Post type: Artikkel

Tirsdag 19.mars vedtok EUs parlamentets juridiske komite forslaget og nå gjenstår det å stemme over direktivet i EU-parlamentet den 24.04 før aktsomhetsloven Corporate Sustainability Due Diligence Directive CSDDD trer i kraft.

Kompromiss fører til at antall selskaper som omfattes reduseres med 70%

Flere EU-land utfordret den politiske enigheten i desember. For å samle medlemslandene utarbeidet det belgiske presidentskapet et kompromissforslag. Dette innebærer blant annet at antallet selskaper som omfattes av direktivet reduseres med hele 70% og omfatter omtrent 5 500 selskaper med over 1000 ansatte og en omsetning på 450 millioner euro.

Obligatoriske aktsomhetsvurderinger for 5500 selskaper

– CSDDD vedtaket er stort! Endelig får EU en lov som kodifiserer de frivillige retningslinjene i UNGP og OECD, 13 år etter at vi fikk UNGP! Nå blir det obligatorisk for virksomheter over en viss størrelse å gjøre risikobaserte aktsomhetsvurderinger, slik norske virksomheter allerede gjør etter åpenhetsloven, sier en fornøyd Heidi Furustøl, daglig leder i Etisk handel Norge.

Planer for klimaomstilling og oppreisning for ofrene

I tillegg til menneskerettigheter skal virksomhetene også lage klimaomstillingsplaner og bedriftene skal sørge for at ofrene skal få oppreisning. Medlemslandene skal utpeke en tilsynsmyndighet med ansvar for å overvåke, etterforske og ilegge sanksjoner mot selskaper som ikke overholder kravene. Disse kan omfatte bøter på opptil 5 % av bedriftenes nettoomsetning på verdensbasis. Kommisjonen vil opprette et europeiske nettverk av tilsynsmyndigheter for å støtte samarbeid mellom tilsynsorganene, og her vil nok Forbrukertilsynet delta på vegne av Norge.

Et skritt i riktig retning

– LinkedIn «kokte over» både da CSDDD overraskende ble utsatt, og da det ble vedtatt i COREPER. Mange var skuffet over at direktivet bare gjelder de aller største, men jeg synes vi skal være fornøyde med at risikobaserte aktsomhetsvurderinger nå blir lovpålagt, og så er dette bare et skritt av flere i riktig retning. Vi skal heller ikke undervurdere trickle-down effekten CSDDD vil ha på de andre selskapene som ikke er formelt omfattet. Disse vil ofte være leverandører til kunder omfattet av direktivet og som setter krav til aktsomhetsvurderinger i leverandørkjeden. For norske bedrifter som allerede jobber systematisk med aktsomhetsvurderinger er dette en klar konkurransefordel, sier Furustøl.

CSDDD må også ses i sammenheng med EUs avskogingsfrie leverandørkjeder forordning, konflikt mineral forordning, og kommende forbud mot produkter laget under tvangsarbeid forordningen. I tillegg er det også krav om aktsomhetsvurderinger både i EUs CSRD og taxonomi om minimum social safeguards. Mye av EU-reguleringene vil inkorporeres i norsk rett og den norske åpenhetsloven vil bli revidert, kanskje allerede så tidlig som i 2025.

Hva har medlemslandene godkjent?

Forslaget som er vedtatt bygger på den politiske avtalen som ble inngått i desember 2023, men med noen endringer:

• Selskaper som omfattes av direktivet er økt fra selskaper med over 500 ansatte og €150 millioner i global nettoomsetning til over 1000 ansatte og €450 millioner i global nettoomsetning. I tillegg er selskaper innen høyrisikobransjer med over 250 ansatte og €40 millioner i omsetning strøket, men en revisjonsklausul er lagt til for å muliggjøre inkludering av dem på et senere tidspunkt.
• Selskapets verdikjede nedstrøms er begrenset ved å fjerne referanse til avfallsprodukter, og ved å begrense omfanget til forretningspartnere som utfører aktiviteter for eller på vegne av selskapet (fjerning av «indirekte forretningsforbindelser»).
• Klimaomstilling: Plikten for større selskaper å fremme implementeringen av klimaomstillingsplanen, blant annet gjennom økonomiske insentiver, er fjernet.
• Plikten til å tilby rimelige vilkår for rettslig status er tilpasset, og uttrykket «i egen kapasitet» er strøket for å gi medlemslandene mer fleksibilitet ved anvendelse av reglene.

