Om forordningen: Avskogingsforordningen ble introdusert for å «bekjempe klimaendringer og tap av biologisk mangfold» og er en del av den brede handlingsplanen Den grønne europeiske giv fra 2019, som igjen speiler EUs strategi for biologisk mangfold for 2030 samt Jord til bord-strategien.
Beskytte og gjenopprette verdens skoger
Avskogningsforordningen handler om implementering av EUs tiltak for å beskytte og gjenopprette verdens skoger, og den nye forordningen stiller strenge krav til avskoging og aktsomhetsvurderinger for selskaper som importerer eller eksporterer definerte råvarer til og/ eller fra EU-markedet. Råvarene som dekkes per i dag er kakao, gummi, storfe, kaffe, soya, trevirke og palmeolje, samt bearbeidete produkter som lages fra råvaren som for eksempel papir og kartonger. Forordningen forplikter virksomheter å sikre og dokumentere at produktene ikke har ført til avskoging og/ eller skogforringelse.
Mangel på avklaringer ga utsettelse
Forordningen skulle i utgangspunktet tre i kraft 30. desember 2024, men har mottatt sterk kritikk, protester og aktiv lobby-virksomhet fra flere internasjonale aktører knyttet til mangel på avklaringer, systemer og veiledning for å imøtekomme forordningens krav. Kommisjonen har nå foreslått å utsette dato for iverksettelse med 12 måneder for å gi virksomhetene tid til å forberede seg.
Hva skjer nå?
Kommisjonens forslag om ett års utsettelse på implementeringen er nå sendt for videre håndtering i EU-parlamentet og Rådet, som vil ta en endelig beslutning. Alt tyder på at det ikke vil åpnes for endringer i selve lovteksten, men at dato for implementering utsettes med 12 måneder. Hvis dette blir endelig utfall, vil forordningen gjelde fra 30. desember 2025. Vi anbefaler at de eventuelle 12 månedene brukes som en «innfasingsperiode» for å enda bedre sikre en god og effektiv implementering.
Avklaring av viktige detaljer
Veiledningsdokumentene som er utarbeidet av kommisjonen, inneholder blant annet detaljer om funksjonaliteter i informasjonssystemet, oppdateringer knyttet til sanksjoner samt avklaringer av viktige definisjoner som tidligere har gitt rom for ulike tolkninger av viktige detaljer. Oppdatert FAQ (ofte stilte spørsmål) inneholder nå 130 spørsmål og svar og dekker definisjoner, begreper og presiseringer som vi anbefaler alle å lese. Blant disse presiseringene er det blant annet gjort forenklinger med hensyn til sammensatte produkter, metodologien til klassifisering eller «benchmarking» av risiko på landnivå, og mulighet for bruk av samme DDS-referansenummer for flere tollprosedyrer.
Jordbruk legger stadig større beslag på skogen. Her er et eksempel på skogbruk som fortrenger regnskogen i Brasil. Avskogningsforordningen er EUs tiltak for å beskytte og gjenopprette verdens skoger.
Hvordan skal forordningen innlemmes i norsk lovgivning?
Den potensielle innfasingsperioden kan også gi norske myndigheter ekstra og verdifull tid til å avklare hvordan forordningen skal innlemmes i norsk lovgivning. Skal forordningen implementeres slik den er i EU, eller skal Norge ha status som tredjeland? Og hvem skal være ansvarlig myndighet? Dette er spørsmål som fremdeles må avklares nasjonalt. Vi anbefaler uansett alle norske virksomheter til å fortsette forberedelsene i samme tempo, jobbe tett med relevante leverandører og bruke utsettelsen som en mulighet til å styrke arbeidet ytterligere.
Hvordan forbereder våre medlemmer seg på EUs strategi for bærekraftige tekstiler som rulles ut gradvis fra 2025?
Vi har spurt tre av våre medlemmer hvordan de forbereder seg på utvidet produsentansvar som gradvis innføres i EU og EØS fra 2025. Først ut er Bergans med bærekraftsansvarlig Yngvill Oftstad.
Produsenten må ta ansvar for hele livssyklusen
Utvidet produsentansvar (EPR) er ett av 6 hovedtiltak som EU pålegger klesbedriftene å utføre for å kunne selge mer bærekraftig klær til forbrukerne. Strategien tar sikte på å redusere miljøpåvirkningen fra tekstilproduksjon, forbruk og avfall, samtidig som den skal fremme sirkulære forretningsmodeller. Et utvidet produsentansvar innebærer at produsentene må ta ansvar for hele livssyklusen til produktene de lager, inkludert avfallshåndtering.
