varer til EU-markedet.
FLR har kommet i skyggen av EUs omnibus forenklinger av bl.a. CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive) og EUs åpenhetslov CSDDD (Corporate Sustainability Due Diligence Directive), men kan være den loven som gjør aktsomhetsvurderinger til allemannseie. Kan du OECDs 6-trinnsmodell med god forankring, kartlegging og tiltak er du bedre forberedt enn virksomheter som bare leverer overfladiske redegjørelser etter åpenhetsloven.
En markedsadgangslov
FLR er ikke en rapporteringslov slik åpenhetsloven, CSRD og CSDDD er, men en markedsadgangslov. Dette betyr at det ikke er krav om å gjøre aktsomhetsvurderinger, men bedriften må dokumentere at produktene er tvangsarbeidsfrie og ifølge EU-kommisjonens veiledning:
«Due diligence is an effective way to identify and address forced labour risks. In this context a company’s due diligence, albeit not imposed by the Regulation, could help a company comply with the Regulation” (side 51). Videre står det at informasjon fra bedriften kan være:
“Reports on due diligence efforts undertaken, including those in compliance with applicable national and EU laws” (side 25).
Å gjøre grundige aktsomhetsvurderinger etter åpenhetsloven gir dermed også uttelling på FLR EU-markedsadgang.
Åpenhetsloven må ikke svekkes
9 000 norske virksomheter er pålagt å gjøre aktsomhetsvurderinger på menneskerettigheter. I forbindelse med Omnibus-reguleringene har flere tatt til orde for å heve terskelverdiene på åpenhetsloven. Noen vil ha dem like høye som EUs CSDDD og CSRD, som betyr mellom 100 og 200 virksomheter. Andre, slik som revisorforeningen, vil heve terskelverdiene til omtrent 1800 virksomheter. Begrunnelsen er at det er for byrdefullt for mindre virksomheter å gjøre aktsomhetsvurderinger.
Ansvarlighet handler ikke om størrelse
Det kan være krevende å gjøre aktsomhetsvurderinger, men bør ikke bedrifter unngå å selge produkter som kan være laget av tvangsarbeid eller andre grove menneskerettighetsbrudd? Og hva handler egentlig ansvar om? OECDs kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv i Norge skriver så treffende på sine hjemmesider:
«Ansvarlighet handler ikke om størrelse. Om selskapet er lite eller stort – alle må forholde seg til risiko for mennesker, samfunn og miljø.»
Dette betyr at også små virksomheter kan ha leverandørkjeder med høy risiko, men også at plikten til å handle vurderes utifra et forholdsmessighetsprinsipp. Medlemmer i Etisk handel Norge, både små og store, må hvert år levere en offentlig rapport om fremdriften i aktsomhetsvurderings-arbeidet og denne medlemsrapporten brukes av mange også som redegjørelse for åpenhetsloven. Vi har nå for tredje gang laget god-praksis rapporten Åpenhet om Ansvar hvor vi viser utdrag fra medlemmenes rapporter på de ulike 6-trinnen, slik at andre virksomheter kan la seg inspirere.
Åpenhetsloven som sterkeste kort mot Trumps tollsatser
I motsvaret til Trump har både regjeringen og NHO trukket frem åpenhetsloven som bevis på at Norge allerede jobber godt mot tvangsarbeid i leverandørkjeden. Dette er bare delvis riktig og vi har samme inntrykk som Forbrukertilsynet som i sine kontroller har avdekket at «et gjennomgående trekk er at redegjørelsene må bli mer konkrete om funnene og tiltakene i virksomhetene.
Tiden for å svekke åpenhetsloven kan ikke være nå. Istedenfor må åpenhetsloven styrkes, og den kan fort også bli vårt sterkeste kort mot Trumps økende tollsatser.
USA var først i 1930, deretter EU i 2024
Norge har forbud mot tvangsarbeid i Norge, men det er ikke forbudt å produsere eller selge produkter som kan være laget med tvangsarbeid. Trump har derfor rett i sin begrunnelse. USA har siden 1930 i Section 307 i Tariff Act of 1930 (jf. 9 U.S.C. § 1307) forbudt import til USA av varer som er produsert helt eller delvis ved bruk av tvangsarbeid, straffearbeid eller gjeldsbundet arbeid. Dette betyr at varer produsert ved tvangsarbeid ikke har adgang til det amerikanske markedet.
