Hvorfor er fiskevelferd viktig?
Kjøper bedriften din inn fisk eller fiskeprodukter? Kjøper bedriften din fisk eller fiskeprodukter? Fisk lider ofte sterkt, men blir ofte glemt i bærekraftsarbeidet. Fiskevelferd er viktig fordi fisk kan føle smerte og stress. Forskjellige fiskearter har ulike behov, og oppdrettsmetoder tar ofte ikke hensyn til dette.Kravet om god dyrevelferd gjelder også for fisk, skriver kommunikasjonsleder Live Kleveland i Dyrevernalliansen i denne artikkelen.
Hovedutfordringer for fiskevelferden
Fiskeoppdrett er globalt utbredt, og Norge er verdens største produsent av oppdrettslaks. Oppdrett av fisk foregår svært intensivt. Den intensive driften fører til sykdommer og lidelser for fisken.
Rundt 15 % av norsk oppdrettslaks og regnbueørret på slakteriet, hovedsakelig på grunn av sår og skader på fiskenes kropp.
I norsk oppdrett er også bruken av rensefisk for å bekjempe lakselus problematisk. Selv om dette er en mer miljøvennlig metode enn bruk av kjemikalier, opplever rensefisken store lidelser, og de fleste dør, avlives eller forsvinner i løpet av produksjonssyklusen.
Er det bedre for oppdrettsfiskene å være på land?
Ny teknologi gjør det attraktivt å produsere fisk i landbaserte og lukkede anlegg. Disse anleggene reduserer noen risikoer, spesielt knyttet til lakselus og en del sykdommer, men gir nye utfordringer knyttet til blant annet vannkvalitet og vannutskiftning. Dette kan i verste fall resultere i massedød. Landbaserte og lukkede anlegg sikrer derfor ikke nødvendigvis mot lidelse.
Hva med villfisk?
Villfisk kan være et bedre alternativ, men kravene til sikring mot lidelse ved fangst og slakting er mangelfulle. Mange fiskemetoder, som trålfiske, fører til lidelse. Det kreves ikke bedøvelse før slakt, slik det av dyrevelferdshensyn gjøres for oppdrettsfisk. I trålfiske blir fiskene jaget til utmattelse og klemt sammen i flere timer, noe som fører til at de dør av oksygenmangel eller klemming om bord i båten. Fiskegarn som står lenge, kan føre til skader og død hos fisken. Det er derfor viktig å undersøke leverandørenes fangstmetoder nøye.
Eurogroup for Animals har gode rapporter og videoer om fiske av villfisk her:
Fish Welfare in Wild Capture Fisheries.
Innestenging av levende villfisk
«Levendelagring» innebærer at villfisk fanges og oppbevares levende i merder for å imøtekomme sesongbaserte fiskerier og den kontinuerlige etterspørselen etter fersk fisk. Dette er svært belastende for villfisk siden den ikke er tilpasset livet i trange merder.
I Norge brukes denne metoden for villtorsk, hvor fisken etter en stressende fangst og potensielle skader, blir transportert til merder langs kysten.
Miljøpåvirkning
Oppdrett i åpne merder i havet har flere negative miljøeffekter. Rømming av fisk og spredning av lakselus kan skade villfiskbestander. Merdene fører også til utslipp av fôrrester, fiskeekskrementer, kjemikalier og legemidler. Selv om landbaserte oppdrettsanlegg er regulert, fører manglende oppfølging til store utslipp i nærliggende områder.
Fôres på soyaprotein fra Brasil
Rundt 16 % av fôret til norsk oppdrettslaks er soyaprotein, og 90 % av dette kommer fra Brasil. Selv om mesteparten er ProTerra-sertifisert, er sertifiseringen ikke transparent, og produsentene selger også usertifisert soya. Dermed støtter man indirekte ikke-sertifisert produksjon, og avskogingen fortsetter.
Fôr kan føre til overfiske
Om lag 30 % av laksens fôr består av marine råvarer, hovedsakelig villfanget fisk fra Nord-Atlanteren og det sørøstlige Stillehavet. Denne praksisen kan føre til overfiske, dyrevelferdsproblemer, forstyrrelser i økosystemer og svekket matsikkerhet i lav- og mellominntektsland.
Sertifisering og merking
Flere sertifiseringer gjelder for både oppdrettsfisk og villfisk, men de fokuserer primært på miljø og sosial bærekraft, ikke dyrevelferd. Ingen av dem har kriterier som overstiger norsk minimumsregelverk for dyrevelferd. Noen sertifiseringer du kan komme over er:
- ASC (Aquaculture Stewardship Council). Sertifisering av fiskeoppdrett, med pågående arbeid for å inkludere dyrevelferdskriterier. Dyrevernalliansen er med i arbeidsgruppen som jobber frem de nye kravene.
- MSC (Marine Stewardship Council). Sertifisering av villfiske, med fokus på bekjempelse av overfiske.
- GLOBAL G.A.P. Sertifisering av fiskeoppdrett med fokus på miljø og økologi, fiskevelferd, matsikkerhet og arbeidernes helse og sikkerhet.
- BAP (Best Aquaculture Practices (BAP). Sertifisering av fiskeoppdrett som setter krav til miljø, sosialt ansvar, mattrygghet, dyrevelferd og sporbarhet, men ikke over det norske minimumsregelverket for dyrevelferd.
Selv ikke Debios økologiske sertifisering sikrer betydelig bedre dyrevelferd enn norsk minimumsregelverk. Det er flere krav til vannkvalitet og fiskene har litt større plass, men det anbefales å bruke rensefisk for avlusing. Dermed er det både fordeler og ulemper for dyrevelferden, og det er vanskelig å konkludere om økologisk produksjon gir bedre dyrevelferd enn konvensjonelt fiskeoppdrett.
Hva kan du gjøre?
- Du kan bidra til å forbedre bransjestandarden og livskvaliteten for fisken ved å stille spørsmål og krav til leverandøren.
- For villfisk anbefaler vi å kreve bedøving før avliving, unngå levendelagring og å forbedre fangstmetodene. For oppdrettsfisk bør du stille krav vedrørende avlusingsmetoder og redusert dødelighet.
- Spør leverandøren om deres forebyggende tiltak og systemer for å forbedre dyrevelferd og bærekraft.
Kontakt Dyrevernalliansen for mer informasjon og hjelp med dialog med leverandører på fag@dyrevern.no.