– Vi er positive til utvidet produsentansvar for tekstiler (EPR). EPR har vist seg å være vellykkede ordninger på både emballasje og elektronikk, som i bunn og grunn legger til rette for at alle produsenter kan bli med på den dugnaden det er å samle inn, sortere og resirkulere materialene, sier bærekraftsansvarlig Yngvill Ofstad i Bergans.
EU jobber for at det skal bli lettere å få god informasjon om hvor bærekraftige klærne du kjøper er.
Produktpass i alle plagg fra 2025
For å bedre tilgangen på produktinformasjon vil EU innføre nye informasjonskrav om tekstilers bærekraftsaspekter. Dette skal gjøres blant annet gjennom bruk av digitale produktpass, som er en digital informasjonsplattform som skal gi detaljert og pålitelig informasjon om et produkts egenskaper gjennom hele livssyklusen. På den måten kan forbrukere lettere ta mer informerte valg med tanke på bærekraft, både før de kjøper produktet og gjennom levetiden til produktet. Bergans er klar til å feste sitt produktpass med QR-koder på alle vaskelapper i nye plagg fra 2025.
– Vi er godt i gang med å forberede oss på kravet om digitale produktpass. Vi har testet bruk av unike QR-koder i vaskelappen i produkter som en del av våre sirkulære initiativer, som abonnement på parkdresser og serviceavtaler. Planen er å ha slike unike QR-koder i alle produkter fra neste år, forteller Yngvill Ofstad i Bergans.
– Den fysiske delen av produktpasset er straks på plass, samtidig har vi ganske gode systemer for produktdataene våre. Nå avventer vi den endelige lovgivningen fra EU før vi velger plattform, det vil si hvor kundene lander når de skanner QR-kodene i produktene våre. Produktpass handler om god og tilgjengelig informasjon til kunden gjennom livsløpet til produktet, men vi vet ikke helt konkret hva slags informasjon reguleringen kommer til å kreve at vi oppgir, og på hvilken måte.
Det er fremdeles usikkert om det vil være mulig å spore hvert plagg tilbake til fabrikken der tekstilene produseres gjennom QR-koden som kommer når det digitale produktpasset kommer.
Det kan komme mye god informasjon i en vaskelapp
– I tillegg til vaskehenvisninger vil en vaskelapp kunne inneholde informasjon om materialkomposisjon, kontaktinformasjon til merkevare, tollkoder- og id nummer, men også dokumentasjon knyttet til bærekraft som for eksempel kjemikalier, andel resirkulerte materialer, sertifiseringer, sosiale aspekter og standarder hos fabrikken, trolig også klimaavtrykk. Etter hvert kanskje mikrofiberslipp, og informasjon som er viktig for levetiden til produktet, som tilgang på reservedeler, hvordan det kan repareres, muligens plattformer for videresalg, informasjon til avfallsbehandler / resirkulering, forklarer Yngvill Ofstad.
Om kort tid vil vaskelapper få en QR-kode du kan scanne og som vil gi deg ulike opplysninger om produktets bærekraftighet. Hvilke opplysninger EU vil kreve at QR-koden skal inneholde, er enda ikke helt avklart.
EU-kommisjonens strategi for bærekraftige tekstiler
EU-kommisjonens strategi for bærekraftige tekstiler er en av fire deler av den bredere handlingsplanen for sirkulær økonomi. Målet er å gjøre tekstilindustrien mer bærekraftig innen 2030. Strategien tar sikte på å redusere miljøpåvirkningen fra tekstilproduksjon, forbruk og avfall, samtidig som den skal fremme sirkulære forretningsmodeller.
Tekstilstrategien setter retning og rammer for hvordan fremtidens produksjon og forbruk av tekstiler vil være i EU og EØS, inkludert Norge. Dette er en viktig del av EUs grønne giv for et mer bærekraftig og konkurransedyktig Europa.
Krav til økodesign av tekstiler slik at de varer lenger, kan brukes om igjen, repareres og materialgjenvinnes, og ikke inneholder miljøgifter
Forbud mot destruksjon av usolgte klær: Dette skal redusere mengden avfall og tvinge produsenter til å finne mer bærekraftige løsninger for overflødig produksjon
Begrense utslipp av mikroplast
Krav til informasjon og digitale produktpass
Skjerper regelverket mot grønnvasking. Sikre pålitelig og sammenlignbar informasjon til forbrukerne om miljøfotavtrykk til produkter
Utvidet produsentansvar (EPR). Produsenten må ta ansvar for hele livssyklusen til produktene de lager, inkludert avfallshåndteringKilde: Miljødirektoratet.
Tekstilbransjen må forberede seg på å legge inn flere opplysninger om for eksempel bærekraftige materialer enn kun hvilket land plagget er produsert i.