(kilde: ETI Sweden)

Implementering av direktivet

Implementeringen vil skje trinnvis etter at direktivet er vedtatt. Terskelverdiene for hvilke grupper av selskaper som omfattes justeres gradvis til å gjelde stadig flere virksomheter:

• Etter 3 år: selskaper med over 5000 ansatte og €1500 millioner i global nettoomsetning
• Etter 4 år: selskaper med over 3000 ansatte og €900 millioner i global nettoomsetning
• Etter 5 år: selskaper med over 1000 ansatte og €450 millioner i global nettoomsetning

Kompromissforslaget skal godkjennes av EU-parlamentet 24. april.

Hvis EU-parlamentet godkjenner forslaget, vil direktivet formelt bli vedtatt. 21 dager senere vil den endelige loven bli publisert i EU’s offisielle tidsskrift. Deretter har EU-landene to år på seg til å implementere direktivet i nasjonal lovgivning.

Her kan du lese hele lovteksten: 1710757822275.pdf (business-humanrights.org)

Hva er CSDDD:

CSDDD står for Corporate Sustainability Due Diligence Directive, som på norsk kan oversettes til Direktivet om bedrifters bærekraftige forpliktelser og aktsomhetsplikt. Dette direktivet har som formål å regulere bedrifters ansvar for å ivareta menneskerettigheter og miljøhensyn i sin virksomhet og i sine forsyningskjeder. Det innebærer krav om at bedrifter skal gjennomføre grundige undersøkelser for å identifisere, forebygge og håndtere eventuelle negative konsekvenser for menneskerettigheter og miljø som kan oppstå som følge av deres virksomhet. CSDDD er et viktig skritt mot å fremme bærekraftig næringsliv og etisk handel i EU og internasjonalt.

Hva er CSDDD til forskjell fra CSRD?

Mens CSDD er et direktiv for å regulere bedrifters ansvar for å ivareta menneskerettigheter og miljøhensyn, så er CSRD en rapporteringsordning på sosiale og miljømessige risikoer. 

CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive) er en nøkkelkomponent i EUs Green Deal og erstatter gjeldende regler – Non-Financial Reporting Directive (NFRD) – fra og med januar 2024. 

CSRD skal bidra til å fremme mer bærekraftige leverandørkjeder og ansvarlig forretningspraksis. CSRD sikrer at store virksomheter og børsnoterte små og mellomstore virksomheter rapporterer om sosiale og miljømessige risikoer, samt deres påvirkning på mennesker og miljø. Dette er et viktig skritt mot å oppnå EUs mål for en mer bærekraftig fremtid. CSRD innebærer en betydelig utvidelse i omfanget av rapporteringsplikten og hvem som er rapporteringspliktige foretak. CSRD innføres gradvis for virksomheter av ulik størrelse. Direktivet er ennå ikke innført i norsk lov, men det antas at Norge vil følge EU sin tidsplan.

Les mer om CSRD og meld deg på kurs om temaet.

Kaste er en av de største kildene til fordommer og diskriminering i verden i dag. Globalt rammes rundt 260 millioner mennesker  av kastediskriminering. Diskriminering ut fra kaste fratar mennesker tilgang til anstendig arbeid og menneskelig verdighet. Det brukes også til å rettferdiggjøre slaveri og barnearbeid for millioner over hele verden.

Bildetekst; Maya Sing er koordinator i Det norske Dalit Solidaritetsnettverket, som er medlem i Etisk handel Norge. Hun er også programrådgiver for India i Menneskerettighetsfondet.

Opp mot 90% jobber i uformell sektor

– I India jobber opp mot 90% av befolkningen i uformell sektor. De uformelle jobbene finner man blant annet  i fabrikker eller jordbrukssektoren, der arbeiderne ikke har noen form for formell kontrakt og dermed ikke beskyttelse av arbeidslover. Disse gruppene blir ofte utnyttet til å jobbe med lave lønninger, der vold og seksuell trakassering kan forekomme, sier Maya Sunde Singh. Typiske sektorer med uformelt arbeid er i tekstil, jordbruk og ‘home-based workers’, det vil si hjemmearbeidere som lager produkt de selger videre.

Singh forteller at kastediskriminering er en lite kjent tematikk i Norge. Hun understreker også at disse gruppene, selv om de er beskyttet av grunnloven, opplever betydelige utfordringer knyttet til kastediskriminering, som for eksempel urettferdighet i arbeidslivet og tap av landrettigheter.

– Hvilke utfordringer står Daliter og Adivasier ovenfor i det indiske samfunnet?

– India er et stort land med mange utfordringer, blant annet i i arbeidsslivet, som er uløselig knyttet opp til kastediskriminering.

