Kjøper varer for 750 milliarder – stor påvirkningskraft
Det offentlige kjøper varer og tjenester for 750 milliarder (SSB tall 2023) og er dermed Norges største kunde med svært stor påvirkning på både klima, miljø og arbeidsforhold. Den nye loven om anskaffelser vil dermed kunne bety en stor, positiv forskjell både i Norge og i de globale leverandørkjedene med hensyn til redusert klimaavtrykk og menneskerettighetsbrudd.
Menneskerettigheter må bli like sentralt som klima og miljø
Det er positivt at utvalget vil styrke miljø- og klima hensyn betydelig, og at bærekraft er tatt inn i formålsparagrafen, men grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeid må få en like sentral plass som miljø og klima. Bærekraft betyr å ivareta både menneskerettigheter, klima og miljøet. Ved å inkludere alle tre områdene, vil offentlige innkjøpere få en mer helhetlig tilnærming til bærekraft. Etisk handel Norge veileder sine 215 medlemmer i bærekraftig forretningspraksis (menneskerettigheter, klima, miljø, antikorrupsjon og dyrevelferd), men i dettehøringssvaret har vi valgt å fokusere bare på grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeid.
508 sider, 5 av dem om menneskerettigheter
Det er imponerende at utvalget i løpet av knappe 10 måneder, mellom november-22 til september-23, har levert en 508-siders utredning, men menneskerettigheter er bare viet 5 sider i kapittel 19. Dette forklarer utvalget med at den knappe tiden nødvendigvis måtte føre til at utvalget måtte gjøre harde prioriteringer samt at mandatet kan tolkes til å vektlegge klima og miljø over menneskerettigheter. Vi tror ingen vil hevde at menneskerettigheter er mindre viktig enn klima og miljø, og en styrking av menneskerettigheter i den nye anskaffelsesloven vil være vinn-vinn, også for klima og miljøet.
Kan offentlige innkjøpere være mindre ansvarlige enn private?
I dag ser det ut som offentlige innkjøpere kan være mindre ansvarlige enn private innkjøpere, og en ny lov om offentlige anskaffelser må sikre likebehandling. Lov om offentlige anskaffelser må premiere tildelingen av offentlige anskaffelser til leverandører som jobber systematisk med aktsomhetsvurderinger og dermed begrenser negativ påvirkning på mennesker, samfunn og miljø. Som et minimum må lovteksten endres slik at offentlige oppdragsgiveres offentlige rutiner også dekker grunnleggende menneskerettigheter og OECDs rammeverk for aktsomhetsvurderinger må tas inn som krav til arbeidsmetodikk.
Hva er positivt med forslaget?
Etisk handel Norge vil trekke frem følgende:
Bærekraft styrkes i ny paragraf 1: Loven skal fremme effektiv og bærekraftig bruk av samfunnets ressurser. Dette er et tydelig signal om at bærekraft skal være den røde tråden i anskaffelsene, og hvor viktig bærekraft er for å nå målet om lavutslippssamfunnet. Forslaget styrker lovens demokratiske forankring ved at det lages en ny struktur hvor mye flyttes over fra forskrift til lov. Stortinget får dermed mer makt på bekostning av regjeringen. Forslaget vil forhåpentligvis forenkle et til tider svært komplisert regelverk og gjøre hverdagen for den enkelte offentlige innkjøper litt enklere.
Utvalgets forslag til et skal-krav til oppdragsgivere om å stille krav eller kriterier for å motvirke at menneskerettighetsbrudd oppstå i høyrisikoanskaffelser, kan ses på som en innskjerping fra dagens § 5 om å ha egnede rutiner for ivaretakelse av menneskerettigheter i høyrisikoanskaffelser.
Hva må endres?
Slik forslaget i NOU-en er formulert, fremstår det som rutiner for å ivareta respekt for grunnleggende menneskerettigheter i anskaffelser ikke er nødvendig.
Menneskerettigheter må inkluderes i et skal-krav til oppdragsgivere om å ha offentlig tilgjengelige rutiner jf. § 2-1 1.ledd som viser til listen over samfunnshensyn i §1.1. På listen over samfunnshensyn står anstendige arbeidsforhold og dette begrepet er nok tenkt å dekke menneskerettigheter, men menneskerettigheter må stå eksplisitt nevnt. Hvis ikke vil ivaretakelsen av menneskerettigheter bli betydelig forringet i den nye anskaffelsesloven og det vil neppe være lovgivers intensjon.
Menneskerettighetsbrudd følges opp i liten grad
DFØs modenhetsundersøkelser viser at offentlige oppdragsgivere i liten grad hverken prioriterer eller følger opp menneskerettighetsbrudd i offentlige anskaffelser, så her er det et stort forbedringspotensial. Skrives menneskerettigheter eksplisitt inn i definisjonen av samfunnshensyn, vil det være tydelig at off. oppdragsgivere skal ha rutiner for å motvirke menneskerettighetsbrudd i høyrisikoanskaffelser.
