Etter sterkt press fra sivilsamfunnsorganisasjoner, og journalist og filmprodusent Erling Borgens dokumentarer om tekstilarbeidernes forferdelige arbeidsforhold, ble Initiativ for etisk handel (IEH) grunnlagt i år 2000 etter modell av Ethical Trading Initiative (ETI) i Storbritannia. Det nye var at arbeidslivets parter og sivilsamfunnet gikk sammen i etableringen: LO, Virke, Coop og Kirkens Nødhjelp. Senere ble også offentlig sektor medlemmer.
Først ut var Stavanger kommune etter at Erling Borgen avdekket barnearbeid i anskaffelsen av naturstein midt på Stavanger torg.
Rettferdig handel er en viktig forutsetning for utvikling
– Argumentene for medlemskap var ikke bare gravejournalistikk og redsel for å bli uthengt på avisforsidene, men at handel var og er en viktig forutsetning for utvikling og fattigdomsreduksjon, sier daglig leder i Etisk handel Norge Heidi Furustøl.
Handel må da skje på en måte som ivaretar grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold og respekterer mennesker, dyr, samfunn og miljø både i egen virksomhet og hele leverandørkjeden. – En virksomhet kan få til en del systemforbedringer og kompetanseheving på egen hånd, men leverandørkjedene er så komplekse og utfordrende og det er vanskelig å ha nok kompetanse og ressurser for å få til forbedringer alene. Derfor har flerpartssamarbeid slik som Etisk handel Norge med sin unike partssammensetning – bedrifter, fagbevegelse, arbeidsgiverorganisasjoner, sivilsamfunn og offentlig sektor – større gjennomslagskraft.
– Våre 215 medlemmer har stor innkjøpsmakt med over 400 milliarder i samlet omsetning, nesten like stort som hele bistandsbudsjettet.
Begivenhetsrike år
Vår reise har vært begivenhetsrik fra 2000 til nå, fortsetter Heidi Furustøl. Vi har vært tett på hendelser og utvikling som har påvirket internasjonal handel og arbeid med menneskerettigheter i hele leverandørkjeden, som blant annet økt handel med Kina, fra deres WTO-medlemskap i 2001. Vi har vært involvert i flere store prosjekter i ulike land, slik som tomatprosjektet for migrantarbeider i Italia og opplæring i arbeidstakerrettigheter og sosial dialog i klesindustrien i Bangladesh, og sammen med ILO laget håndbok i innkjøpspraksis, forteller Furustøl.
Anbefaler alle å bli med i the Accord
De siste årene har vi fokusert på levelønn med webinarserie og arbeidsgrupper, og sammen med våre internasjonale samarbeidspartnere utviklet et eget rammeverk på innkjøpspraksis. Jeg er også veldig fornøyd med å at vi har vært må å påvirke OECD til å inkludere respekt for dyrevelferd i sine retningslinjer, og at levelønn endelig blir løftet frem både i åpenhetsloven og ILOs nye definisjon.
– Vi har også støttet opp om store internasjonale bindende avtaler, slik som the Accord i Bangladesh og fagbevegelsens Global Framework Agreements. Vi oppfordrer alle våre medlemmer til å bli medlem av the Accord, og gjerne inngå GFAs. Sistnevnte er mest for de store multinasjonale selskapene, slik som vårt medlem H&M som er medlem av både the Accord og GFA.
Rana Plaza-ulykken endret tekstilbransjen
Massedødsulykken i Rana Plaza, i Dhaka i Bangladesh, i 2013, skulle endre hele tekstilbransjen, og hvordan vi i dag jobber med etisk og ansvarlig handel. Avtalen The Bangladesh Accord ble signert 15. Mai 2013, og en ny versjon ble utvidet med the Pakistan Accord i desember 2022. Avtalen er en sikkerhetsavtale hvor merkevarer betaler for inspeksjoner og utbedring av HMS tiltak, og gir forbrukere en viss trygghet om at fabrikkene holder en ok HMS-standard. Rana Plaza ulykken var også en katalysator for det som etter hvert skulle bli åpenhetsloven.
Massedødsulykken i Rana Plaza, i Dhaka i Bangladesh, i 2013, skulle endre hele tekstilbransjen, og hvordan vi i dag jobber med etisk og ansvarlig handel. 1100 døde og 2500 ble skadet da en fabrikkbygning på åtte etasjer kollapset. De fleste i fabrikk-bygningen var kvinner som sydde klær for vestlige merkevarer.