Både adivasier og daliter er blant Indias mest marginaliserte grupper. Som urfolksgrupper møter adivasier også på andre utfordringer. Selv med beskyttelse i lovverket, er det ikke alle grupper som blir beskyttet av loven eller kan motta velferdsgoder.

– I sentral-India bor det svært mange adivasier. Dette er mineralrike områder, der lokalbefolkningen ofte blir ofre for tvangsflytting på grunn av gruveaktivitet. Det er en svært kompleks sak, for eksempel i delstaten Chattisgarh, der adivasi-befolkningen kommer imellom den større konflikten mellom staten og væpna revolusjonære grupperforteller Singh, som også er programrådgiver for India i Menneskerettighetsfondet.

Moderne slaveri går i arv fra arbeidsgiver til arbeidsgiver

– Noen arbeidere blir utsatt for moderne slavearbeid, da disse har gjeld som går i arv fra den ene arbeidsgiveren til den neste. Mange arbeidere som rammes av dette utsettes for en rekke menneskerettighetsbrudd, forteller Maya Singh.

Under coronapandemien var vi også vitne til en utvanning og innskrenking av arbeidsrettigheter. I 2020 gikk hele landet inn i en fullstendig lockdown. Dette påvirket i stor grad indisk økonomi, som sårt fikk behov for investeringer. Det førte det til at landet ville gjøre det lettere for investorene og endret på arbeidslover– noe som videre førte til negative konsekvenser for arbeidernes arbeidsrettigheter

Økende polarisering og diskriminering i India

Endringene i arbeidsektoren henger også sammen med den globale politiske utviklingen. Når India er et av verdens største økonomier, betyr det også at behoved for økt arbeidskraft kan gå ut over rettighetene til arbeiderne. Menneskerettighetsorganisasjoner verden over ser at det er en tydelig trend med økende polarisering og diskriminering i landet.

– Hva bør norske bedrifter som handler med India gjøre for å takle disse utfordringene?

– Først og fremst må norske bedrifter anerkjenne at kastediskriminering kan forekomme, og deretter ta en aktiv vurdering om man skal handle med det som  er «høyrisikosektorer» for diskriminering og utnytting av sårbare arbeidere. Man kan være ganske sikker på at kastediskriminering skjer i næringskjeden, når man handler med India, sier Maya Singh

– Kan man bruke åpenhetsloven som verktøy for å få bedre oversikt over hvem man skal handle med?

– Med bruk av åpenhetsloven vil det bli lettere for bedrifter å få kontroll over sine næringskjeder, og gjøre aktsomhetsvurderinger som vil si noe om hvorvidt arbeidstakere blir utnyttet i næringskjeden, sier Singh.

Det finnes også ressurser norske bedrifter kan bruke i møte med indisk næringsliv. Et av disse er guiden Caste in Global Supply Chains, utviklet av ETI og Dalit Solidarity Network UK. Før man velger å inngå samarbeid kan bedrifter også kontakte lokale organisasjoner og fagforeninger, for å danne seg et informert bilde. For kastediskriminering er der, og den vil ikke forsvinne med det første.

Ny handelsavtale med strenge standarder

Den nye handelsavtalen mellom Norge og India inkluderer bestemmelser om at alle investeringer må etterleve standarder om menneskerettighetsprinsipper.

– Dette er et steg i riktig retning for ansvarlig næringsliv. Slike avtaler med strenge standarder gjør at det i fremtiden blir vanskeligere å handle med land der det er stor sjanse for at menneskerettighetsbrudd skjer.

4 steg for å redusere risikoen for brudd på menneskerettigheter i leverandørkjeden

1. Vurder risiko (kaste er en salient risk)

• Søk kunnskap
• Kartlegg leverandørkjeden

2. Identifiser ansvar, handlingsrom og tiltak 

• Dialog med leverandører, kontraktspartnere
• Samarbeid med dalit-organisasjoner, daliters fagforeninger

3. Innfør tiltak

• Reduser risiko og innfør klagemekanismer

4. Monitorér

• Offentliggjør strategier og tiltak mot kastediskriminering

Kilde: Base Code Guidance: Caste in Global Supply Chains

---

Hva er Det Norske Solidaritetsnettverket?

Det Norske Dalit Solidaritetsnettverket (DSN), er medlem av Etisk handel Norge. DSN består av 12 norske organisasjoner som jobber med kasteproblematikk globalt. De er opptatt av å fjerne diskriminering basert på kaste eller opphav, og har som mål å koble grasrotbevegelser med internasjonale apparater for å synliggjøre og løse problemet med diskriminering.