Definisjon av anstendig arbeid må vise til ILOs definisjon
I formålsparagrafen om samfunnshensyn må definisjonen av anstendig arbeid vise til ILOs definisjon Decent work – slik det også gjøres i åpenhetsloven. Definisjonen av grunnleggende menneskerettigheter må også være lik definisjonen som brukes i åpenhetsloven (FNs konvensjoner og ILOs ti kjernekonvensjoner).
OECDs Aktsomhetsvurderingsmetodikk må brukes
Offentlige oppdragsgivere må pålegges å bruke OECDs aktsomhetsvurderingsmetodikk i både anskaffelsesstrategien, rutiner og i krav og kriterier for å motvirke brudd på menneskerettighetene i høyrisikoanskaffelser jf.§ 2-8 Menneskerettigheter. Åpenhetsloven pålegger virksomhetene over visse terskelverdier å bruke aktsomhetsvurderingsmetoden. Den er en risikobasert tilnærming hvor høyest risiko skal prioriteres for tiltak.
Oppdragsgiverne må kartlegge og håndtere risiko for brudd på menneskerettigheter og ivareta klima- og miljøhensyn i produksjon av varer og tjenester, som benyttes i offentlige tjenester og produksjon av fellesskapsgoder. Offentlige oppdragsgivere omfattet av åpenhetsloven, er allerede kjent med metodikken og medlemmer i Etisk handel Norge, også offentlige virksomheter, rapporterer årlig på fremdriften i aktsomhetsvurderingene offentlig (se rapporter på etiskhandel.no/varemedlemmer/).
Gode erfaringer med bruk av aktsomhetsmetodikken
Det finnes dermed allerede gode erfaringer med bruk av aktsomhetsmetodikken, og det er også et pluss at offentlige oppdragsgivere har denne kompetansen med hensyn til å stille både kvalifikasjonskrav, tildelingskrav og kontraktsvilkår. Etisk handel Norge har sammen med DFØ laget kontraktsvilkår for ivaretakelse av menneskerettighetene (etiskhandel.no/offentlig-virksomhet/) og det finnes en rekke andre verktøy og ressurser både på anskaffelser.no og kurs og veiledning hos Etisk handel Norge. Det vil derfor ikke være særlig byrdefullt å legge inn krav i anskaffelsesloven om å praktisere aktsomhetsvurderingsmetoden.
Svekkelse sett med dagens lovkrav
Utvalget foreslår at krav til menneskerettigheter bare skal gjelde i del III anskaffelser, altså over EØS terskel verdi. Dette er en svekkelse sett med dagens lovkrav. Her blir det viktig å være enda tydeligere i lovmerknadene at oppdragsgiver kan fortsatt stille krav om ivaretakelse av menneskerettighetene. Høy risiko for menneskerettighetsbrudd er ikke begrenset til stort volum og pengeverdi.
Egen tilsynsmyndighet
Om sanksjoner: Anskaffelsesutvalget er nå i gang med delutredning to om blant annet erstatning og håndheving. Her er vårt innspill at det opprettes en egen tilsynsmyndighet for både veiledning og håndheving av loven, slik for eksempel Forbrukertilsynet veileder i åpenhetsloven og sanksjonerer med bøter og overtredelsesgebyr.
I dag forholder alle seg til KOFA sine avgjørelser, men det får likevel ingen konsekvenser om offentlige innkjøpere ikke har rutiner, krav eller kriterier for å motvirke brudd på menneskerettighetene i anbudskonkurransene, eller manglende kontraktsoppfølging. Det er i dag sterkere lovregulering av bedrifter omfattet av åpenhetsloven enn offentlige oppdragsgivere. Det må ikke være forskjell på offentlige og private virksomheter.
Oppsummering
Oppsummert mener Etisk handel Norge at tildelingen av offentlige anskaffelser må gå til leverandører som jobber systematisk med aktsomhetsvurderinger på både menneskerettigheter, klima og miljø, og ikke bare premiere leverandører som tilbyr lavest mulig pris.
Lykke til med det videre arbeidet med den nye anskaffelsesloven!
Med vennlig hilsen
Heidi Furustøl
Daglig leder
Høringssvaret er basert på Etisk handel Norges sekretariats mange års faglige erfaring med bærekraftig forretningspraksis og ansvarlig næringsliv.
Etisk handel Norge er en medlemsorganisasjon, med 215 virksomheter og organisasjoner, som veileder bedrifter og offentlige virksomheter i bærekraftig forretningspraksis (Responsible Business Conduct) både innenfor klima, miljø, menneskerettigheter, korrupsjon og dyrevelferd i henhold til UNGP og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.
Etisk handel Norge ble stiftet av Virke, Coop, LO og Kirkens Nødhjelp i år 2000 og er et flerpartssamarbeid.
2023:26
