I strategiperioden 2020-2024 setter Etisk handel Norge søkelys på tre miljøfelter: klima, vann og kjemikalier. Det er en målsetting at våre medlemmer blant annet har bedret vannforvaltning i sine leverandørkjeder i løpet av strategiperioden.
I løpet av året vil Etisk handel Norge løfte frem vann som en viktig miljøfaktor som kan påvirke medlemmers risikobilde. Vi vil jobbe for å øke kompetanse og få mer innsikt i miljøutfordringer knyttet til vann, sammen med våre medlemmer. Vann er en viktig innsatsfaktor i mange produksjonsprosesser, men også en viktig del av naturmiljøet og viktig for mennesker. Klimaendringer påvirker vannressurser og vannsykluser mange steder i verden, også i områder som er viktige produksjonsområder for Etisk handel Norges medlemmer. Et aktsomt forhold til vannforvaltning og vannsituasjonen i risikoområder kan derfor være viktig for ansvarlig forretningsdrift.
Kartlegge medlemmers vannrisiko
I 2022 gjennomførte sekretariatet en undersøkelse av medlemmenes arbeid med klima og klimautslipp i egen virksomhet og i leverandørkjeden. Undersøkelsen viste at svært mange av de som har satt seg klimamål også jobber med klimautslipp i leverandørkjeden. I løpet av første halvår 2023 vil Etisk handel Norge gjennomføre en kartlegging innenfor temaet vann for å få et bilde av hvilke av våre medlemmer som har leverandørkjeder i områder med vannrisiko og hvilke tiltak medlemmene i dag gjennomfører. Kartleggingen vil i første rekke basere seg på informasjon medlemmene publiserer i den årlige rapporten og som vi allerede har samlet inn. Har du spesielle tema du mener vi bør se ekstra på i undersøkelsen, hører vi gjerne fra deg.
Tilgang til nok og trygt vann er en menneskerett. Utslipp til vann kan også påvirke tilgang og kvalitet for andre brukere. Illustrasjonsbilde iStock.
Klima, vann og kjemikaler
I strategiperioden 2020-2024 setter Etisk handel Norge søkelys på tre miljøfelter: klima, vann og kjemikalier. Det er en målsetting at våre medlemmer har bedret vannforvaltning i sine leverandørkjeder i løpet av strategiperioden. Vi begynner derfor et kartleggingsarbeid nå for å legge baseline og for å tilpasse sekretariatets oppfølging og rådgivning. På samme måte som i annet arbeid legger vi aktsomhetsmetodikken til grunn og vil derfor først ha søkelys på områder med stor risiko.
Kamp om vannressurser
Kamp om vannressurser kan også være en økonomisk risiko og tilgang til vann en viktig forutsetning for drift. Når konkurransen om vann tilspisser seg vil ofte naturmiljøet kunne bli skadelidende, og tilstrekkelig trygt vann kan bli vanskeligere tilgjengelig for mennesker. Men stort vannforbruk og vannrisiko er ikke nødvendigvis sidestilte størrelser. En risikotilnærming kan derfor være fornuftig når vurdering av konsekvenser for menneskerettigheter eller miljø skal gjøres.
Jordbrukssektoren er storforbruker av vann. Hvilke tiltak kan gjøres for at bøndene i leverandørkjeden ikke går tom for vann? Illustrasjonsbilde iStock.
Del dine innspill med oss
Landbruksproduksjon er en kjent storforbruker av vannressurser. Tekstilproduksjon er også en industri som bruker mye vann i deler av produksjonen. Annen industri, utvinning og foredling kan også stå for store uttak av vannressurser. En rekke av våre medlemmer har oppmerksomhet rettet mot denne risikoen og ulike tiltak på plass allerede. Et første steg for Etisk handel Norge her vil derfor være å samle inn informasjon for å finne ut hvordan oppfølging kan styrkes og hvordan vi kan styrke innsatsen i fellesskap!
Kontakt gjerne ansvarlig for kartleggingen Jonas Holmqvist jonas@etiskhandel.no om du har innspill.
Nest etter Kina, handler våre medlemmer mest fra India utenfor Europa. Men i verdens største demokrati er det også overhengende fare for å bryte menneskerettighetene i leverandørkjeden. Bør norsk næringsliv slutte å handle med India for å ha sitt på det tørre?
– Nei, sier Ann Ollestad, tidligere ambassadør i både India og Myanmar, samt generalkonsul i Mumbai og nå rådgiver i UD.
– Vi kan ikke boikotte India. Norsk eksport til India har tredoblet seg de siste par årene. Som myndighet og ambassade må vi jobbe tett med den delen av norsk næringsliv som har forbindelse med India, sier Ollestad.
