Arbeidernes dag markeres i hele Pakistan. Sikkerhet og helse på arbeidsplassen er et av de viktigste parolene som løftes i 1. mai togene i verdens 5. mest bebodde land, hvor bare 5% av arbeiderne er organisert i fagbevegelser.
Mens 1. mai markeringen i Norge for mange har blitt den dagen da hagen rakes og blomster plantes ut for sommersesongen, er det et helt annet alvor over 1. mai markeringene rundt omkring i verden. Arbeidernes rettigheter globalt har møtt mange utfordringer, og ifølge den siste ITUC Global Rights Index har misbruk av arbeidstakeres rettigheter nådd rekordhøyder i 20221. Rapporten dekker 148 land og viser at det bare er tre land i verden som har sett forbedringer i sine vurderinger dette året.
Første mai løftes fanene om å få bedre sikkerhet og helse på arbeidsplassene
– Pakistan har sakket akterut når det gjelder HMS, selv om vi ikke har sett fabrikk-bygninger kollapse som i Bangladesh, sier Geir Tonstol, direktøren for ILOs landkontor i Pakistan.
Pakistan er et attraktivt land å handle med for norske virksomheter. Blant medlemmene i Etisk handel Norge, er det særlig tekstil-selskaper som har kontrakter med fabrikker i Pakistan.
Fagforeninger (nesten) uten kvinner
Landet som er verdens 5. mest befolkede land, har en gunstig handelsavtale med EU hvor de får handle tollfritt med EU mot at de overholder 27 konvensjoner. Landet har imidlertid mye å gå på når det gjelder organisering av fagforeninger. Kvinner finner du sjelden i fagforeninger og enda sjeldnere i ledelsen. Og minoriteter blir forskjellsbehandlet.
Likevel er Geir Tonstol optimist.
– Landet har kommet seg gjennom Corona-epidemien og valget i februar. Nå ser det ut som Pakistan går inn i en roligere periode med mer stabil økonomi.
Leder ILO-kontor med 50 medarbeidere i Islamabad
Tonstol en av fem nordmenn som er utstasjonert for ILO (International Labour Organization) rundt omkring i verden. Han leder kontoret i Islamabad med 50 medarbeidere. Han har jobbet i ILO siden 2002 og har lang fartstid både fra hovedkontoret i Genève og fra Etiopia, hvor han har vært utstasjonert.
– Jeg er veldig privilegert som har en så interessant jobb. I Pakistan jobber vi med å støtte myndighetene i å ratifisere og implementere ILO’s arbeidskonvensjoner. Dette er viktig for Pakistans handel med EU, sier Tonstol som har vært direktør i landet siden januar 2003.
Fragmentert fagforening
Pakistan har hatt fagbevegelse siden landet ble til i 1947. Noen fagbevegelser er registrert hos myndighetene, andre er ikke.
- Fagbevegelser opererer kun i formell sektor, mens 75% av arbeiderne, og mange kvinnene jobber i uformell sektor. Med sine 244 millioner innbyggere er likevel 5% et betydelig tall i antall mennesker, sier Tonstol.
Fagbevegelsen er svært fragmentert i Pakistan, med mer enn 200 føderasjoner.
– Skapes det mange «useriøse» fagorganisasjoner hvor de som stifter disse vil mæle sin egen kake, for å få mer makt og eventuelt mulighet til korrupsjon?
- Det er dessverre en realitet. Hvem som helst kan skape en fagforening. Vi får rapporter om at arbeidsgivere selv etablerer fagbevegelser for å begrense legitime fagbevegelser. Det kan kun være tre fagbevegelser i et gitt foretak og vi ser til og med at arbeidsgivere etablerer tre fagbevegelser ved oppstart av et foretak for å forhindre at arbeidere skal få opprette egne fagbevegelser.
Pakistans grunnlov sikrer retten til fagforeningsfrihet
Artikkel 17 i Pakistans grunnlov sikrer retten til fagforeningsfrihet. Pakistan har ratifisert ILO-konvensjonen om fagforeningsfrihet og kollektive forhandlinger.
– Pakistans grunnlov legger noe begrensning på fagforeningsfrihet i forbindelse med sektorer som er definert som essensielle tjenester eller hvor det er nasjonale interesser, sier Tonstol.
Tonstol har akkurat kommet tilbake fra Balutsjistan hvor han har vært på gruvebesøk. Balutsjistan er Pakistans største og minst utviklede provins hvor hovedindustrien er gruvedrift. Den store provinsen som dekker 43% av Pakistan har en spredt befolkning og området består hovedsakelig av stammesamfunn.
