Stor interesse for å bli oppdatert på utviklingen i EU 

Daglig leder i Etisk handel Norge Heidi Furustøl og rådgiver Emilie Mysen Moe  følger utviklingen i EU på bærekraftsfeltet nøye. Det er utfordrende å holde seg oppdatert på hva som skjer på bærekraftsfeltet i EU til enhver tid.

Omnibus og EUs bærekraftsregler – hva betyr det for norske virksomheter? 

Som svar på Draghi-rapporten om styrket konkurranseevne har EU lansert flere såkalte Omnibus-pakker som skal minske rapporteringsbyrden og forenkle og samordne blant annet bærekraftsregelverket.  

I6.desember vedtok EU parlamentet, med et uventet flertall mellom sentrum-høyre og ytre høyre, den endelige versjonen av CSDDD og CSRD som deretter ble bekreftet av EUs ministerråd. Lovtekstene er forventet å bli publisert i mars-26 og er gjeldende for EU-land 20 dager etter publisering. I Norge må direktivene først EØS-behandles. Virksomheter som omfattes er minsket med 70% for CSDDD og 90% for CSRD og kan sies å være et tilbakeskritt for EUs Grønne Giv. Samtidig er det en stor milepæl at EUs har fått obligatorisk due diligence lovgivning, tre år etter at den norske åpenhetsloven. Lovvedtaket åpner opp for fremtidig utvidelse av scopet for CSRD og CSDDD. 

Samtidig gjelder fortsatt følgende lover for norske virksomheter av en viss størrelse: 

• Norsk regnskapslovs krav til bærekraftsrapportering 

• Åpenhetsloven 

• Lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon 

CSDDD – aktsomhetsvurderinger i praksis 

CSDDD (Corporate Sustainability Due Diligence Directive) er EUs direktiv om aktsomhetsvurderinger. Det handler om hva selskaper faktisk skal gjøre for å forebygge og håndtere negativ påvirkning på menneskerettigheter og miljø. 

Forslaget innebærer blant annet: 

• Gjelder selskaper med over 5000 ansatte og 1,5 mrd. euro i omsetning 

• Omfatter rundt 70% færre selskaper enn tidligere forslag. 1600 selskaper i EU og trolig 18 selskaper i Norge 

• Trer i kraft fra regnskapsåret 2029 

• Krever risikobaserte aktsomhetsvurderinger i hele verdikjeden, basert på UNGP og OECD 

• Begrensninger hvilken informasjon selskaper kan kreve inn 

• Sanksjoner redusert fra 5% til maks 3% av global omsetning, tatt vekk sivilrettslig søksmålsadgang 

• Ikke lenger krav om egen klimaomstillingsplan  

CSRD – rapporteringskravene strammes inn 

CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive) regulerer hva selskaper må rapportere offentlig om bærekraft. 

Omnibus har hevet terskelverdiene på CSRD betraktelig.terskelverdiene kraftig hevet. Det betyr at rundt 90% færre selskaper i EU vil være rapporteringspliktige. 

De nye terskelverdiene er: 

• Minst 1000 ansatte 

• 450 millioner euro i omsetning 

For norske virksomheter betyr dette at rundt 30 selskaper vil være direkte omfattet. 

ESRS – rapporteringsstandardene for CSRD 

CSRD følges av detaljerte rapporteringsstandarder kalt ESRS (European Sustainability Reporting Standards). 

Disse gjelder for alle rapporteringspliktige selskaper. 

EU har bedt EFRAG (organet som utvikler standardene) om å forenkle ESRS. Resultatet er: 

• 61% reduksjon i obligatoriske datapunkter 

• Mer fokus på kvantitative data 

• Under-under tema er tatt ut av temalisten i ESRS 1 

VSME – frivillig standard for små og mellomstore bedrifter 

VSME (Voluntary Sustainability Reporting Standard for SMEs) er EUs frivillige standard for virksomheter som ikke omfattes av CSRD. 

Den er betydelig enklere enn ESRS: 

• Rundt 100 datapunkter totalt 

• To moduler: grunnmodul og detaljert modul 

• Basert på prinsippet «hvis relevant» – kun rapportere det som er relevant 

• Ingen krav om ekstern attestasjon 

VSME sine negative sider

Dette gjør VSME særlig egnet for små og mellomstore virksomheter som vil jobbe strukturert med bærekraft uten å pådra seg unødvendig byråkrati. Men VSME-standarden har også negative sider. Blant annet inkluderer standarden kun et opplysningskrav om bekreftede hendelser som involverer arbeidere i verdikjeden. «Bekreftede hendelser» vil si formelle prosesser som rettslige tiltak, revisjoner, formelle klager eller klagemekanismer. 

Brudd med OECDs retningslinjer

Dette er et betydelig skifte fra OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter som understreker viktigheten av en risikobasert tilnærming og potensiell risiko. Med dette skillet vil ikke virksomheter rapportere på vesentlige deler av faktisk og potensiell risiko ettersom man oftest får informasjon om risiko for arbeidstakere og menneskerettigheter i informasjonskanaler utenfor disse formelle prosessene. 

EUDR – avskogingsforordningen 

Kravene innebærer at produkter må: 

• Ikke komme fra land avskoget eller degradert etter 31. desember 2020 

• Produktene gjelder innen trevirke, storfekjøtt, kaffe, kakao, palmeolje, soya gummi og bearbeidede produkter  

• Være lovlig produsert 

• Ha full sporbarhet, inkludert GPS-koordinater 

Regelverket er utsatt til 2026–2027, blant annet på grunn av tekniske utfordringer. 

Tvangsarbeidsforordningen (FLR) – Eus svar på den amerikanske Uighur Forced Labor Prevention Act 

• Formål: å forby produkter laget med tvangsarbeid på EUs indre marked, inkludert barnearbeid.  

• Definisjonen av tvangsarbeid er i tråd med ILO-konvensjonene (nr. 29 og 105): “arbeid/ytelse utvunnet ved trussel om straff og uten frivillighet” 

• Varer kan beslaglegges, selskap bøtelegges 

• Myndigheter i hvert land skal håndheve og skal foreta risikobaserte undersøkelser 

• EU-kommisjonen vil utarbeide og publisere en veileder om due diligence kontroll og risikofaktorer 14. juni 2026 

• Reguleringen gjelder fra 14.desember 2027 

• Det foreslås en database for informasjonsdeling på tvers av land 

• Ingen terskelverdier som sådan, men søker å hensynta SMBer 

Ta gjerne kontakt med oss i Etisk handel Norge for praktisk veiledning i hvordan din virksomhet skal oppfylle de nye lovkravene.