Under Arendalsuka hadde Etisk handel Norge tre spennende arrangementer som tok opp utfordringer i ulike bransjer.
- Tre år med åpenhetsloven: Hvilke forbedringer ser vi i leverandørkjedene?
- Hva befinner seg bak skjermen på våre PCer og mobiltelefoner?
- Hvordan kan tekstilbransjen bli mer bærekraftig?
Tre år med åpenhetsloven – hvilke forbedringer ser vi i leverandørkjeden?
✍For tredje år på rad hadde rundt 9.000 norske virksomheter frist 30. juni til å redegjøre for sine aktsomhetsvurderinger. På Arendalsuka tok vi en oppsummering av åpenhetsloven så langt. Virker den? Hvilke utfordringer virksomhetene i møte med loven? Og ser vi forbedringer i leverandørkjedene?
Statssekretær Maria Varteressian fra Utenriksdepartementet mente at vi skal være fornøyde etter tre år med åpenhetsloven, men endring i praksis tar tid – enda lenger tar det å endre holdninger.
– Vi må ha en nullvisjon: Det skal ikke være greit at barn syr klærne våre, at kvinner blir utnyttet, eller at arbeidere jobber under svært dårlige forhold. Det skal være nulltoleranse for utnytting og overgrep. Vi må spille med åpne kort – ikke for å skrive gode rapporter, men for at arbeidere langt unna skal få det litt bedre.
🔍Eivind Pytte Ødegård fra KPMG har vært med å evaluere loven.
– Mange er fornøyde med sin egen innsats, men få er åpne om utfordringene i leverandørkjeden. KPMGs rapport “Åpenhetsloven – Status i norsk næringsliv” viser at de fleste fokuserer på skrivebordsarbeid og risikovurderinger – ikke konkrete tiltak ute i feltet. Har virksomhetene forstått loven godt nok og skjønner hva den går ut på?
🤔Hva kan din virksomhet lære av debatten?
- Bruk åpenhetsloven proaktivt – som et verktøy for reell forbedring, ikke bare rapportering.
- Sett tydelige ambisjoner, som for eksempel å jobbe med levelønn innen 2026 – det skaper både engasjement og retning.
- Vær åpen om leverandørutfordringer – det motiverer til faktisk handling.
- Samarbeid med fagbevegelsen og bruk ekspertisen i Etisk Handel Norge for å bli veiledet.
- Sammen kan vi bidra til bedre arbeidsforhold globalt – gjennom åpenhet, tydelige mål og konstruktiv dialog.
Les mer om saken på LinkedIn.
IT-bransjens utfordring «bak skjermen»
💻 IT-bransjen står overfor store utfordringer i sine komplekse og ofte uoversiktlige leverandørkjeder.
⚠️Brudd på menneskerettigheter, barnearbeid og miljøødeleggelser er en del av virkeligheten bak teknologien vi bruker hver dag. Kan vi vite hva vi får – og kan vi gjøre noe med det?
Det vi vet er at mye kobolt utvinnes i gruvene i Kongo og barnearbeid er svært utbredt, ifølge generalsekretær i Amnesty International Norge, John Peder Egenæs.
🥵 12-åringer er lette og smidige i kroppen og er derfor godt egnet som arbeidskraft langt ned i smale gruver.
💵 Barna tjener mellom 1-2 dollar om dagen.
Når de store innkjøperne er opptatt av sine leverandørkjeder så fører det til at det også stilles krav til stater som har gruver med sjeldne metaller.
🗣️Debatten ble ledet av Jonas Holmqvist (t.v). Paneldeltakerne Heidi Furustøl fra Etisk handel Norge. , Adriana Klepsvik fra Atea Norge og Turi Pettersen fra Advania Norge, Daniel Henriksen fra Intility og John Peder Egenæs fra Amnesty, var enige om mye. Både hvilke utfordringer IT-bransjen står ovenfor og hva som kan gjøres. Her er noen felles hovedpunkter IT-bransjen jobber med:
- Bransjeorganisasjoner er gull verdt.
- Egen, selvstendig innsikt i egen verdikjede er uvurderlig. Vi må forstå hvem vi kjøper av, hvem de kjøper av, og hvilke forhold råvarene hentes ut under.
- Sporbarhet er nøkkelen: Vi har kommet langt, men transparensen i verdikjedene kan fremdeles bli bedre. Uten presis og pålitelig sporbarhet, blir ansvarlighet vanskelig å dokumentere – og enda vanskeligere å etterleve.
- Samarbeid på tvers: Spesielt med kundeleddet. Kunder som stiller krav kan gi et markedspress som driver hele bransjen i riktig retning.
Les hele posten på LinkedIn.
Hvordan kan tekstilbransjen bli mer bærekraftig?
🧥👠Motebransje-dilemmaer: Hvordan bli kvitt overproduksjon? Må det produseres færre klær for å holde seg innenfor Parisavtalens mål?
👕Er resirkulert polyester et godt alternativ som bærekraftig materiale?
⚠️Tar klesmerker i Norden som nok ansvar i leverandørkjeden?
En ting var de alle enige i: Trusselen fra selskaper som Temu og SHEIN ødelegger for en mer ansvarlig og bærekraftig klesbransje. Det viste bærekraftssjef i Bergans Yngvill Ofstad da hun tok fram en Bergans t-skjorte kopi kjøpt på Temu. Den var billig, den var i elendig kvalitet med dårlige sømmer og den var i billig polyester i stedet for i kvalitetsmaterialer fra Bergans.
Les hele LinkedIn-posten her.