Definisjonen av tvangsarbeid er den samme ILO-konvensjonen nr 29 innlemmet i norsk lov: «Ved uttrykket «tvangsarbeide» i denne overenskomst menes alt arbeide eller enhver tjeneste som forlanges av nogen under trussel om straff og til hvilket arbeide eller tjeneste vedkommende personer ikke frivillig har tilbudt sig».
I 2021 innførte USA Uyghur Forced Labor Prevention Act (UFLPA) som ikke var et nytt forbud, men styrket håndhevingen av forbudet i §1307 for varer med tilknytning til Xinjiang. UFLPA innførte den såkalte «Rebuttable presumption» – alle varer produsert helt eller delvis i Xinjiang og som antas å være produsert med tvangsarbeid med mindre importøren kan bevise det motsatte. Det oppdateres også en egen UFLPA-liste med navn over virksomheter. EU vedtok 19.november 2024 Forced Labour Regulation (FLR) og den kan minne om UFLPA siden den også har motsatt bevisbyrde på virksomheten (økonomisk operatør) som setter produktet på EU-markedet, men loven retter seg ikke spesifikt mot Xinjiang i Kina, men til alle geografier.
EU-kommisjonen med egen FLR-portal
EU-kommisjonen har utarbeidet en egen FLR-portal med både veiledning, database og oversikt over kompetente nasjonale myndigheter. Ved mistanke kreves det due diligence-dokumentasjon fra markedsoperatøren (economic operator) innen 15 dager og deretter er det 30 dager på å avgjøre om det er grunn til å iverksette mer formelle undersøkelser. Det er en todeling av myndighetsoppfølging: en myndighet (icsamarbeid med EU-kommisjonen) som skal iverksette etterforskning og beslutningstaking om produkter er fremstilt med tvangsarbeid, og en annen myndighet, som står for håndhevingen.
Ingen norske myndigheter utpekt
Det er bestemt at det er tolletaten som skal stoppe produktene etter beskjed fra etterforskende myndighet. Men det er fortsatt ikke besluttet hvem som er etterforskende og besluttende myndighet i Norge. Senest under Arendalsuka spurte vi statssekretær Martinsen i NFD om hva som var status og sa at det nå haster å få bedriftene klare til FLR. Svaret var at hvem som skal være etterforskende fortsatt lå til vurdering av departementet. Da Åpenhetsloven ble innført, brukte Forbrukertilsynet (og vi i Etisk handel Norge) mye tid på veiledning av bedriftene de tre første årene. Nå er det bare 1,5 år til 14. desember 2027, så nå haster det å komme i gang.
Kom gjerne på vårt webinar 18.september om hvordan din bedrift kan forberede seg til FLR.
– Åpenhetsloven gir bedriftene et forsprang når ny EU-lovgivning om tvangsarbeid kommer
Faktaboks
- FLR er ikke en rapporteringslov, men en markedsadgangslov: Kan du ikke dokumentere at produktet er fritt for tvangsarbeid, kan det stenges ute fra EU-markedet.
- Forbyr produkter laget med tvangsarbeid Ingen produkter som er helt eller delvis produsert med tvangsarbeid kan selges i eller eksporteres fra EU.
- Gjelder alle produkter og alle sektorer Regelen omfatter alle varer, uavhengig av bransje, opprinnelsesland eller hvor i leverandørkjeden tvangsarbeidet har skjedd.
- Gjelder alle virksomheter Importører, produsenter, distributører, forhandlere og nettbutikker må sikre at produktene deres er fri for tvangsarbeid – omvendt bevisbyrde
- Myndighetene etterforsker risikoprodukter EU-kommisjonen og nasjonale myndigheter kan undersøke produkter der det er mistanke om tvangsarbeid, basert på en risikobasert tilnærming.
- Produkter kan trekkes fra markedet Hvis tvangsarbeid bekreftes, kan produktene forbys, trekkes tilbake, beslaglegges og i noen tilfeller destrueres eller erstattes.
- Trer i kraft 14. desember 2027 i både EU og Norge. Virksomheter bør bruke tiden fram til da til å kartlegge leverandørkjeder, identifisere risiko og dokumentere arbeidet mot tvangsarbeid.
Ta kontakt med oss i Etisk handel Norge. Vi har 26 års erfaring med aktsomhetsvurderinger og forebygging av tvangsarbeid – ta kontakt!
