– Flere faktorer truer produksjonen av kakao. Endret klima fører til sykdommer på trær og skadedyr, og bøndene har ikke råd til den nødvendige omstillingen, sier seniorrådgiver i Etisk handel Norge, Simen Høy Dypvik, som også er ansvarlig for nettverket av dagligvaremedlemmer i organisasjonen.
– Det tar 3-5 år før et tre gir kakaobønner, men bøndene har ikke hatt råd til å plante nye trær. Mange plantasjer er opp mot 50 år og kaster lite av seg. Samtidig er det vanskelig å investere i nye trær. I Kamerun er det yngre plantasjer og disse bøndene blir ikke så hardt rammet som i Vest-Afrika som står for to tredjedeler av verdens kakaoproduksjon. Der kan fattigdommen blant bøndene øke drastisk, sier Høy Dypvik.
Spekulasjon i markedet driver kakaoprisen opp
– En annen faktor som påvirker kakaoprisen er spekulasjon i markedet. Kakao handles på internasjonale børser, der traderne kan kjøpe og selge kontrakter for fremtidig levering av kakao. Prisen påvirkes av tilbud og etterspørsel, men også av forventninger, rykter og frykt. For eksempel kan tørke, flom eller uroligheter i et kakaoproduserende land føre til at traderne frykter mangel på kakao, og dermed drive opp prisen.
Økende etterspørsel etter sjokolade
Etterspørsel etter sjokolade øker, spesielt i land som Kina og India, der flere får høyere inntekt og mer smak for den søte fristelsen. Man skulle kanskje tro at den høye kakaoprisen var en god nyhet for de fattige bøndene som dyrker kakaobønnene, men slik er det ofte ikke. Ifølge TV-dokumentaren Chokoladens mørke side, fra Danwatch, en uavhengig organisasjon som undersøker globale forhold, får bøndene i Vest-Afrika bare mellom 3 og 6 prosent av verdien av et sjokoladeprodukt. Det vil si at hvis du kjøper en sjokoladeplate til 40 kroner, går bare mellom 1,2 og 2,4 kroner til bonden.
– Bøndene lever ofte under fattigdomsgrensen, og mangler tilgang til utdanning, helsetjenester og finansiering. Leverandørkjeden av kakao består ofte av mellommenn som kan vet å utnytte denne situasjonen. De lave inntektene til bøndene øker også risiko for barnearbeid i kakaosektoren, sier Simen Høy Dypvik.
Tre tiltak som kan bedre forholdene for kakaobonden:
Det finnes ingen enkel løsning på kakaokrisen, men det finnes tiltak som kan bidra til å bedre situasjonen. Noen av disse er:
- Støtte bærekraftig og rettferdig kakaoproduksjon. Det finnes flere sertifiseringsordninger som Fairtrade og Rainforest Alliance, som har krav til miljø, sosiale forhold og økonomi i kakaodyrkingen. Ved å velge sjokolade som er sertifisert, kan forbrukerne bidra til å sikre at bøndene får en bedre betaling, arbeidsforhold og levekår.
- Fremme dialog og samarbeid mellom aktørene i kakaosektoren. Det er viktig å skape et mer transparent og rettferdig marked for kakao, der bøndene, mellommennene, traderne, produsentene og forbrukerne har en stemme og et ansvar. Det er også nødvendig å styrke bøndenes organisering og forhandlingsmakt, slik at de kan kreve bedre vilkår og priser for bønnene sine.
- Investere i forskning og innovasjon. Det er behov for mer kunnskap om hvordan man kan forbedre kvaliteten og produktiviteten til kakaotrærne, samt forebygge og bekjempe sykdommer og skadedyr som truer avlingene. Det er også mulig å utvikle nye varianter av kakao som er mer motstandsdyktige mot tørke, varme og flom, som kan bli hyppigere på grunn av klimaendringer.
