Han finner i sin forskning ingen direkte sammenheng mellom gjennomføring av revisjoner og forbedringer i leverandørkjedene.
Kuruvilla, som til daglig er akademisk direktør i Global Labor Institute, Cornell University i USA, holdt et halvdagsseminar for Etisk handel Norges medlemmer forrige uke, hvor han hevdet at sosiale revisjoner slik de foregår i dag, ikke avslører kritikkverdige forhold ved fabrikkene, og dermed heller ikke er et tilstrekkelig verktøy for å få til varige forbedringer i leverandørkjedene.
Kuruvilla har samlet inn store mengder med data fra 40.000 revisjoner gjennomført i en periode over 5 år. Dette har blant annet resultert i boka: Private Regulation of Labor Standards in Global Supply Chains, hvor han analyserer hvordan sosiale revisjoner er foretatt og om revisjonene fører til faktisk endring på fabrikkene.
Sosiale revisjoner: Overfladiske, ufullstendige og utilstrekkelige
Da han møtte medlemmene i Etisk handel Norge sa Kuruvilla at sosiale revisjoner er et utilstrekkelig verktøy for å sikre gode arbeidsstandarder. Det må alltid iverksettes som en del av en helhetlig tiltakspakke. Revisjonene er ofte overfladiske, ufullstendige og tilfeldige.
– Revisjoner kan virke som en «check the box»-øvelse, som man utfører for sin egen samvittighets skyld. Revisjonene gir et øyeblikksbilde og er ikke systematiske nok til å fange opp endringer eller avvik. De dekker sjelden alle aspekter vedarbeidsforholdene; som lønn, arbeidstid, fagforeningsfrihet, helse og sikkerhet, og diskriminering. Samtidig kan de være utsatt for juks og korrupsjon fra revisjonsselskapene, fabrikkeiere, ledere og arbeidere.
Se opp for revisjonssvindel!
– Den som utfører revisjonene, er på fabrikken typisk en dag eller to. Arbeiderne selv blir kanskje ikke en gang intervjuet. Og de som blir intervjuet kan være tatt ut av ledelsen og trent til å gi de «rette» svarene. Hvordan skal en revisor kunne avdekke seksuell trakassering eller andre former for trakassering dersom man er på besøk hos en fabrikk med 2000 ansatte i en dag eller to? De som utfører revisjonene er heller ikke godt nok opplært og stiller ikke nødvendigvis de riktige spørsmålene, sa Kuruvilla.
– Noen ganger kan til og med ledelsen leie en helt annen fabrikk som ser bedre ut og som blir vist fram under inspeksjonen, sa Kuruvilla.
Stort sprik i vurderingsmetoder
En annen utfordring er at det ikke finnes noe enhetlig vurderingsmetode. Det kan være flere titalls revisjoner på en fabrikk i løpet av et år. For det første kan det være veldig slitsomt for fabrikken og ta mye tid å gjennomføre alle disse revisjonene, samtidig som resultatene fra de ulike revisjonene kan sprike veldig. Dette viser også forskningen til Kuruvilla, der en fabrikk kan få helt ulike scoringer på ulike revisjoner. Flere og flere bedrifter ser derfor nytten av å slå seg sammen med andre som kjøper inn fra samme fabrikk og gjøre revisjoner på vegne av flere. Dette er også en fordel ved bruk av tredjepartsrevisjoner.
– Et selskap kan få gull i en rangering og stryk i en annen rangeringsordning, ut fra hva som måles og hvem som foretar inspeksjonen, forteller Kuruvilla. Så hvordan skal man da vurdere hvor gode forholdene på fabrikkene faktisk er?
Endrer fabrikkene praksis etter en revisjon?
– Å følge opp revisjonene baserer seg ofte på frivillig deltakelse og etterlevelse fra fabrikkene, som kan ha liten motivasjon eller kapasitet til å endre sine praksiser, sa Kuruvilla.
– De er også avhengige av at de som krever revisjonene, følger opp med veiledning og insentiver. Men mange av de som setter krav til revisjoner har ikke nok ressurser, kompetanse eller vilje til å følge opp. De kan også ha motstridende interesser, som å prioritere pris, kvalitet og leveringstid over arbeidsstandarder, sa Kuruvilla.
Revisjonene tar ikke hensyn til den bredere konteksten som påvirker arbeiderne på fabrikkene. De ser ikke på hvordan de globale markedskreftene, som konkurranse, kostnadspress, etterspørselssvingninger og leverandørbytte, påvirker arbeidsforholdene. De inkluderer ofte heller ikke stemmene eller perspektivene til arbeiderne selv, som er de som kjenner egne behov og utfordringer best. Det er også en svakhet at andre aktører, som fagforeninger, sivilsamfunn, myndigheter og internasjonale organisasjoner, som kan bidra til å fremme arbeidsstandarder gjennom dialog, samarbeid, påvirkning og regulering ikke inkluderes.
Tips til hvordan du kan utføre gode revisjoner
Kuruvilla gir noen råd om hvordan man kan jobbe for å sikre innsyn på fabrikker i leverandørkjedene, basert på hans forskning og erfaring. Han foreslår blant annet følgende punkter:
- Revisjonene bør være mer omfattende, grundige og regelmessige, og dekke alle relevante aspekter av arbeidsforholdene. De bør også være mer transparente, og rapportere om funn, tiltak og resultater.
- Revisjonene bør være mer effektive, og knyttes til konkrete forpliktelser, insentiver og sanksjoner fra kjøperne. De bør også støttes av kapasitetsbygging, veiledning og assistanse til fabrikkene, for å hjelpe dem med å iverksette forbedringer.
- Revisjonene bør være mer integrerte, og ta hensyn til den sosiale, økonomiske og politiske konteksten som påvirker arbeidsforholdene. De bør også involvere arbeiderne og deres representanter, samt andre interessenter, i planlegging, gjennomføring og oppfølging av revisjonene.
- Delta selv på de sosiale revisjonene. Det øker sjansen for å lykkes med forbedringer i leverandørkjedene.
- Om mulig; gjennomfør også egne leverandørbesøk, gjerne med en egen lokalt ansatte som kjenner språk og kontekst godt.
- Inngå lange kontrakter hvor du har mulighet til å bygge opp tillit og kunne påvirke positivt over tid.