Må til for å sette fart i resirkuleringen av tekstiler
– Utvidet produsentansvar (EPR) er helt nødvendig for å få satt fart i fiber-til-fiber resirkulering av tekstiler. Men vi etterlyser at EPR innretter seg på en måte som gir insentiver for ombruk, reparasjon og delemodeller, sier Ofstad.
– Produsentansvar retter seg tradisjonelt inn mot å dekke kostnader for innsamling, sortering og resirkulering, for eksempel når det gjelder emballasje. Men en skalljakke er ikke det samme som en melkekartong. Vi må lage ordninger som gir jakka et langt liv gjennom ombruk og reparasjon, før den går til resirkulering. Om en produsent tar ansvar for produktene sine ved å tilby reparasjon, bør dette også tilgodeses i en produsentansvarsordning, for eksempel ved at produsenten kan få et fradrag i vederlaget. Jeg mener det vil bidra til at flere handelsaktører tilbyr reparasjon og brukthandel, sier bærekraftsansvarlig i Bergans.
Implementering i EU og EØS:
Strategien vil bli implementert gjennom en rekke lover og forskrifter som vil gjelde i hele EU, inkludert EØS-landene. Noen av de viktigste initiativene inkluderer:
Økodesign-forordningen som vil sette spesifikke krav til hvordan tekstilprodukter skal designes for å være mer bærekraftige.
Utvidet produsentansvar for tekstiler, hvor produsenter vil bli ansvarlig for innsamling og behandling av tekstilavfall.
Obligatorisk rapportering om miljøpåvirkning og sirkulær økonomi-initiativ for tekstilselskaper.
Tidslinje:
Implementeringen vil skje trinnvis fram mot 2030, med enkelte tiltak som forventes å tre i kraft allerede fra 2025. Blant annet vil kravene til økodesign, inkludert bruken av resirkulerbare materialer og forbudet mot destruksjon av usolgte klær, komme tidlig i prosessen.
Denne strategien er et viktig skritt i EUs overordnede mål om å nå klimamålene for 2050, med en overgang til en sirkulær og klimanøytral økonomi.
Det nye produktpasset kan komme til å inneholde 15 ulike kategorier, ifølge Bergans partner Trimco, som har tatt dette bilde.
Bergans kaster ikke klær
–Ett av målene for EUs strategi for bærekraftige tekstiler er å minske at avfallshaugen fra tekstiler som kastes skal stoppes. Hvordan håndterer dere klær som ikke blir solgt?
-Vi kaster ikke klær. Produkter som ikke blir solgt i ordinære kanaler, selger vi gjennom Outlet-butikkene våre og Outlet på nett. Vi har egen systue som reparerer klær som kommer inn som reklamasjoner. Det som ikke lar seg reparere bruker vi deler av til å reparere andre ting, eller til å sy redesign-produkter.
Hvordan unngå overproduksjon?
Overproduksjon er et stort problem i tekstilbransjen. Hvordan jobber dere for å kjøpe inn riktige volumer i forhold til hva kunden etterspør?
– For å unngå at vi produserer mer klær enn vi selger, er det viktig med god planlegging. Før produksjonen starter, får vi inn bestillinger fra både våre egne butikker og forhandlere. Hvis vi ikke får nok bestillinger på et produkt, stoppes produksjonen.
Overproduksjon av klær i tekstilbransjen er en stor utfordring. Mindre enn 1 % av tekstiler som produseres globalt blir resirkulert til nye tekstiler. Bildet er tatt fra et bruktmarked i Nederland.
Ingen vil sitte med fulle lagre
– Det hender vi bommer og bestiller mer enn vi faktisk selger, slik vi så etter koronapandemien. Dette fører til at både våre og sportsbutikkenes lagre blir fulle, noe som påvirker vår fortjeneste negativt. Hvis vi produserer litt ekstra for å ha noe på lager til etterbestillinger, sitter vi med risikoen selv. Derfor er god planlegging og riktig prognosering helt avgjørende. Ingen ønsker å ha overfylte lagre, da dette binder opp verdier som ikke kan realiseres. I det siste har vi også jobbet med å smale inn sortimentet vårt og unngå overlappende produkter, noe vi vil fortsette med fremover, forteller Ofstad.
Åpenhet om ansvar inkluderer utdrag fra 57 medlemsbedrifters redegjørelser for aktsomhetsvurderinger, i tillegg til veiledning og lenker til nyttige ressurser. Publikasjonen følger de seks trinnene i OECDs modell for aktsomhetsvurderinger og er ment å inspirere virksomheter som vil i gang med arbeidet og lære av andre.
I år har vi spesielt vektlagt eksempler på tiltak for å stanse, forebygge, redusere og rette opp negativ påvirkning. Disse tiltakene har potensiale til å skape positive endringer i virksomhetenes leverandørkjeder og dermed for menneskene og miljøet som blir påvirket av dem.