Etisk handel Norge medforfatter av åpenhetsloven
I 2018-2019 deltok daglig leder Heidi Furustøl i Etikkinformasjonsutvalget, en regjeringsoppnevnt ekspertgruppe for å utrede en lov om etikkinformasjon og som ble til åpenhetsloven i 2022.
Behovet for en lov var basert på manglende åpenhet i globale verdikjeder og at det ikke hadde skjedd noen vesentlige forbedringer for arbeiderne de siste tiår. Utvalgte påpekte blant annet at flere norske virksomheter har blitt assosiert med brudd på menneskerettigheter og dårlige arbeidsforhold hos underleverandører. Dette skapte et behov for å styrke forbrukernes rett til informasjon og virksomheters ansvar for å gjennomføre aktsomhetsvurderinger.
Varer skal lages uten brudd på menneskerettigheter
– Vår tilnærming er at næringsliv og offentlige innkjøpere har et selvstendig ansvar for at kjøpte eller produserte varer og tjenester er laget uten menneskerettighetsbrudd, også utover det som er lovpålagt. Det er en medlemsforpliktelse å respektere våre retningslinjer for bærekraftig forretningspraksis; 13 prinsipper basert på FN konvensjoner, ILOs ti kjernekonvensjoner og OECDs retningslinjer. Der hvor det eksisterer nasjonal lovgivning skal den høyeste standarden respekteres, sier Furustøl.
– Med åpenhetsloven ble 10 av våre prinsipper lovpålagt, og det er et stort fremskritt å gå fra frivillighet til lovpålegg, mens de resterende tre prinsippene miljø/klima, korrupsjon og dyrevelferd er fortsatt bare regjeringens sterke anbefalinger til virksomhetene. Dette vil endre seg med innføringen av EUs bærekraftrapportering- og aktsomhetsvurderingsdirektiver i regnskapsloven og åpenhetsloven, fortsetter hun.
Bærekraft som standard: Fra frivillighet til forpliktelse
Etisk handel Norge ble etablert samme året som FNs tusenårsmål. Tusenårsmålene (fra 2000 – 2015) fokuserte i hovedsak på fattigdomsbekjempelse i utviklingsland. Tusenårsmålene ble etterfulgt av FNs bærekraftmål i 2015, som i enda større grad har preget virksomheters strategier og arbeid med bærekraft. Bærekraftmålene var ment som støtte for virksomheter i arbeidet, og var i hovedsak frivillige å ta i bruk. Innsatsen til virksomheter baserte seg på en ekstra vilje for å bidra til en bedre verden og ha bærekraftig forretningspraksis som kjernen i forretningsmodellen. Nå er bærekraft blitt mer obligatorisk for alle.
Medlemmer gjør en ekstra innsats
Medlemmer i Etisk handel Norge er gode eksempler på virksomheter som ønsker å gjøre en ekstra innsats, hvor flere før åpenhetsloven kom, hadde et godt system på aktsomhetsvurderinger og satte seg gode mål innenfor bærekraft.
– Sammen med våre medlemmer og samarbeidspartnere har vi styrket innsatsen for ansvarlige leverandørkjeder for å ivareta menneskerettigheter, klima og miljø og dyr, vi har også hatt en formidabel medlemsvekst som viser at mange virksomheter vil bli ledende på bærekraft. Dette er årsaken til at vi kan kalle oss et ledende ressurssenter innenfor bærekraftig forretningspraksis, sier Furustøl.
For å klare å nå lavutslippssamfunnet uten å svekke menneskerettighetene, er vår rolle klar: å hjelpe virksomheter og organisasjoner med lovreguleringer, verktøy, veiledning, og tilby forbedringsprosjekter i produsentland, Sammen med medlemmene og samarbeidspartnerne våre skaper vi en mer rettferdig og bærekraftig fremtid for mennesker samfunn og miljø og dyr. – Jeg er stolt over hva vi har fått til disse 25 årene, det er en helt annen kunnskap og bevissthet om arbeidernes rettigheter i de globale leverandørkjeder nå,
– Arbeiderne har fått det litt bedre, men de neste 25 årene vil kreve enda bedre flerpartsprosjekter og mer felles innsats fra både virksomheter, sivilsamfunn og myndigheter avslutter Furustøl.
Fremover vil vi skrive flere saker om hendelser eller utvikling som har påvirket oss de siste 25 årene.
Vi håper så mange som mulig vil delta på Årskonferansen 29.april, hvor vi også vil ha en bursdagsmarkering etter den faglige delen.