---

Hva er en dalit og en adivasi?

• Daliter også kalt kasteløse, er født på bunnen av den indiske sosiale rangstigen. De opplever høy grad av diskriminering.
• Dalit betyr «knust» eller «undertrykt». Det er et ord dalitene har gitt seg selv for å betegne uretten som er gjort mot dem.

• Daliter og adivasier ikke er homogene grupper, men har ulike levekår fra delstat til delstat over hele India. I India utgjør daliter 16% av befolkningen, mens adivasier utgjør 8%. Gruppene er i grunnloven beskyttet gjennom begrep som ‘scheduled castes’ og ‘scheduled tribes’. På papiret er altså deres utfordringer og rettigheter godt anerkjent. I praksis er saken en annen.

• Adivasi er en betegnelse på den gruppe mennesker som hevder å være Indias urfolk. Historisk sett har adivasier møtt utfordringer knyttet til marginalisering, diskriminering og tap av landrettigheter. Religiøse minoriteter betegnes også som Adivasi og blir diskriminert, for eksempel muslimer og kristne i India, eller hinduer og kristne i Pakistan.

Hva er kastediskriminering?

• Massive brudd på sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter
• Kastesystemer deler mennesker inn i hierarkiske sosiale grupper, eller kaster
• Kjennetegnes av «Urørbarhet» -daliter oppfattes som urene og blir derfor fysisk adskilt fra andre
• Gjennomsyrer samfunn i Sør-Asia, men ofte usynlig for utlendinger

Kaste og arbeidsliv

• Yrke tradisjonelt knyttet til kaste
• Daliter har ofte tunge og ofte farlige jobber, med lav status
• Slaveri og tvangsarbeid er relativt utbredt f.eks. i India og Pakistan
• Daliter og andre minoriteter utgjør 90% av mennesker i tvangsarbeid i India (Anti-Slavery International).

Kaste i globale leverandørkjeder

• Utgjør en stor risiko i næringsvirksomhet med India
• Utnyttelse i leverandørkjeden (slaveri, tvangsarbeid, diskriminering, utestengelse fra fagforeninger)
• Indirekte (eks. bruk av utnyttet arbeidskraft i uformelle tjenester)
• Er norske bedrifters etiske retningslinjer kasteblind?
• Kunnskap reduserer risiko

Etter 10 år med forfølgelse og fengsling er professor og menneskerettighetsaktivist G.N Saibaba nå frikjent. Hans kamp for rettighetene til Daliter og Adivasier i India fortsetter.

Gokarakonda Naga Saibaba ble i 2014 arrestert, og i 2017 dømt til livstid i fengsel under Indias antiterrorlov. Tirsdag 5. mars konkluderte Bombay High Court med at anklagene mot Saibaba var ugyldige, og anerkjente at det har skjedd feil i rettsvesenet. Aaker Patel, leder i Amnesty India, sier frikjennelsen av Saibaba viser at “rettferdigheten har seiret over lengre undertrykkelse”.

Professor, aktivist og poet i rullestol

Saibaba er både professor, aktivist og poet. Han lider også av funksjonsnedsettelse forårsaket av en ryggmargsykdom og polio, og sitter derfor i rullestol. Årene i fengsel har i stor grad forverret hans helsetilstand, uten at han har fått den medisinske behandlingen han har rett på. Den situasjonen Saibaba har vært gjennom vitner om de større utfordringene knyttet til politisk aktivisme, akademisk frihet og behandlingen av personer med funksjonsnedsettelser i det indiske rettssystemet.

Saibaba lider av funksjonsnedsettelse forårsaket av en ryggmargsykdom og polio, og sitter derfor i rullestol. Saibaba blei løslatt, 7. mars da dette bildet ble tatt. Foto: Vasantha Kumari

Saibabas kamp for Daliter og Adivasiers rettigheter

Saibabas arbeid har særlig fokusert på å fremme sosial rettferdighet og menneskerettigheter, spesielt i mineralrike områder i sentrale India der Daliter og Adivasier opplever diskriminering og vold fra regjeringen.

I 2014 ble han arrestert med anklager om tilknytning til maoistiske nettverk. Mer spesifikt inneholdt siktelsen ulovlige aktiviteter, sammensvergelse, og å være medlem av en terrorgruppe eller organisasjon.

Bevisene i retten var basert på fotografi, dokumenter og videoer som politiet hevder de fant i Saibabas hjem. Amnesty International mener anklagene mot Saibaba ble fabrikkert, og at rettssaken ikke oppfylte internasjonale standarder for rettferdig rettergang.