– Det er ti ulike grupperinger av fagforeninger som kjemper for sine egne interesser i gruvesektoren. Vi ser verdien av at sektoren snakker med en stemme og jobber for å få frem en felles plattform for gruveselskapene i Balutsjistan. Det er ikke så lett, sier Tonstol.
Gruvesektorene er ganske eksponert for misbruk av arbeidernes rettigheter. Det samme er skipsopphuggingsindustrien som er en av de mest utsatte næringene, og hvor også norske båter hugges opp, sier Tonstol. En av de største oppgavene for ILO i Pakistan er likevel å jobbe med tekstilsektoren i landet.
Minoriteter diskrimineres
- Hva med minoriteter og marginaliserte befolkningsgrupper, særlig kristne og hinduer, har de samme muligheter på arbeidsmarkedet og i fagorganisasjoner som andre arbeidere i Pakistan?
- Minoriteter møter store utfordringer i arbeidsmarkedet i Pakistan. Tilgang til jobbtrening, jobb i formell sektor, minstelønn, medlemskap i fagbevegelser og andre goder, er områder hvor minoriteter møter diskriminering og stiller svakere enn majoritetsbefolkningen. ILO har tatt opp dette med Pakistan i forbindelse med at Pakistan i forbindelse med ratifiseringer av konvensjoner.
Råd til norske bedrifter med leverandører fra Pakistan
- Hvordan kan våre medlemmer og andre norske virksomheter sikre seg at kontrakter og samarbeid de inngår har gode ordninger for fagforeninger eller gode alternativer?
- Dette bør inngå i kontrakter som signeres mellom partene. Så må det eksistere rutiner for monitorering og rapportering. Her fins det mange ordninger, inkludert ILOs Better Work program, sier Tonstad.
– Det er lurt å jobbe med arbeidsgiverforeninger, fagbevegelser og ILO. Vi har egne programmer som har søkelys på anstendig arbeid i leverandørkjedene.
– Hvis en norsk bedrift handler fra et pakistansk selskap må den norske bedriften sjekke at leverandøren overholder lover og standarder. Ved å delta i Better Work-programmet spares bedriftene som handler med pakistanske selskaper mye tid og hodebry. For eksempel kan et stort internasjonalt selskap komme til oss og si at de vil kjøpe tekstiler fra navngitte fabrikkene i Pakistan. Hvis disse fabrikkene går inn i et Better Work-program, så utfører vi arbeidet med å sjekke at de overholder lover, regler og avtaler, forteller Tonstol.
Tre av 148 land har forbedret arbeidstaker rettigheter
Her er noen nøkkelfunn fra den siste rapporten til ITUC Global Rights Index :
- Rettigheten til å streike blir stadig kriminalisert, med alvorlige restriksjoner eller forbud mot streiker i 129 av de 148 landene i rapporten1.
- Kollektive forhandlingsrettigheter blir hindret med alvorlige restriksjoner i 117 land1.
- Midtøsten og Nord-Afrika er rangert som den verste regionen for arbeidstakeres rettigheter1.
Det er viktig å merke seg at selv om det er noen forbedringer, viser den generelle trenden at arbeidernes rettigheter globalt har blitt verre, ikke bedre. Dette understreker behovet for kontinuerlig innsats for å beskytte og fremme arbeidstakeres rettigheter over hele verden.
Hva er ILOs Better Work?
ILOs Better Work-program er et unikt partnerskapsprogram mellom Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) og International Finance Corporation (IFC).
Formålet er å forbedre overholdelsen av arbeidsstandarder og fremme konkurranseevnen i globale forsyningskjeder. Programmet utvikler skalerbare og bærekraftige løsninger som bygger samarbeid mellom regjeringer, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner og internasjonal handel.
Fagforeninger og kollektive forhandlinger
Fagforening og kollektive forhandlinger er ett av våre 13 prinsipper i vår prinsipperklæring, som våre medlemmer stiller seg bak. Mange medlemmer jobber spesielt med å sikre at arbeiderne i deres leverandørkjeder skal ha rett til fri fagorganisering og kollektive forhandlinger. Våre prinsippene er basert på FN- og ILO konvensjoner og angir minimums- og ikke maksimumstandarder.
2.1 Arbeidere skal uten unntak ha rett til å slutte seg til eller etablere fagforeninger etter eget ønske, og til å forhandle kollektivt. Arbeidsgiver skal ikke blande seg inn i, hindre eller motarbeide fagorganisering eller kollektive forhandlinger.
2.2 Fagforeningsrepresentanter skal ikke diskrimineres eller hindres i å utføre sitt fagforeningsarbeid.
2.3 Dersom retten til fri organisering og/eller kollektive forhandlinger er begrenset ved lov, skal arbeidsgiveren legge til rette for, og ikke hindre alternative mekanismer for fri og uavhengig organisering og forhandling.
