Hvordan forbereder våre medlemmer seg på EUs kommisjonens strategi for bærekraftige tekstiler som rulles ut gradvis fra 2025?
Vi har spurt tre av våre medlemmer hvordan de forbereder seg på at det utvidete produsentansvaret gradvis innføres i EU og EØS fra 2025. Først ut er Bergans med bærekraftsansvarlig Yngvill Oftstad.
Produsenten må ta ansvar for hele livssyklusen
Utvidet produsentansvar (EPR) er ett av 6 hovedtiltak som EU pålegger klesbedriftene å utføre for å kunne selge mer bærekraftig klær til forbrukerne. Strategien tar sikte på å redusere miljøpåvirkningen fra tekstilproduksjon, forbruk og avfall, samtidig som den skal fremme sirkulære forretningsmodeller. Et utvidet produsentansvar innebærer at produsentene må ta ansvar for hele livssyklusen til produktene de lager, inkludert avfallshåndtering.
– Vi er positive til utvidet produsentansvar for tekstiler (EPR). EPR har vist seg å være vellykkede ordninger på både emballasje og elektronikk, som i bunn og grunn legger til rette for at alle produsenter kan bli med på den dugnaden det er å samle inn, sortere og resirkulere materialene, sier bærekraftsansvarlig Yngvill Ofstad i Bergans.
Produktpass i alle plagg fra 2025
For å bedre tilgangen på produktinformasjon foreslår EU-kommisjonen å innføre informasjonskrav om tekstilers bærekraftsaspekter. Dette skal gjøres blant annet gjennom bruk av digitale produktpass, som vil bli tilgjengelig ved en QR-koder i vaskelappen. På den måten kan forbrukere lettere kan ta mer informerte valg med tanke på bærekraft, både før de kjøper produktet og gjennom levetiden til produktet. Bergans er klar til å feste sitt produktpass på alle vaskelapper i nye plagg fra 2025.
– Vi er godt i gang med å forberede oss på kravet om digitale produktpass. Vi har testet bruk av unike QR-koder i vaskelappen i produkter som en del av våre sirkulære initiativer, som abonnement på parkdresser og serviceavtaler. Planen er å ha slike unike QR-koder i alle produkter fra neste år.
– Den fysiske delen av produktpasset er straks på plass, samtidig har vi ganske gode systemer for produktdataene våre. Nå avventer vi på den endelige lovgivningen fra EU før vi velger plattform, det vil si. hvor kundene lander når de skanner QR-kodene i produktene våre. Produktpass handler om god og tilgjengelig informasjon til kunden gjennom livsløpet til produktet, men vi vet ikke helt konkret hva slags informasjon reguleringen kommer til å kreve at vi oppgir, og på hvilken måte.
Det kan komme mye god informasjon i en vaskelapp
– I tillegg til vaskehenvisninger vil en vaskelapp inneholde materialkomposisjon, kontaktinformasjon til merkevare, tollkoder- og id nummer, men også dokumentasjon knyttet til bærekraft som for eksempel kjemikalier, andel resirkulert, sertifiseringer, sosiale aspekter og standarder hos fabrikken, trolig også klimaavtrykk. Etter hvert kanskje mikrofiberslipp, og informasjon som er viktig for levetiden til produktet, som tilgang på reservedeler, hvordan det kan repareres, muligens plattformer for videresalg, informasjon til avfallsbehandler / resirkulering, forklarer Yngvill Ofstad.
EU-kommisjonens strategi for bærekraftige tekstiler
EU-kommisjonens strategi for bærekraftige tekstiler er en av fire deler av den bredere handlingsplanen for sirkulær økonomi. Målet er å gjøre tekstilindustrien mer bærekraftig innen 2030. Strategien tar sikte på å redusere miljøpåvirkningen fra tekstilproduksjon, forbruk og avfall, samtidig som den skal fremme sirkulære forretningsmodeller.
Tekstilstrategien setter retning og rammer for hvordan fremtidens produksjon og forbruk av tekstiler vil være i EU og EØS, inkludert Norge. Dette er en viktig del av EUs grønne giv for et mer bærekraftig og konkurransedyktig Europa.
- Krav til økodesign av tekstiler slik at de varer lenger, kan brukes om igjen, repareres og materialgjenvinnes, og ikke inneholder miljøgifter.
- Forbud mot destruksjon av usolgte klær: Dette skal redusere mengden avfall og tvinge produsenter til å finne mer bærekraftige løsninger for overflødig produksjon
- Begrense utslipp av mikroplast
- Krav til informasjon og digitale produktpass.
