– Kinesiske myndigheter gjennomfører en langsiktig plan med hensikt å utsette minoriteter som uigurer, kasakher og andre etniske folkeslag for folkemord, hevder Sayragul Sauytbay.
– For å realisere denne planen begynte kinesiske myndigheter å planlegge terrorangrep med mål om å fremstille uigurene som terrorister og undertrykke dem. Vi kasakher blir undertrykket av andre grunner, som at vi har forretninger med Kasakhstan, som er ett av 26 land Kina lister opp som fiender.
Barna nektes morsmålet
Utover 2000-tallet ble den kinesiske tilstedeværelsen i i området hvor Sauytbay bodde med familien stadig mer fremtredende, i form av overvåking og diskriminering. En dag nektet sønnen hennes å gå i barnehagen. Han fortalte at barna måtte gå med teip over munnen.
– Jeg trodde ikke det jeg hørte, men det stemte. Kasakhiske barn fikk ikke snakke morsmålet sitt. Myndighetenes strategi var å kvele språk og kultur fra tidlig alder, sier hun.
Familien tok sønnen ut av barnehagen og hun ble selv rektor for fem barnehager, alle statlig drevet.
Tvunget til samvær med Han-kinesiske familier
Som del av et statlig «harmoniseringsprogram» ble kasakhiske minoriteter tvunget til å bo med Han-kinesiske familier åtte dager i måneden. I praksis betydde det husarbeid, underkastelse og, for mange kvinner, seksuelle overgrep.
– Det var som om en hel generasjon jenter ble voldtatt, sier Sauytbay.
For å unngå å overnatte, bestakk hun familiens overhode og snek seg hjem usett, for så å returnere tidlig neste morgen – alt for å unngå overvåkningskameraer og politipatruljer.
Arrestert og sendt til konsentrasjonsleir
I 2016 ønsket familien å flytte til Kasakhstan. Mann og barn fikk dra, men Sauytbay fikk inndratt passet og måtte bli igjen.
– En natt ble jeg oppsøkt i leiligheten min og bortført til en konsentrasjonsleir og tvunget til å bli lærer for fangene i leiren.
Brutal tortur og frykt
På konferansen fortalte hun om en over 80 år gammel kasakh-kvinne som ble bragt inn til leiren uten sko midt på vinteren. Den gamle kvinnen så at Sauytbay var kasakh og spurte derfor om hjelp. Saytbay tok hånden på skulderen hennes et par sekund, lenge nok til at de begge ble sendt til torturkammeret.
– Jeg ble sendt til den elektriske stolen, der strømstøtene fikk meg til å miste bevisstheten gang på gang, sier Saytbay som ble utsatt for mange typer tortur.
En annen gang ble hun straffet fordi hun så litt for lenge på en fange med det vaktene mente var et medlidende blikk. Det ble fanget opp av kamera og førte til tre dagers straff uten mat.
Skrikene fra torturkammeret
– Hver dag hørte vi skrik fra det eneste rommet uten kamera – torturrommet. Det var en forferdelig tid.
Leiren lå nær grensen til Kasakhstan, med rundt 2500 innsatte, alle muslimske minoriteter. De ble tvunget til å lære kinesisk, leve under konstant overvåking og ble straffet for den minste «feil».
– Kameraene var også i dusjene. Vaktene zoomet inn på fangenes kropper og lo mens de så på. Mange kvinner ble voldtatt, og friske fanger ble brukt til medisinske eksperimenter. Unge fikk fjernet organer, som ble solgt til Midtøsten. Muslimske organer er nemlig allerede «halal» og derfor ekstra etterspurt.
Kina benekter alt – men bevisene vokser
Kina hevder det ikke finnes slike leirer, og at omskoleringene har opphørt.
– Leirene finnes fortsatt. Spesielt kasakhere og uigurer rammes. Vold, overgrep, tortur og tvangsarbeid skjer daglig, og mange eldre fengsles uten forklaring. Dette rammer de mest sårbare.