Guro Almås, koordinator for Det norske dalit-solidaritetsnettverk, tidligere ambassadør i India og Myanmar Ann Ollestad og Guro Samuelsen ved MF vitenskapelige høyskole, er enige om at vi må fortsette å handle med India under seminaret «Må vi slutte å handle med India?», som Etisk handel Norge nylig arrangerte.
180 millioner mennesker diskrimineres i India
I India diskrimineres 180 millioner mennesker ut fra sin kaste. 75% av arbeidsmarkedet er i uformell sektor. Klarer vi å handle med India uten å bryte deres rettigheter? Det var temaet da Etisk handel Norge nylig holdt seminar om farene man skal være oppmerksom på når man handler med India.
– Åpenhetsloven pålegger norske virksomheter å respektere menneskerettighetene, men hvordan gjøres det i en indisk kontekst? Det er sjelden to streker under svaret, sier Ollestad. Derfor er det stort behov for tett kontakt mellom myndighet og næringsliv som engasjerer seg i landet. Den nye åpenhetsloven pålegger næringslivet å utføre aktsomhetsvurderinger.
– Det er næringslivets eget ansvar å opptre ansvarlig. Utestasjonene kan bistå med landkompetanse, kunnskap om rammebetingelser og kulturforståelse. Det er mitt hovedinntrykk at norske selskaper opptrer ansvarlig og at ansvarlig drift er et konkurransefortrinn i et veldig kompetitivt marked, sier Ann Ollestad.
Norsk næringsliv må ha kunnskap nok til å bekjempe kastediskriminering
India er et mangfoldig og sammensatt land som står overfor en rekke utfordringer og muligheter. Menneskerettighets-situasjonen gjenspeiler landets størrelse, kompleksitet og svært varierte utviklingsnivå.
– Kastediskriminering er utbredt og det er svært vanskelig å drive noen slags virksomhet i land i Sør-Asia uten direkte eller indirekte å utnytte dalit-arbeidernes stilling. Derfor må ansvarlige selskaper adressere kastediskrimineringen eksplisitt i sin policy og i avtaler med leverandører. Har man ikke kunnskap om kaste så er det veldig sannsynlig at man bidrar til tvangsarbeid. Ansvarlige selskaper må være klar over disse utfordringene, sier Guro Almås fra Det norske dalit-solidaritetsnettverket, som også er seniorrådgiver for internasjonale spørsmål i Den norske kirke.
75% av arbeidsmarkedet er i uformell sektor. Klarer vi å handle med India uten at det forekommer brudd på arbeidernes rettigheter?
Store muligheter for norsk næringsliv i India
– Det er imidlertid store muligheter for næringslivet som hensyntar ansvarlig drift. Min erfaring er at indiske myndigheter ønsker samarbeid med utenlandske selskaper som vektlegger bærekraftsmålene, klima, miljø og arbeiderrettigheter i sine forretningsstrategier. India er opptatt av internasjonalt omdømme. Det må vi bygge videre på. India inntar en stadig viktigere internasjonal rolle. Det er store muligheter for å skape positiv endring for næringsaktører som tar kaste på alvor, sier Guro Almås, og får støtte av Ann Ollestad.
Ollestad fremhevet det årelange samarbeidet med India som bygger på gjensidighet og likeverd.
– Det skal være rom for uenighet og problemløsning. Vi har et bredt og godt samarbeid som favner myndighetskontakt, sivile samfunnsorganisasjoner, forskning og høyere utdanning. Vi trenger mer kompetanse i Norge – særlig blant de unge.
– India er et samfunn det er lett å kritisere og verdens snart mest folkerike land må vi lære mer om for å nyansere debatten. India vil med stor sannsynlighet innta en mye viktigere rolle internasjonalt i årene som kommer. Landet er nøkkel til å løse internasjonale utfordringer – inkludert klimakrisen, mener Ann Ollestad.
– Fremtidens vekst vil med all sannsynlighet i første rekke være i Asia som representerer store markeder med en raskt voksende middelklasse. Vi må inkludere de fremvoksende økonomier som India er en del av, forteller den tidligere ambassadøren i landet.
Varner ble lurt i India
Varner har rundt 8% av produksjonen sin i India og har fått merke at det ikke er enkelt å gjøre alt riktig i et så sammensatt land.
– India er antakeligvis vårt mest komplekse produksjonsmarked. Landet har for eksempel et svært komplisert lønnssystem, hvor det er opp mot 2000 jobbkategorier og 400 arbeidskategorier med ulike lønnsnivåer. I tillegg vil lønnsnivå settes ulikt avhengig av hvor i India du er, forteller Vegard Krohn Neverlien som er CSR Manager i Varner.