- Skjerper regelverket mot grønnvasking. Sikre pålitelig og sammenlignbar informasjon til forbrukerne om miljøfotavtrykk til produkter.
- Utvidet produsentansvar (EPR). Produsenten må ta ansvar for hele livssyklusen til produktene de lager, inkludert avfallshåndtering. Kilde: Miljødirektoratet.
Må til for å sette fart i resirkuleringen av tekstiler
– Utvidet produsentansvar (EPR) er helt nødvendig for å få satt fart i fiber-til-fiber resirkulering av tekstiler. Men, vi etterlyser at EPR innretter seg på en måte som gir insentiver for ombruk, reparasjon og delemodeller, sier Ofstad.
– Produsentansvar retter seg tradisjonelt inn mot å dekke kostnader for innsamling, sortering og resirkulering, for eksempel når det gjelder emballasje. Men en skalljakke er ikke det samme som en melkekartong. Vi må lage ordninger som gir jakka et langt liv gjennom ombruk og reparasjon, før den går til resirkulering. Om en produsent tar ansvar for produktene sine ved å tilby reparasjon, bør dette også tilgodeses i en produsentansvarsordning, for eksempel ved at produsenten kan få et fradrag i vederlaget. Jeg mener det vil bidra til at flere handelsaktører tilbyr reparasjon og brukthandel, sier bærekraftsansvarlig i Bergans.
Implementering i EU og EØS:
Strategien vil bli implementert gjennom en rekke lover og forskrifter som vil gjelde i hele EU, inkludert EØS-landene. Noen av de viktigste initiativene inkluderer:
- Ecodesign-forordningen som vil sette spesifikke krav til hvordan tekstilprodukter skal designes for å være mer bærekraftige.
- Utvidet produsentansvar for tekstiler, hvor produsenter vil bli ansvarlig for innsamling og behandling av tekstilavfall.
- Obligatorisk rapportering om miljøpåvirkning og sirkulær økonomi-initiativ for tekstilselskaper.
Tidslinje:
Implementeringen vil skje trinnvis fram mot 2030, med enkelte tiltak som forventes å tre i kraft allerede fra 2025. Blant annet vil kravene til økodesign, inkludert bruken av resirkulerbare materialer og forbudet mot destruksjon av usolgte klær, komme tidlig i prosessen.
Denne strategien er et viktig skritt i EUs overordnede mål om å nå klimamålene for 2050, med en overgang til en sirkulær og klimanøytral økonomi.
Bergans kaster ikke klær
–Ett av målene for EUs strategi for bærekraftige tekstiler er å minske at avfallshaugen fra tekstiler som kastes skal stoppes. Hvordan håndterer dere klær som ikke blir solgt?
-Vi kaster ikke klær. Produkter som ikke blir solgt i ordinære kanaler, selger vi gjennom Outlet-butikkene våre og Outlet på nett. Vi har egen systue som reparerer klær som kommer inn som reklamasjoner. Det som ikke lar seg reparere bruker deler av til å reparere andre ting, eller til å sy redesign-produkter.
– Vi har egen systue som reparerer klær som kommer inn som reklamasjoner. Det som ikke lar seg reparere bruker deler av til å reparere andre ting, eller til å sy redesign-produkter.
Hvordan unngå overproduksjon?
Overproduksjon er et stort problem i tekstilbransjen. Hvordan jobber dere for å kjøpe inn riktige volumer i forhold til hva kunden etterspør?
– For å unngå at vi produserer mer klær enn vi selger, er det viktig med god planlegging. Før produksjonen starter, får vi inn bestillinger fra både våre egne butikker og forhandlere. Hvis vi ikke får nok bestillinger på et produkt, stoppes produksjonen.
Ingen vil sitte med fulle lagre
– Det hender vi bommer og bestille mer enn vi faktisk selger, slik vi så etter koronapandemien. Dette fører til at både våre og sportsbutikkenes lagre blir fulle, noe som påvirker vår fortjeneste negativt. Hvis vi produserer litt ekstra for å ha noe på lager til etterbestillinger, sitter vi med risikoen selv. Derfor er god planlegging og riktig prognosering helt avgjørende. Ingen ønsker å ha overfylte lagre, da dette binder opp verdier som ikke kan realiseres. I det siste har vi også jobbet med å smale inn sortimentet vårt og unngå overlappende produkter, noe vi vil fortsette med fremover, forteller Ofstad.