Basert på satelittbilder og vitneutsagn mener forskere at det er minst 380 eksisterende tavngsleire i følge The Guardian, hvor de fleste av leirene er etablert etter 2017 (tall fra 2020). Men trolig over 1200 slike leire. Dette estimatet er basert på lekkede kinesiske regjeringsdokumenter og annen forskningsdata, ifølge Radio Free Asia.
Flukten og håpet
Etter over fire måneder i leiren ble Sauytab uventet sendt tilbake til jobben som barnehagebestyrer, men hun var overvåket og visste at en ny arrestasjon var nært forestående. En politimann advarte henne: Navnet hennes stod på lista igjen.
– Jeg visste at en ny runde med tortur ville bety døden. I april 2018 flyktet jeg over grensen til Kasakhstan etter en dramatisk flukt. Der ble jeg arrestert og satt i fengsel i ni måneder.
Kinesiske myndigheter la press på Kasakhstan for å få Sautbay utlevert. Men slektninger sendte en film ut på internett som fortalte min historie. Den spredte seg og ble etter hvert fanget opp av både FN og Amnesty. – Med hjelp fra FN tok den svenske regjeringen imot familien vår og vi fikk innvilget asyl.
I dag bor Sautbay med familien i Malmø og fortsetter å dele sin historie.
En advarsel til verden
– Hvordan har det internasjonale samfunnet reagert?
– For lite og for sent. Jeg håper verden forstår alvoret og legger press på Kina for å stanse overgrepene. Min historie er bare én av mange, men den viser at mot og håp kan finnes selv i de mørkeste tider.
Etisk handel Norge sine medlemmer er forpliktet til å jobbe mot tvangsarbeid og slavearbeid som er vårt første prinsipp i vår prinsipperklæring. Det betyr at medlemmene må gjøre aktsomhetsvurderinger å unngå å handle med varer som en har mistanke om at kan være produsert under tvang.
Advarer mot avhengighet til Kina
I sin nye bok China Protokolle fremhever Sayragul Sauytbay hvordan Vesten, gjennom sin økonomiske avhengighet av Kina, utilsiktet har styrket regimets makt og undertrykkelse. Hun advarer om at denne avhengigheten gjør det vanskelig for Vesten å kritisere menneskerettighetsbrudd uten å risikere økonomiske konsekvenser.
Politisk motivert verdenshandel
Sauytbay beskriver Kinas mål for verdenshandelen som strategisk og politisk motivert. Hun påpeker at Kina bruker økonomiske virkemidler for å fremme sine interesser, blant annet gjennom initiativer som Den nye silkeveien, som søker å etablere en Kina-orientert verdensorden.
– Kina har verdens nest største økonomi, og økonomisk virkemiddelbruk forblir Kinas viktigste utenrikspolitiske redskap. Dette innebærer at andre land får tilgang til det kinesiske markedet og investeringer, men som motytelse må de støtte Kinas interesser ved å gi tilgang til teknologi, naturressurser og globale forsyningslinjer, samt støtte kinesiske posisjoner internasjonalt, sier Sautbay.
Vesten mer avhengig av Kina, Kina mindre avhengig av Vesten
– Vesten må ta en tøffere holdning mot Kinas folkemord og brudd på menneskerettighetene, og tydelig støtte de som kjemper for friheten til folket i Øst-Turkestan (Xinjiang).
– Ved å gjøre Kina mindre avhengig av vestlige markeder og Vesten mer avhengig av kinesiske varer og innsatsfaktorer, vil dette redusere Kinas sårbarhet for vestlige sanksjoner og dermed gi Kina større handlingsrom til å fremme egne interesser.
– Jeg oppfordrer Vesten til å revurdere sin økonomiske tilknytning til Kina og være mer bevisst på de langsiktige konsekvensene av denne avhengigheten.
Sayragul Sauybay:
Sayragul Sauytbay flyktet gjennom Kasakhstan til Sverige etter å ha blitt holdt fanget i en konsentrasjonsleir i Øst-Turkestan (Xinjiang) i fire måneder. Sauytbay er nå en varsler med mål om å få verden til å reagere. Hennes historie er dokumentert i boka The Chief Witness. Hun har også skrevet boken China Protokolle.