– Før 2011 jobbet vi i stor grad tillitsbasert med leverandører i India, og benyttet i utstrakt grad agenter. Vi gjorde tidvise besøk i produksjonen og gjennomførte revisjoner, men det egnet seg ikke. Vi ble lurt om hvor produksjonen foregikk og hvem som jobbet der. Vi ble også lurt når det gjaldt det som ble fremstilt om arbeidsvilkår og miljø.
I 2011 åpnet Varner sitt eget kontor i India, for å kunne få bedre kontroll på produksjonen. Siden har Varner også redusert antall leverandører kraftig for å kunne påvirke i større grad. Hva er Varners råd til norske virksomheter som vil handle med India?
– Sett deg inn i lokale forhold der du har nedslagsfelt ditt. Det er veldig store geografiske forskjeller. Migrasjon mellom stater i India er økende, spesielt fra Nord til Sør. Migrantene har gjerne en annen kultur og språk og kan være et lett offer for utnytting og diskriminering. Vi må være ute på disse fabrikkene på daglig basis og snakke med arbeidstakere, arbeidstakerrepresentanter, og ledelse. Det er også viktig å samarbeide med ekspertise i India som har kompetanse knyttet til arbeidsvilkår i de ulike delene av landet, forteller Krohn Neverlien.
I samarbeid med en lokal organisasjon og andre selskaper, har Varner satt opp en rekke ressurssentre i Tamil Nadu hvor arbeidstakere og migrantarbeidere kan komme å få hjelp, opplæring, og for å sette frem klager knyttet til arbeidsvilkår på sin arbeidsplass.
– Vår erfaring er at det er krevende å jobbe med kaste-problematikk, og vi opplever at det er få som sitter med de konkrete og praktiske løsningene, selv blant dem som jobber med ulike datlitt-nettverk. Her er det nok en stor fordel å jobbe sammen om felles og strukturelle utfordringer, sier Krohn Neverlien.
En arbeider på jobb i en av Indias mange tekstil-fabrikker. Landet har et svært komplisert lønnssystem, hvor det er opp mot 2000 jobbkategorier og 400 arbeidskategorier med ulike lønnsnivåer. I tillegg vil lønnsnivå settes ulikt avhengig av hvor i India du er, forteller Vegard Krohn Neverlien som er CSR Manager i Varner.
Rekordstor valgdeltakelse
– Det er store systematiske forskjeller regionalt og mellom ulike grupper, basert på religion og kaste, sier Guro Samuelsen ved MF vitenskapelig høyskole. Hun har forsket på hindunasjonalismen i India og forteller om rekordoppslutning ved forrige valg hvor hele 67% fant veien til stemmeurnene.
– Det er høyere enn valgdeltakelsen både i USA og i Norge. Det som skiller valget i India fra de fleste andre demokratier, er at det er høyere stemmeandel blant fattige, blant kvinner og på landsbygda, enn blant høyerestående kaster.
India har vært gjennom en positiv utvikling med økonomisk vekst. Men lavkaster, kristne og muslimer ble ikke med på veksten, og den økonomiske ulikheten er stor og voksende. Derfor ble det en demokratisk revolusjon da disse folkegruppene gikk til valgurnene.
– Lavkaster og daliter fikk egne kvoterte plasser i politiske organer, høyere utdanning og i ansettelser i det offentlige. Det førte til en motmobilisering med demonstrasjoner og høylytte protester blant høyere kaster som ser på lavkastene som en trussel.
Utvikling mot en hindunasjonalistisk stat
India under statsminister Narendra Modi og hans parti BJP har tatt tydelig steg mot at India skal være en hindustat.
– Religionen har blitt politisert og majoritetene får mer makt på bekostning av minoritetene. Siden 2019 har det blitt ytterligere forverringer. Den hindunasjonalistiske ideologien blir i økende grad statens ideologi, med hindunasjonalistisk lovgivning og angrep på minoriteters rettigheter. I tillegg har ytringsrommet og pressefriheten blitt innskrenket under Modi, og staten bruker anti-terrorlovgivning mot aktivister og kritikere, forteller Samuelsen.
India har vært gjennom en positiv utvikling med økonomisk vekst. Men lavkaster, kristne og muslimer ble ikke med på veksten, og den økonomiske ulikheten er stor og voksende.
Råd til bedrifter som handler med India:
Næringslivet spiller en viktig rolle for å styrke demokrati i India.
Søk etter å etablere et veldig godt og bredt samarbeid.
Lag mange rom for å takle ulike kriser.
