Menneskerettighetsloven for næringslivet – Åpenhetsloven pålegger rundt 9000 virksomheter som tilbyr varer og tjenester å aktivt arbeide med å identifisere og håndtere negativ påvirkning eller konsekvenser for mennesker og samfunn.
Dette innebærer en forpliktelse til å respektere grunnleggende menneskerettigheter og sikre anstendige arbeidsforhold. Virksomhetene er også forpliktet til å være åpne og transparente med offentligheten om deres innsats, og de må gi informasjon direkte til alle som søker det.
For å oppfylle disse kravene, må virksomhetene gjennomføre aktsomhetsvurderinger – en metode og prosess som består av seks trinn og gjentas regelmessig. I løpet av disse vurderingene må virksomhetene kartlegge potensiell negativ påvirkning de har eller står i fare for å ha. Deretter må de implementere tiltak for å hindre, avverge eller begrense skader, og nøye følge opp effektiviteten av disse tiltakene. Denne prosessen må omfatte forhold internt i virksomheten, så vel som i leverandørkjeder og forretningspartnere.
En essensiell del av aktsomhetsvurderingene er å aktivt kommunisere med og lytte til personer som allerede har blitt, eller potensielt kan bli, negativt påvirket av virksomheten. Dette understreker viktigheten av å ta hensyn til interessentenes perspektiver og opplevelser for å sikre en helhetlig og etisk tilnærming til virksomhetens påvirkning på samfunnet.
Loven blir omtalt som «Menneskerettighetsloven for næringslivet», og skal sikre allmenheten tilgang til informasjon for slik at også forbrukere og interessenter kan følg med på virksomhetenes åpenhet rundt sine utfordringer i leverandørkjedene. Den største feilen virksomhetene gjør når de rapporterer på åpenhetsloven, er at de i liten grad redegjør for de negative forhold som de avdekker. Om man ikke finner noen negative arbeidsforhold kan det tyde på at man ikke har gjort gode nok aktsomhetsvurderinger.
For å oppnå lovens formål krever loven at mellomstore og store virksomheter pålegges å utføre aktsomhetsvurderinger. I tillegg kommer informasjonsplikten. Aktsomhetsvurderinger regnes som den internasjonale gullstandarden for godt samfunnsansvar. Den bygger på FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv. Aktsomhetsvurderinger er en metode som alle medlemsbedrifter i Etisk handel Norge allerede forplikter seg til å bruke. Ved å utføre aktsomhetsvurderinger gjennom 6 steg blir bedrifter og selskaper bedre i stand til å kunne stanse, forebygge eller begrense negative konsekvenser på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold som virksomhetene kan knyttes til direkte eller indirekte.
Åpenhetsloven representerer en unik mulighet til å gjøre en betydelig positiv forskjell. Den skaper en vei for forbedring av arbeidsforholdene til millioner av arbeidere i norske virksomheters leverandørkjeder. Ved å omfavne Åpenhetsloven, posisjonerer Norge seg igjen som en internasjonal pionér for ansvarlig næringsliv og bærekraftig forretningspraksis. Med Åpenhetsloven styrker norske selskaper ikke bare sin egen integritet og omdømme, men bidrar også til et globalt næringsliv som jobber mot en mer rettferdig og bærekraftig fremtid. Etisk Handel Norge oppfordrer alle virksomheter til å jobbe godt og seriøst med Åpenhetsloven slik at vi sammen kan bidra til å skape en verden der ansvarlig forretningsdrift er en selvfølge, ikke bare en forpliktelse.
|
Modellen har 6 trinn som beskriver hvordan virksomheter kan jobbe for mer ansvarlig og bærekraftig forretningspraksis. Å være god på aktsomhetsvurderinger betyr ikke at en virksomhet ikke har negativ påvirkning på mennesker, dyr, samfunn og miljø, men heller at virksomheten er åpen og ærlig om utfordringer og håndterer dette på best mulig måte i samråd med sine interessenter.
Etisk handel Norge har egen veiledning til aktsomhetsvurderinger på våre Kom i gang-sider.
