Oljefondet Europas største investor på israelsk-okkupert territorium, ifølge en rapport fra Don’t Buy into Occupation (DBIO).Oljefondet Europas største investor på israelsk-okkupert territorium, ifølge en rapport fra Don’t Buy into Occupation (DBIO). Oljefondets etikkråd har slått fast at Oljefondet kan investere i israelske selskaper – til tross for at det kan være en risiko for at de medvirker til folkerettsbrudd.
Etikkrådet viser til mandatet de har fått av Finansdepartementet, skriver VG.
I fjor sommer slo FN-domstolen fast at Israels okkupasjon av Vestbredden og deres overføring av egen befolkning til området, er ulovlig etter internasjonal lov.
Regjeringen advarte siden norske bedrifter mot å drive handel tilknyttet de israelske bosetningene. Organisasjonene, inklusiv Etisk handel Norge som har underskrevet brevet, mener Norge opererer med to standarder når regjeringen fraråder private bedrifter å handle med israelske bosetninger.
– Dette skaper en uholdbar situasjon der staten stiller høyere krav til private aktører enn seg selv gjennom Oljefondet, heter det i brevet.
Oppfordringen fra 50 norske organisasjoner:
- Pålegge Norges Bank å trekke alle investeringer fra selskaper hvor det er en uakseptabel risiko for medvirkning til folkerettsbrudd i okkupert palestinsk område.
- Ta initiativ til å presisere «Retningslinjene for utelukkelse og observasjon» fra Oljefondet, slik at disse bringes i samsvar med folkeretten.
Statssekretær Ellen Reitan (Ap) skriver dette til VG:
– Om vurdering av selskaper Statens pensjonsfond utland kan investere i, har vi et rammeverk som fungerer godt og som har bred støtte i Stortinget.
– Det faglig uavhengige Etikkrådet vurderer om selskaper fondet er investert i skal utelukkes eller settes til observasjon.
Fondet har siden 2009 utelukket til sammen ti selskaper som følge av virksomhet på Vestbredden.
Når VG tar kontakt med sekretariatsleder i Etikkrådet, Eli Ane Lund, viser hun videre til årsmeldingen deres som kom i slutten av mars.
Der står det at retningslinjene de har fått fra Finansdepartementet ikke utelukker at Oljefondet kan investere i selskaper som knyttes til Israels okkupasjon.
I fjor ble det registrert 1420 angrep fra israelske bosettere mot palestinere på Vestbredden. Det inkluderer vold mot personer og ødeleggelse av eiendom.
I januar annonserte Israels forsvarsminister at alle voldelige bosettere som sitter i såkalt administrativ forvaring, skulle løslates.
Amnesty: Oljefondet opprettholder okkupasjonen
Amnesty mener at Oljefondet er en av de største investorene i selskaper som bidrar til å opprettholde okkupasjonen. Oljefondet bør trekke seg ut av selskaper som kan knyttes direkte til Israels okkupasjon og som har en høy risiko for å medvirke til folkerettsbrudd, sier Amnesty-forsker Budour Hassan til VG. Hun er hovedforfatter av rapporten der Amnesty konkluderer med at Israel begår folkemord mot palestinerne på Gazastripen.
– Vi ser at israelske bosettere nyter beskyttelse under israelsk sivilrett, mens palestinere er underlagt israelsk militærrett, som er helt annerledes, sier Hassan.
I fjor ble det registrert 1420 angrep fra israelske bosettere mot palestinere på Vestbredden. Det inkluderer vold mot personer og ødeleggelse av eiendom. I løpet av 2024 ble over 300 familier drevet på flukt fordi bosettere gikk til angrep, ifølge Flyktninghjelpen. Bosetterne var beskyttet av israelske styrker.
Oljefondet opprettholder okkupasjonen indirekte
Amnesty mener at Oljefondet er en av de største investorene i selskaper som bidrar til å opprettholde okkupasjonen.
– De gjør det ikke direkte, greit, men de gjør det indirekte ved å investere i selskaper som er godt kjent for å ha vært medskyldige i brudd på folkeretten. Og det må stoppe, sier Sjoner.