Kom tidlig inn i prosesser.
Sett deg godt inn i lokale forhold der du har nedslagsfelt i.
4 steg for å redusere risikoen for brudd på menneskerettigheter i leverandørkjeden
1.Vurder risiko (kaste er en salient risk)
Søk kunnskap
Kartlegg leverandørkjeden
2.Identifiser ansvar, handlingsrom og tiltak
Dialog med leverandører, kontraktspartnere
Samarbeid med dalit-organisasjoner, daliters fagforeninger
Innfør tiltak
Reduser risiko og innfør klagemekanismer
4.Monitorér
Offentliggjør strategier og tiltak mot kastediskriminering
Kilde: Base Code Guidance: Caste in Global Supply Chains
Hvem er dalitene?
Dalit betyr «knust» eller «undertrykt». Det er et ord dalitene har gitt seg selv for å betegne uretten som er gjort mot dem
Dalitene ble tidligere kalt «kasteløse» eller «urørbare»
Dalitene utgjorde 16,6 prosent av Indias befolkning i 2011
260 millioner mennesker i verden er daliter
Hva er kastediskriminering?
Massive brudd på sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter
Kastesystemer deler mennesker inn i hierarkiske sosiale grupper, eller kaster
Kjennetegnes av «Urørbarhet» -daliter oppfattes som urene og blir derfor fysisk adskilt fra andre
Gjennomsyrer samfunn i Sør-Asia, men ofte usynlig for utlendinger
Kaste og arbeidsliv
Yrke tradisjonelt knyttet til kaste
Daliter har ofte tunge og ofte farlige jobber, med lav status
Slaveri og tvangsarbeid er relativt utbredt f.eks. i India og Pakistan
Daliter og andre minoriteter utgjør 90% av mennesker i tvangsarbeid i India (Anti-Slavery International).
Kaste i globale leverandørkjeder
Utgjør en stor risiko i næringsvirksomhet med India
Utnyttelse i leverandørkjeden (slaveri, tvangsarbeid, diskriminering, utestengelse fra fagforeninger)
Indirekte (eks. bruk av utnyttet arbeidskraft i uformelle tjenester)
Er norske bedrifters etiske retningslinjer kasteblind?
Kunnskap reduserer risiko
Kilde: Guro Almås, Seniorrådgiver internasjonale spørsmål, Den norske kirke, koordinator for Det norske dalit-solidaitetsnettverk.
Hvis din virksomhet skriver godt om de negative konsekvensene av deres aktiviteter som blir avdekket gjennom aktsomhetsvurderinger, er det ikke de virksomhetene vi i første omgang kommer etter. Skriver du at alt er velstand derimot, så blir vi mistenksomme, sa underdirektør i Forbrukertilsynet Christoffer Bjørnum da Etisk handel Norge inviterte til seminaret Åpenhetsloven – venn eller fiende?
Daglig leder i Etisk handel Norge, Heidi Furustøl i spørrerunden med underdirektør Christoffer Bjørnum i Forbrukertilsynet.
Åpenhetsloven krevde ny avdeling og kompetanse
Forbrukertilsynet fikk åpenhetsloven i fanget i desember 2021, da det ble bestemt at det var Forbrukertilsynet som skulle sørge for at nærmere 9000 norske virksomheter skulle utføre aktsomhetsvurderinger for å avdekke kritikkverdige forhold i egen virksomhet og i leverandørkjeden.
– Hovedarbeidsmetoden vår er å veilede, og vi ønsker å gjøre det enkelt for virksomhetene å følge loven, sa Bjørnum da han møtte medlemmer i Etisk handel Norge.
Forbrukertilsynet har bygget stein på stein
Ni nyansettelser, hvor de fleste var jurister måtte til for å kunne håndtere den nye loven.
– Selv om vi hadde tilsynsmetodikken i bunn fra før, så var dette et nytt felt vi måtte lære oss veldig raskt. Vi har brukt mye tid på å forstå loven og på juridiske utredninger. Vi har bygget stein på stein, på hvordan skal vi svare på de mange spørsmålene som har kommet og har brukt tid på å skrive veiledningstekster på nettet og ha veiledningsmøter. Vår veiledning må favne vidt slik at vi når både store konsern, og mindre virksomheter som er mer fremmed for arbeid med aktsomhetsvurderinger.
Forbrukertilsynet har bygget opp en ny avdeling med ni ansatte, de fleste jurister, for å ta seg av åpenhetsloven. Her representert ved juridisk rådgiver Eline Andervik og seniorrådgiver Gro Valen Simonsen.