Etisk handel Norge holder jevnlig kurs for sine medlemmer i aktsomhetsvurderinger, og som medlem får du personlig oppfølging i ditt arbeid fra en av våre dyktige rådgivere. Ja, loven også gjelder større utenlandske virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge, og som er skattepliktige til Norge etter norsk intern lovgivning.
Redegjørelsen av aktsomhetsvurderingene skal oppdateres og offentliggjøres innen 30. juni hvert år og ellers ved vesentlige endringer i virksomhetens risikovurderinger. Alle virksomheter som omfattes av åpenhetsloven skal ha en rapport tilgjengelig på egen nettside.
Loven legger opp til en risikobasert tilnærming, hvor det er lovpålagt å utføre aktsomhetsvurderinger. Aktsomhetsvurderingene skal stå i forhold til foretakets størrelse, virksomhetens art, konteksten virksomheten finner sted innenfor, og alvorlighetsgraden og sannsynligheten for negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
For å innfri åpenhetsloven må du kunne redegjøre for alle 6 leddene i aktsomhetsvurderinger, og publisere rapporten eller oppdatere denne på egne nettsider innen 30.juni hvert år. Redegjørelsen kan gjerne offentliggjøres flere steder. Kravet til omfang av aktsomhetsvurderingene skal være forholdsmessig i forhold til virksomhetens størrelse, og må gjennomføres regelmessig. Medlemmer i Etisk handel Norge får opplæring i aktsomhetsvurderinger og oppfyller loven når de når basisnivået til Etisk handel Norge.
Forbrukertilsynet fører tilsyn med at bestemmelsene i loven overholdes. Tilsynet skjer ut fra hensynet til å fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
Forbrukertilsynet skal av eget tiltak, eller etter henvendelse fra andre, søke å påvirke virksomhetene til å innrette seg etter loven, herunder ved å føre forhandlinger med virksomhetene eller deres organisasjoner.
Virksomhetene er pålagt, gjennom aktsomhetsvurderingene, å kartlegge sin leverandørkjede og forretningspartnere. Basert på denne kartleggingen skal virksomhetene foreta en vurdering av hvor det er risiko for faktiske og potensielle brudd på anstendige arbeidsforhold og grunnleggende menneskerettigheter. Man må blant annet vurdere hvor alvorlig risikoen er, omfanget, og om det er mulighet for gjenoppretting. Deretter skal virksomhetene prioritere hvor de setter inn tiltak.
Hvis du kan oppgi kilde og land på dine varer og tjenester, være åpen om antall leverandører og fortell hvor mange av disse som anses som høyrisiko er du godt i gang med aktsomhetsvurderingene. Du skal kunne redegjøre for råvareleddene, men ikke nødvendigvis helt tilbake til opprinnelsessted.
Hvor langt ned i leverandørkjeden du må foreta aktsomhetsvurderinger, eller hvor mange underleverandører eller forretningspartnere du må vurdere, vil varierer alt ettersom hvordan risikoen er for din virksomhet og for virksomhetens enkelte produkter og tjenester.
Så lenge kartleggingen av leverandørkjedene og forretningsforbindelsene alltid er oppdatert, og virksomheten jevnlig foretar risikovurderinger, sørger du for at virksomheten din har oppdatert kunnskap om prioriteringene av hvor dypt og bredt aktsomhetsvurderingene skal foretas.
Det er dermed ikke en fasit på hvor langt ned i leverandørkjeden man må gå. Svaret henger sammen med selve aktsomhetsvurderings-prosessen.
Global produksjon skjer på kryss og tvers av landegrenser og i selvstendige produksjonsenheter hvor en norsk virksomhet ikke har formell innflytelse. Det er derfor ikke forventet at virksomheten har full kontroll over hele leverandørkjeden med det samme. Det er vanlig å gjøre en prioritering av hvilke leverandører en begynner å jobbe tettere med. Etisk handel Norge yter rådgivning og har verktøy for risiko- og mulighetsvurdering.
Med åpenhetsloven kan alle kreve å få informasjon fra virksomhetene om hvordan de håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser som er vurdert i aktsomhetsvurderingene. Retten til informasjon omfatter både generell informasjon om hvordan virksomheten håndterer negative konsekvenser, og spesifikk informasjon knyttet til varer og tjenester.