Klager blir grundig vurdert
Du kan sende inn en klage eller tips til Forbrukertilsynet dersom du mener en virksomhet bryter åpenhetsloven. Forbukertilsynet har så langt mottatt 22 klager, noe som ifølge Bjørnum ikke er veldig mange. Men det er desto mer arbeid når det kommer klager.
Behandling av klager er én av flere arbeidsmetoder. Vår hovedarbeidsmetode er veiledning. Vi benytter også dialog i behandlingen av klagesaker.
Forbrukertilsynet er ikke forpliktet til å realitetsbehandle alle klager vi mottar, men vi tar alltid en grundig vurdering.
– Vi ser på alle klager vi får inn, og gjør en vurdering basert på blant annet alvorlighetsgrad og om saken har stor prinsipiell betydning. Basert på denne vurderingen prioriterer vi hvilke saker vi følger opp, sier Christoffer Bjørnum.
Sakene vi har valgt å behandle er komplekse og har stor betydning for praksisutvikling på området.
– Vi har forståelse for at en virksomhet må foreta prioriteringer av arbeidet og tiltakene. Da må man skrive hvordan og hvorfor en prioriterer som en gjør. Det er en mangelvare i mange redegjørelser, sier underdirektøren.
Se to konkrete klager nederst i saken.
Veiledning prioriteres, sanksjoner er siste utvei
– Veiledning er hovedarbeidsmetoden. Men vi har også muligheter til å gi økonomiske sanksjoner på inntil fire prosent av den næringsdrivendes årsomsetning eller inntil 25 millioner kroner, sa Bjørnum.
– Er det bøter som skal til eller å veilede virksomhetene for at loven skal overholdes? Det vurderer vi fra sak til sak, men frem til nå har det vært veiledning. Vi har ikke ilagt bøter så langt, men vi er i gang med å sjekke om alle har offentliggjort sine redegjørelser. Det er et veldig varierende kunnskapsnivå hos virksomhetene som vi undersøker. Vi har valgt å undersøke veldig bredt, alle størrelser og i alle bransjer.
Forbrukertilsynets forventninger til virksomheter fem måneder etter første rapportering av loven, som var første 1. juli.
Aktsomhetsvurderinger skal også utføres nedstrøms
En annen del av åpenhetsloven som mange overser er at aktsomhetsvurderinger også gjelder nedstrøms, og ikke bare oppstrøms.
Nedstrømsaktivitet, eller etterfølgende ledd, er aktiviteter som ikke er en del av prosessen med å bearbeide et produkt eller tjeneste fra råvare til ferdig produkt. Dette kan eksempelvis være omsetning av det ferdige produktet eller tjenesten.
– En del av en virksomhets aktivitet vil være å vurdere hvilke kunder de skal selge til, hvilke investeringer de skal foreta og hvilke aktører de skal låne til. Alle disse er eksempler på etterfølgende ledd. Virksomheter plikter å aktsomhetsvurdere etterfølgende ledd i den grad virksomheten kan ha «forårsaket» eller «bidratt til» negativ påvirkning som følge av forholdet virksomheten har til det etterfølgende leddet, sier Bjørnum.
– Norge er blant landene som er først ute med lovregulering av ansvarlig næringsliv, og vi gjør oss alle erfaringer med arbeidet. Bygg stein på stein når dere arbeider med loven og benytt muligheten til å gi innspill ved ny revisjon av loven, oppfordrer underdirektøren i Forbruketilsynet.
VIRKE fikk mange spørsmål før 1.juli, så ble det stille
Anders Kittelsen, advokat i Virke fikk mange spørsmål, om åpenhetsloven før 1. juli, men så har det blitt stille. Etter 1. juli har de nesten ikke fått noen spørsmål.
– Jeg kan jo bare spekulere om hvorfor, men en forklaring kan kanskje være at mange ser på rapporteringsplikten som en foreløpig endestasjon, mener Kittelsen. Hvordan kan vi få bedriftene til å holde trykket oppe hele året? Jeg registrer også en misnøye blant våre medlemmer om at enda en rapport må lages. Selv om det ikke er misnøye med denne rapporten i seg selv, mener mange at det samlede reguleringstrykket begynner å bli høyt, sier Kittelsen.
– Når jeg leser virksomheters redegjørelse, er de veldig lite konkrete. De kan være fra en halv side til tolv sider. Mange skriver rapportene fordi man må, uten å reflektere over formålet med loven. Det er veldig få som er så konkrete at de skriver om tiltak til forbedringer de har bidratt med i leverandørkjeden. Jeg vil oppfordre virksomheter til å prøve å være førstemann til å kunne si at her har man bidratt til noe, sier advokat Kittelsen.