Forespørsler om informasjon må gis skriftlig. Svaret fra virksomhetene skal også være skriftlig, og skal være dekkende og forståelig. Svaret skal gis innen tre uker fra forespørselen er mottatt. I enkelte tilfeller kan det være grunnlag for utsatt frist, men da må det informeres om hvorfor og når svar kan ventes. Loven stiller også krav til informasjon som skal gis ved avslag.
Det er viktig å etablere gode rutiner for hvordan forespørsler om informasjon skal håndteres av virksomheten. En bør også ha opparbeidet seg en form for beredskap for å ta seg av henvendelser som måtte komme fra loven trer i kraft.
30. juni.2023 redegjorde rundt 9000 virksomheter for sine aktsomhetsvurderinger for å oppfylle åpenhetslovens krav. Men hva er egentlig en god redegjørelse? Og hvordan skal aktsomhetsvurderinger utføres? Svaret får du i Etisk handel Norges nye publikasjon som inneholder god praksis fra våre medlemmer samt veiledning og tips til arbeidet med aktsomhetsvurderinger.
Vi får mange spørsmål fra virksomheter om hvordan de skal utføre og redegjøre for aktsomhetsvurderinger. Som ledende fagmiljø har vi lang erfaring med både store og små virksomheter, og en rekke bransjer. I denne publikasjonen løfter vi frem eksempler på medlemmenes gode praksis på å redegjøre for, eller vise åpenhet om, ansvaret de tar gjennom sine aktsomhetsvurderinger. Vi håper publikasjonen kan være til inspirasjon for andre virksomheter som står på startstreken og skal i gang med å håndtere sin faktiske eller potensielle negative påvirkning på mennesker, dyr, samfunn og miljø.
Etisk handel Norges medlemmer har jobbet med aktsomhetsvurderinger for bærekraftig forretningspraksis i over 20 år. Som en del av medlems-forpliktelsene rapporterer virksomhetene årlig på dette arbeidet. Eksemplene fra medlemmenes rapporter er valgt ut av Etisk handel Norges rådgivere. De er utdrag fra lengre redegjørelser og viser kun en del av teksten. Det kan derfor være forskjell på det rapportskriver har ønsket å fremheve i virksomhetens redegjørelse og det vi har plukket ut og vist i denne publikasjonen. Selv om deutvalgte eksemplene viser god praksis, betyr ikke det nødvendigvis at virksomhetens redegjørelse i sin helhet holder samme høye nivå.
Å være god på aktsomhetsvurderinger betyr ikke at en virksomhet ikke har negativ påvirkning, men at virksomheten er åpen og ærlig om utfordringer og jobber for å håndtere dette på best mulig måte i samråd med sine interessenter.
Å redegjøre for aktsomhetsvurderinger er en ny måte å kommunisere om utfordringer og resultater på. Det handler om å kjenne til risiko for og faktisk negativ påvirkning i egen virksomhet, leverandørkjede og hos forretningsforbindelser og å dele denne informasjonen, kort oppsummert må virksomheter vite og vise. Denne åpenheten kan bidra til å øke fokus og dele løsninger på de store utfordringene i globale leverandørkjeder som ikke er løst. Gode aktsomhetsvurderinger bygger derfor på samarbeid, åpenhet og villighet til å endre «business as usual». I Etisk handel Norge ønsker vi at flest mulig virksomheter skal utføre og redegjøre for aktsomhetsvurderinger på best mulig måte. Derfor har vi samlet god praksis i denne publikasjonen som vi håper kan inspirere norske virksomheter i dette arbeidet.
Publikasjonen er delt opp i to deler. Først en innledning med veiledning om sentrale begreper som bærekraftig forretningspraksis, aktsomhetsvurderinger og åpenhetsloven. Deretter følger rapportens hoveddel: God praksis fra medlemmenes redegjørelser. Denne delen følger OECDs modell for aktsomhetsvurderinger trinn for trinn, med veiledning og eksempler på god praksis fra medlemmene.
I tillegg har vi inkludert en forklaring på hvorfor vi mener det aktuelle eksemplet er god praksis, samt gode tips som en virksomhet bør huske på i arbeidet. Vi refererer også til våre egne ressurser, både åpne og for medlemmer, som kan knyttes til hvert trinn.
Etisk handel Norge
